I helgen fant jeg ut at jeg er gravid:)

[JeLa87]

Jeg og min mann hadde bestemt oss for å prøve å få barn, og regnet med at vi måtte prøve en del. Tok ut kobberspiralen for litt over en måned siden, og i helgen fant vi ut at vi skulle bli foreldre.

Det blir første gang for oss begge to:)

 

Har tatt 3 tester som alle viste posetiv, men det er fortsatt nesten for godt til å være sant;)

 

Min mor har en del spontanaborter bak seg, og jeg er ganske redd for det samme. Spesielt med tanke på at jeg tok meg 2 øl for ett par uker siden..

 

Er det noen andre enn meg her som er førstegangs gravide og som er både redd og glad på en å samme tid?

Og er det noen her som er i ca uke 5 som har begynt å fortelle det til nær familie?

Min mann vil veldig gjerne at foreldre skal få vite det, og selvfølgelig kan det være litt deilig å ha litt støtte, men jeg tenker på at jeg er så tidlig i svangerskapet ennå.

Hva mener dere?

[Mammahjertet <3]

Gratulerer så mye!

 

Jeg også har mange følelser på en gang. Jeg har foreløpig ikke følt meg redd, for jeg tenker slik at hvis det er meningen jeg skal bære fram dette barnet så skjer det. Og hvis noe går "galt" så er det på grunn av at fosteret ikke er levedyktig. Og slikt skjer dessverre. Jeg har en følelse for at dette skal gå bra. Fosteret får det i hvert fall ikke noe bedre av at mamma går og bekymrer seg. Selv om av-knappen for bekymring er vanskelig å finne

 

Jeg er ca 9 uker på vei nå og har visst om graviditeten en måneds tid. Første ukene følte jeg meg kjemperar og utenfor. Det var så rart alt som foregikk i kroppen og alle hormoner og symptomer som kom. Hev meg over alt som var av stoff rundt graviditet.

 

Nå en måned etter har jeg roet meg litt og har øyeblikk der jeg glemmer at jeg er gravid. Det er litt deilig på en måte. For jeg må jo være meg også og ikke bare "den gravide" hvis du forstår

 

Jeg skal fortelle familien min de gode nyhetene på julaften tenkte jeg.

 

Lykke til på ferden din!