Konflikter med jenta mi på 4 år...

[Gjest]

Er i en periode nå hvor jeg føler at jeg ikke når inn til jenta mi på snart 4 år. Det er litt vondt...Hun sier ofte at hun savner bestemor osv. og jeg føler at jeg ikke strekker til. Hun er ekstremt distree og jeg må fortelle henne MANGe ganger hva hun skal gjøre så hun ikke glemmer det. Og pga dette tøyer hun strikken ved å gjøre ting ekstra sakte og surrer og tøyser. Kjenner jeg begynner å miste litt motet. Ønsker jo ikke at vi skal få et forhold der vi ikke kan ha det koselig. Hun er også veldig flink til å få vilja si, og griner HØYT hvis noe går hennes vei. Hun er så utrolig dramatisk. Prøver å være konsekvent men det hjelper ikke at hun kjenner til reglene.... Jeg elsker henne men nå er jeg helt tom for hva jeg kan gjøre for å få tilbake den gamle og hyggelig tonen vi har hatt...

 

trenger å høre hvis flere er i samme situasjon og helst i samme aldersgruppe....

[*Lissi*]

Har en gutt som snart er 4 år, og du er ikke alene for å si det slik....

Her må det meste gjentas 100 ganger, og det er likevel ikke sikkert han gjør det:-)

Merker jeg ikke stresser så mye med det, for vet det går over, Har to eldre jenter på 10 og 12 år som også hadde en slik periode.

Min erfaring er iallfall at barn har slike perioder oppover oppveksten.

Vi er konsekvente, og prøver å gi klare beskjeder. Skriking prøver vi å overse.....selv om jeg avogtil må telle til 10, 100, 1000000 :-))

[Gjest]

Hvordan lløser man det hvis man må rekke barnehage og jobb. Det er særlig i slike situasjoner at jeg kjenner lunta blir kort. Men prøver jo å snakke henne til fornuft og forklare hvorfor hun må gjøre seg ferdig osv. Men uansett godt å høre at det er en periode. Da skal jeg prøve å slappe litt mer av ;o)

[erteposen + 4]

Mine gutter er surrete, distre, roter med beskjeder og er klumsete i 4-5 årsalderen - og her en dag las jeg en artikkel om at det er svært vanlig i denne alderen. Jeg tror det var finmotorikken som ikke følger etter kroppsveksten, slik de blir klumsete? Plutselig velter de glass igjen, og dulter borti det mest utrolige. Der stod også at fordi de lar seg så lett distrahere, så kan en ikke be de rydde rommet selv om alt har sine faste plass eller forvente at de kler på seg selv om klærne ligger der. En må ofte være tilstede og gi beskjed om sokker, stilongs osv. Min 5-åring bygger lego, uten å være vrang, med en gang jeg er ute av rommet.

 

Jeg finner litt trøst i det, og "problemene" med 5-åringen løses. En beskjed er mer enn nok, og jeg ammer i senga hans mens han rydder eller kler på seg.

 

Det med stahet og skrike seg til å få noe, er noe helt annet:) Der kan en nesten ikke fire.

[Tommage♀♂]

Åh, deilig å høre at det ikke bare er meg. Føler jeg alltid freser "Skynd deg nå da, vi har DÅRLIG TID!", selv om hun har fått beskjed om f.eks å kle seg for en halv time siden (og flere ganger etter det).

Hun er så treeeig, skal alltid "bare" først.

 

HERREGUD, det har hun sikkert etter meg! Jeg skal også "bare" først når hun vil at jeg skal leke med henne eller se hva hun tegner. Au da, AHA-opplevelse her...

Inngår herved en avtale med meg selv: jeg skal FØRST gjøre det hun vil ha meg til (innenfor rimelighetens grenser), deretter ta meg av trivielle ting i huset. Og jeg skal teller til 100 000 når jeg er i ferd med å sprekke. Og be til høyere makter om at det er en kortvarig, raskt forbigående periode.

[Plotten]

Du er langt i fra alene. Har lyst til å sette meg ned å skrike sånn som eldstemann her gjør noen ganger. Teller til både 20 og 30... hehe =) går mye i omvendt psykologi her i huset. Har vi dårlig tid om morran, så sier jeg bare : Du får IKKE lov å gå i gangen å kle på deg.. Du får IKKE lov å slå av tv osv osv.. Den som springer for harde livet og gjør det, er han =) Jeg prøver selvfølgelig å gi en vanlig beskjed først.. Men funker ikke det etter x antall gjentakelser, så bruker jeg den metoden!! Ellers så tror jeg det bare er en periode vi må igjennom med barna!! Hver alder har sin sjarm =P