Samboeren min som er sykemeldt, har snudd døgnet...

[Anonym bruker]

Det er så utrolig slitsomt, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

 

Han er sykemeldt, og er jo egentlig et "nattmenneske" av natur. Det gjør meg ingenting at han sitter våken om natten, han lager frokost til barna når de våkner og gir meg et par timer ekstra om morgenen av den grunn. Men når han legger seg i åtte-nitiden syns jeg det hadde vært greit om han stod opp igjen til tre-fire ihvertfall når de kommer hjem, men det gjør han ikke. Han sover hele ettermiddagen også, og står ikke opp før de er lagt.

 

Jeg syns det er usunt, og ikke minst trist. Som i dag f.eks. har jeg prøvd å vekke ham en million ganger, han sier bare at jada, han skal stå opp, og så sover han videre. Jeg syns ikke det er greit at han sover på ettermiddagene når de er hjemme. Vi har jo aldri noe tid sammen..

 

Noe som har vært ute for samme problemstilling, som har råd til meg?

Jeg er jo omtrent alenemor, bortsett fra om morgenen. Jeg handler alene, har ordnet til jul alene, kjøpt de aller fleste julegavene alene osv. Jeg hater situasjonen, og vet ikke hva jeg skal gjøre med det:-(

[Gjest ->>-]

Er han sykmeldt for depresjon e.l? Han legger i hvert fall opp til å utvikle det om han ikke har annen sosial omgang enn frokost med familien.

 

Han er voksen. Han må ta seg sammen. Dere må snakke sammen.

[Anonym bruker]

Har dessverre ikke noen konkrete råd til deg, annet enn å gi klar beskjed om at dette ikke er en holdbar situasjon for deg i lengden. Ungene får jo nesten aldri sett ham, og dere får ingen kvalitetstid sammen.

 

Er han sykemeldt lenge? Og er det psykisk eller fysisk?

[Anonym bruker]

Han har vært sykemeldt i litt over et halvt år. Det begynte med ryggen som han fortsatt sliter med, men han har i tillegg slitt mye psykisk, og det er jeg klar over og har tatt hensyn til. Har vært "alenemor" rimelig lenge for å si det sånn. Men ett sted går grensen for meg også, og når vi omtrent aldri ser hverandre til tross for at vi bor i samme hus, syns jeg det er fryktelig trist. Kan ikke huske sist vi spiste middag sammen f.eks. Det er nesten sånn "once-in-a-lifetime".

 

Har tenkt å prate litt med ham når han våkner, men jeg er redd han blir sur på meg. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal legge det fram uten at han føler jeg "angriper" ham. Tenkte å si med en vanlig tone at jeg ikke syns det er greit at han sover om ettermiddagene når barna er hjemme, vet ikke akkurat hva annet jeg kan si enn å være rett frem.

 

HI.

[Anonym bruker]

Om han sliter med depresjoner oppi det hele så kan du f.eks be om å få bli med han til legen neste gang han skal dit. Kanskje lettere for dere å snakke sammen da.

[Anonym bruker]

Nei, du må være rett fram...Si at det ikke er ok for verken deg eller barna, og at du tror det blir verre og verre for ham å snu om rytmen, jo lenger tid det går. Si at du ikke ønsker å angripe ham, men han må jo se selv at det ikke er slik et familieliv skal være.

Har han problemer med psyken bør han søke hjelp for dette...

[Anonym bruker]

Takk for svar. Skal prøve å være så rolig og "ikke-angripende" som mulig, men nå har det hele blitt et problem og begynner å gå utover min psyke også, som igjen går utover barna...

 

HI

[Anonym bruker]

Om han er litt deprimert er vel ekstra tid til å tenke på verden det siste han trenger? (uten at jeg er noen fagperson her da....)

Synes du fortsatt kan kreve at han deltar i husarbeid og med barna, sånn er det å være foreldre (kan du fortelle ham).

 

Men åtte til fire kan han bruke tiden som han vil siden han er sykmeldt.

[Anonym bruker]

Det er veldig uheldig for ham å snu døgnet, det kan føre til depresjoner og andre psykiske problemer, som tidligere er nevnt her.

 

Snakk med ham om det.

[Anonym bruker]

HI her. Han har sovet siden kl. 09.00 imorges, våknet nå nettopp og har tatt med seg dynen og ligger nå på sofaen.. Han ble sur fordi jeg kom borti beina hans da jeg gikk forbi... Hvordan skal dette gå, sier jeg bare...:-(

 

HI