Hvor mye er det akseptabelt å drikke?

[Anonym bruker]

Hei dere!

 

Jeg trenger litt råd. Min mann og jeg er svært uenige når det gjelder hvor mye som er akseptabelt å drikke når man er alene med vår datter på 4 måneder. Jeg mener grensen bør gå ved 2-3 øl. Nå i helgen var jeg på jentejulebord og han var hjemme med henne. Han inntok da mellom kl syv og kl to 3 øl, 3-4 glass rødvin og to akevitt. Jeg mener at dette er altfor mye når man har ansvaret for et så lite barn. Han er uenig.

 

Hva mener dere?

[Anonym bruker]

Er det strengt tatt nødvendig å drikke idet hele tatt?

Jeg mener, det virker som dere bytter på å ha henne, og da går det vel an å holde seg edru en helg...?

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men 2 øl, 1 flaske vin og 2 akevitt på 7 timer, når han sitter hjemme "alene" en lørdagskveld??

 

Jeg hadde hatt problemer med en samboer som hadde drukket så mye - uavhengig om han hadde vært alene med barnet eller ikke. Dette er jo fyll og ikke kos! Og det at han var alene hjemme med en liten baby gjør jo ikke saken noe bedre.

 

Er dette vanlig alkoholinntak for mannen din en lørdagskveld eller ikke? Om han ikke allerede nå har et alkoholproblem nå, så virker det litt som om han kan utvikle det på sikt...?

 

Ønsker deg uansett lykke til videre - og håper dere får en julefeiring uten fyll....

 

 

 

[Anonym bruker]

Det kommer vel an på hvor mye han tåler. Blir han full? Noen kan jo drikke ganske mye uten at de blir påvirket i større grad.

[weh85]

Vet du, dette synes jeg er ganske allvorlig for barnet ditt.

Ingen hadde fått lov til å bære min baby med så mye innabords.

Jeg synes rett og slett ikke du kan la ham være alene en hel hveld flere ganger med barnet hvis dette kan skje igjen. Dette kan vel ikke være godt for deg heller?

[Anonym bruker]

Hei, HI her!

 

Takk for alle svar.

 

Vi har nå kommet dit at jeg har måttet stille et ultimatum. Jeg nekter å dra bort med mindre han lover å begrense alkoholinntaket. Dvs. at han ikke får drikke mer enn 2 øl. Han er meget sint over min avgjørelse, og har ingen forståelse for at jeg gjør det slik. Han sier at jeg ikke stoler på hans dømmekraft og at jeg oppfører meg respektløst ovenfor han. Jeg er ganske fortvilet over hele situasjonen. Likevel føler jeg at jeg ikke har noe valg. Han hadde lovet å ikke drikke for mye på lørdag, (ettersom han har gjort dette tidligere) men han brøt avtalen.

 

For meg kommer hele denne problematikken som lyn fra klar himmel. Jeg hadde aldri trodd at dette skulle bli en problemstilling. Han har aldri hatt et alkoholproblem, og jeg tror ikke dette er tilfellet heller. Problemet ligger mer i at han overvurderer sin kapasitet og sin vurderingsevne når han drikker. Han vil ikke innse at sansene svekkes, og at han ikke er like observant. Det er ganske dårlig stemning i hjemmet.

 

Noen som har noen råd? Jeg har prøvd å vise han denne tråden, men da hevder han bare at de som skriver inn ikke har et nyansert syn på saken.

 

HI

 

[bella1980]

Det er jo sant at du ikke stoler på hans dømmekraft, men det er jo nettopp det som er poenget med folk som drikker da... at dømmekraften reduseres. Han har ikke det beste argumentet der. Selvfølgelig er dette altfor mye i forhold til å ha ansvaret for et lite barn alene. Tenker han f.eks. på hvordan det ville sett ut om noe helt uforutsett skulle skjedd og han skulle dratt på legevakten med barnet, såpass bedugget?

 

Det kan jo hende at han ser det litt annerledes etter en stund. At han innser at du har et poeng når han ikke er så sint og såret lenger. Dette er jo en viktig sak ikke bare i forhold til barnet, men i forhold til ham selv også. Selv om han ikke har noe alkoholproblem nå, så er jo dette risiko-oppførsel, og hvis han fortsetter med det alkoholinntaket i lengden, så vil han nok lett utvikle et alkoholproblem.

 

Selv har jeg vært alenemor i mange år, og for min del har det å være hjemme alene med min datter rett og slett utelukket drikking. Sjeldne ganger har jeg tatt meg en boks cider mens barnet mitt har vært hjemme, men de gangene kan nok telles på en hånd.

[weh85]

Hei, jeg synes det er fint at du har gitt ham et ultimatum. Jeg håper at du er sterk og står på ditt i denne saken.

Siden det ikke hjalp å vise ham denne tråden, så synes jeg at du skal spørre helsesøsteren på helsestasjonen hvor mye hun synes at det er forsvarlig å drikke når man er alene med barn. Ha på høyttaleren når du ringer så mannen din kan høre. kanskje han har mer tillit til henne.

