Så var det jul igjen...

[Anonym bruker]

...og jeg gjør ikke annet enn å grue meg til særkullsbarna til min mann kommer. Utakknemlige og frekke....ufordragelige og urenslige!!! Er ikke annet enn ett storarbeid når de kommer. Føler at vi driver med rehabiliterings-hjem hver gang de kommer. Hadde vert godt å sluppet alle disse problemene i hvert fall i jula:((((

[nybakt mams]

Det går ikke an at du skal føle det slik i julen. Syns du skal snakke ordentlig med mannen din og forklare hvordan du har det og at du ikke klarer å nye julen fordi sånn og sånn. Skjønner godt du gruer deg, du kan ikke ha det sånn!

[Anonym bruker]

Hei,

 

Har det på samme måte som deg :-(

 

I år har jeg bestemt meg for å jobbe i romjulen, ettersom jeg ikke orker tanken på nok en 1. januar fullstendig utslitt.. (Utslitt av en tennåringsstedatter som er egoistisk og grinete) Da kan pappaen ta sin del av ansvaret..

 

Ikke tar stedatter hensyn til de små heller... Det er MEG, MEG, MEG!! Og moren forteller at vi prioriterer de små forran henne... Snakk om å lage problemer og styr for andre..

 

Mor og far har et svært turbulent forhold, og det tar snart knekken på meg. Sukk!

 

Særlig i julen hvor familien skal kose seg, angrer jeg bittert på at jeg valgte en mann med barn.. Gjør ikke saken enklere å ha fått en alkoholisert svigerfamilie med på kjøpet!!

 

ANGRER,ANGRER ,ANGRER, ANGRER, ANGRER... Selv og jeg er glad i mannen min og elsker barne mine over alt på jorden!

[Anonym bruker]

Kom inn i stua, og der lå hun i lenestolen, med bena oppetter og sparka på den nye lyse tapeten, som om det var det mest naturlige i hele verden!

Dette er bare et eksempel, jeg må stadig gå rundt å korrigere. Ikke spark på veggen, det kan bli merke, ikke legg i fra deg tyggisen på stolarmen, det blir klissete. Ikke sett galsset rett på ordet, det kan bli ring i lakken. Skal du flytte en stol så løft og ikke dra den, slik at en får riper i parketten.

Er det ikke lov å tenke litt selv når en snart er tenåring? Er ikke dette vanlig kunnskap blandt så store barn. Det er jo ikke slik at jeg ikke sier dette, maser føler jeg jo at jeg gjør, ved hvert eneste samvær.

Er så likegyldig, jeg blir sprø.