Min hverdag...

[Anonym bruker]

Dagen starter med at min sambo drar på jobb. Så står jeg og eldste opp , påkledning, medisinering (og fører bok) , frokost. Så tar jeg opp minste, skifter, kler på og evt. flaske. Så skal eldste leveres i barnehage.

Hjem. Jeg spiser frokost/formiddagsmat før minsten står opp. Kos og mat. Rydding, klesvask, oppvask., mating, klesskift og bleieskift.

Så gjøre klart til middag (evt. handle). Hente størsten

Hjem

Lage middag. Sambo kommer hjem. Han spiser sitt og går fra bordet.

Jeg spiser selv samtidig som jeg mater minsten og passer på at størsten får i seg.

Etterpå er det rydding, oppvask, skifte klær og bleie og sysselsetting av størsten. (spill, lese o.l)

Så er det barnetv, kos og kvelds. Kanskje minsten sover litt da.

Så er det kveldsstell og legging.

Sambo er ikke "tilstede"

Når størsten endelig er til ro er da minsten våken og skal ha sitt...

Kvelden kan bli lang og mor får lite tid til seg selv.

 

 

[Anonym bruker]

Trøst deg med at det blir lettere med tiden:)

 

Jeg har en hverdag ulik alle andre jeg kjenner, så jeg kan ikke si helt hva som er normalt og ikke.

[Anonym bruker]

Høres ut som om du trenger litt baller, slik at du kan sette litt krav på sambo.

 

Er anonym nå - for egentlig er jeg akkurat likedan selv, bare at jeg jobber.......

[Anonym bruker]

Høres ut som en drømmedag:=)

[Anonym bruker]

Helt ok, men er stresset innimellom og særlig siden eldste har behov som gjør at det kreves ekstra oppfølging, medisin, kosthold.....

Og sambo som ikke tar tak og ikke ser eller forstår hvorfor jeg også faktiske er sliten

[Anonym bruker]

Hvorfor gir dere ikke beskjed? Hadde vel aldri funnet meg i at samboer bare ble vartet opp uten å bidra... Nei, som man reder ligger man.

[Anonym bruker]

Jeg gir beskjed... gang på gang.....

Men det går ikke inn!!!

 

 

HI

[Anonym bruker]

Nei, for det får jo ingen konsekvenser... Du lærer folk hvordan de kan behandle deg.

[Anonym bruker]

Ingen konsekvenser ??

Nei... bare sure miner

Han har heller aldri stått opp med minsten (er over 6 mnd)

Tar lite initiativ til aktiviteter, er ikke futt i han

 

Konsekvensen er vel at jeg blir alene med to barn

(som begge har tafatte fedre)

 

[Gjest Filifjonka]

Det hjelper ikke å bli sur. Han vil heller ligge på sofaen selv om du er sur på ham, enn å gjøre ting han ikke ser poenget med. Du må sette krav, og du må gjennomføre dem.

 

Gi ham noen ansvarsområder som er hans. Og så lar du være å gjøre det for ham! (Velg noe som ikke blir livstruende for noen, slik som medisinering av barn.) Og uansett hva som skjer, ikke gjør det!

 

Slutt å gjøre noe som helst for ham. Ikke lag mat til ham, lag til deg selv og barna og spis før han kommer hjem. Ikke vask hans klær, ikke rydd hans rot. Hvis du ikke orker å se på det, så måk det evt sammen i et fjernt hjørne av huset. Før eller senere blir han sulten og tom for rene klær.

 

Bit tennene sammen og si til deg selv at du egentlig gjør ham en stor tjeneste ved å lære ham opp i livets realiteter. Og deg selv også.

 

[MrsMilla]

Kunne kanskje vært en idè å få faren mer med på banen for barnas skyld?

 

Selv ville jeg klikket om min mann gjorde det samme, men ser at forskjellige familier har forskjellige måter å gjøre ting på.

[Anonym bruker]

Eldste er mitt, har kun helgesamvær med far, så sambo er (skal være) den som er mest Tilstede

Men nei.......

 

Skal flytte

[Anonym bruker]

høres ut som vi er i samme båt. har 2 barn og han er visst mitt tredje!

 

Men han har jo alltid sluppet å gjøre noe som helst da han bodde hjemme hos mamman sin.. gårikke an å forandre sånne folk. pappa var akkuratt sånn han og.

[Figa]

Min mann var meget lat i begynnelsen av ekteskapet vårt. Men jeg satt ham på plass fra første stund. Den som lager middag slipper å ta oppvasken og å ta av bordet. Hvis jeg står opp med barna og kler dem er det han som legger dem. Han tar seg av alt det tunge arbeidet som å måke snø, klippe buskene, bære opp varer, mens jeg tar klesvasken.

 

Nå kunne jeg faktisk ha sittet som en av dere og sytt over hvor lat mannen min er. Jeg, som faktisk hadde et ganske dårlig utgangspunkt, har i dag den perfekte familiefar! Han trengte bare en liten klaps på pungen. Dere får forsøke med det samme og slutte å finne dere i slike tilværelser.

[Anonym bruker]

Min hverdag:

 

Opp klokka seks. Skifte bleie, kle på og gi medisin til eldste. Ta opp yngste, skifte bleie, kle på, amme. Dusje og ordne meg mens mann og eldste spiser frokost (jeg selv har ikke spist frokost på flere år). Halv åtte tar jeg med eldste og går til barnehagen. 30 min å gå. Så etter jeg meg på bussen til klokka kvart over åtte. Er på jobb til halv fem. Bussen hjem. Hente ungen i bhg. Skynde meg å handle inn det som trengs. Hjem, lage middag så raskt jeg kan. Spise. Sette i gang med kveldsstell, bading og amming. barna i seng klokka 7. Vaske or rydde hus fra 7-9. Fra ni til halv ti har jeg "fri", en halv time per dag. Fra halv ti til klokka to, jobbe med studiene. Klokka to, babyen skal ammes. Baby sovner igjen klokka fire. Legge meg, opp klokka seks, og sånn går no dagan.