Men pass på at han skjønner at du ikke gjør dette for å henge ham ut, da. Si at du syenes det er lurt å høre hva noen andre synes så dere kanskje kan bli enige.

[Anonym bruker]

Hei HI,

 

Og takk for oppdateringen!!

 

Jeg må bare si at jeg synes at han oppfører seg temmelig spesielt. Han velger jo nærmest alkoholen foran familien (og familiens sikkerhet), og om han ikke har hatt et alkoholproblem tidligere, er han jo nødt til å være i en eller annen risikosone nå!!??!!

 

Jeg synes han drikker en vanvittig mengde alkohol til å sitte hjemme alene sammen med et lite barn, og jeg blir skremt av at han blir så sint på deg! Jeg tolker sinnet hans som en skikkelig forsvarsmekanisme, og det er skummelt!

 

Jeg synes det er flott at du har vært såpass tøff mot ham, og jeg er glad for at barnet i det minste har en ansvarlig mor. Ikke la alkohol ødelegge verken deg eller barnet ditt - ingen mann er verdt det!!!!

 

Stor klem fra meg

:-)

[-Hengebuksvinet-]

Da jeg fikk min første, viste det seg at faren var en stor guttunge. Jeg var nok naiv, spesielt siden han var så flink til å fortelle meg at han hadde kontroll. Han var 10 år eldre enn meg, og påsto at han hadde mer livserfaring og bedre dømmekraft enn meg. Jeg var klar over at han tok en øl av og tilnår han var alene med gutten, men han var flink til å snakke for seg.

 

En kveld jeg kom hjem fra jobb, hørte jeg hylene til sønnen min med en gang jeg gikk ut av bilen. Jeg sprang inn, dunkende musikk. Rundt stua, fikk lokalisert ungen på badet. Der hadde han klart å klatre opp i vasken, og satt på varmevannet. Klarte ikke å klatre ned igjen. Bare flaks at jeg sluttet på jobb litt tidligere enn normalt. Pappaen fant vi på verandaen, så full at vi ikke fikk kontakt med han.

 

Jeg mener ikke å være ekkel mot deg, men når en mann viser så usunne holdninger i forhold til alkohol kan man ikke lukke øynene. Det blir ikke plutselig bedre. Jeg har dessverre ikke så mange gode råd. Min er en eks nå, og samværsretten er sterk. Jeg har imidlertid vært helt klar på at han har brukt opp feilkvota si, og at selv om jeg gjerne vil at han og gutten skal ha et godt forhold, vil det viktigste for meg alltid være guttens trygghet.

 

Lykke til.

 

 

[Anonym bruker]

henger meg på hengebuksvinet. Ikke la han lure deg til å tro at dette er i nærheten av normalt!

[Anonym bruker]

Har man ansvar for et barn så er det uforsvarlig å drikke noe som helst. Alkohol og barn hører ikke sammen.

[Anonym bruker]

Beklager så mye å måtte si dette. Men jeg snakker av egen erfaring. Mannen din har helt klart alkoholproblemer. Dette skal du ta alvorlig. Både for din egen, barnets og forholdet sin del.

At han reagerer med sinne når du ber ham begrense drikkingen når han er alene med en baby på 4.mnd er et klart signal. Dette handler ikke på noen måte om at du er urimelig eller for streng. Han prioriterer alkohol så høyt at han ikke en gang kan la være når han har eneansvaret for barnet sitt.

Mulig han innser dette selv, langt inne et sted, men antakelig ikke. Han rettferdiggjør nok drikkemønsteret sitt ovenfor seg selv. Men ikke begå den tabben å la deg lure til å tro at det er du som er "kjip".

Ikke glatt over det han gjør. Konfronter ham selv om han blir sint. Snakk med andre. Ikke gjør som meg, å la hans drikking bli din skam.

[Anonym bruker]

Hei, HI her!

 

 

Takk igjen til alle som har svart på denne tråden. Tenkte å gi dere en liten oppdatering på hvordan det går her hjemme.

 

Etter nytt år hadde vi en lang prat hvor jeg sa at jeg kom til å gå fra han dersom han ikke begrenset alkoholinntaket vesentlig. Vi ble derfor enige om at det er alkoholfritt hos oss mellom mandag-torsdag. Dette har gått gaske greit. Han har hatt et par ganger hvor han nærmest har tryglet om en øl, men jeg har nektet han. Selv tar jeg knapt et glass vin ettersom alt dette styret har gått veldig inn på meg. I helgene kan vi ta 1-2 glass vin sammen, men det er nok. Jeg føler nå at vi er inne i en god sirkel som jeg håper vil fortsette. Jeg har vært ute en kveld, men da hadde han besøk av svigermor så da begrenset inntaket seg selv. Jeg er fortsatt ikke trygg på å la han være alene hjemme med henne på grunn av det som har skjedd tidligere. Vi jobber med å gjenskape den tilliten.

 

HI