Anonym bruker Skrevet 20. desember 2009 #1 Skrevet 20. desember 2009 Jeg tenker på den tråden nå om å legge seg samtidig. Om en da er på jobb hele dagen, med kolleger, så har en kun dotiden for seg selv. Og så kommer en hjem, og da er det partneren som er der hele tiden. Når er dere helt alene uten andre mennesker? Og om dere aldri er det; hvordan klarer dere det å aldri kunne være helt den "hemmelige" dere? Den som fiser og raper og føler seg ekkel;) Den som vil klø seg i ræva der en sitter, og slippe å gå til et annet rom for å gjøre dette. Har dere virkelig ikke behov for å være alene? Er det virkelig greit å ha andre rundt seg 24/7?
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #2 Skrevet 21. desember 2009 Dette gjøres på nattestid. Det er den eneste grunnen til at jeg er våken nå desverre. Jeg har en samboer som ikke har forstått det med å pleie vennskap selv om man er samboer, selv etter utallige oppfordringer fra min side. Så dermed så sitter jeg natt etter natt og rører for meg selv.
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #3 Skrevet 21. desember 2009 Dette gjøres på nattestid. Det er den eneste grunnen til at jeg er våken nå desverre. Jeg har en samboer som ikke har forstått det med å pleie vennskap selv om man er samboer, selv etter utallige oppfordringer fra min side. Så dermed så sitter jeg natt etter natt og rører for meg selv.
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #4 Skrevet 21. desember 2009 Ja, jeg vil tro at de aller fleste har behov for dette. Litt til alene, helt for seg selv. Jeg er jo alene, som det sikkert fremkommer av hovedinnlegget. Så jeg har hver kveld etter ungene er i seng helt for meg selv. Sliter litt med å se for meg en samboer som er her hele tiden...... For jeg trenger tid alene. Ikke for å gjøre noe spes, men mer for mitt mentale velvære. Jeg klarer ikke forstå at noen MÅ ha mennesker rundt seg hele tiden, så om noen kunne forklare hvorfor de trenger det, så hadde det vært fint også HI
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #5 Skrevet 21. desember 2009 Vi har tid for oss selv på kveldene når ungene har lagt seg.
Gjest eelis+pepperkakemannen! Skrevet 21. desember 2009 #6 Skrevet 21. desember 2009 Det har jeg også tenkt på. Jeg er alene, jeg også, og jeg kan ikke fatte hvordan man kan være samboer uten å gå fra vettet ;-) Jeg trenger litt tid hver dag til å være helt dønn alene og gjøre ingen ting. Hadde blitt gal hadde det vært noen der hele tiden.
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #7 Skrevet 21. desember 2009 Jammen DU er jo ikke helt alene, når du sier VI har alenetid etter ungene er lagt. Det er dette jeg ikke forstår. HI
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #8 Skrevet 21. desember 2009 Tror behovet for å være sammen hele tiden er mer typisk for unge enn for eldre. Jeg er en voksen kvinne, og har stort behov for å være alene. I tillegg til behov for å være alene, har jeg behov for å få savne partneren min noen ganger. Heldigvis er jeg sammen med en musiker som turnerer mye. Forholdet hadde ikke vart om vi hadde hatt det som det noen ganger beskrives her inne; legge oss samtidig, stå opp samtidig, ikke gå ut på byen uten den andre. Det hadde aldri fungert for meg.
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #9 Skrevet 21. desember 2009 At begge to er hjemme betyr ikke at begge to er på samme sted. Stort hus, mange muligheter ;-) Dessuten er ofte en av oss ute på noe på kveldstid i et par timer, da er jo den andre alene hjemme med sovende barn.
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #10 Skrevet 21. desember 2009 Jeg kan fint være den "hemmelige" meg sammen med mannen min jeg, er det virkelig uvanlig? Kan slappe av helt og oppføre meg akkurat som jeg vil selv om han er i rommet.
Tinkivinki Skrevet 21. desember 2009 #11 Skrevet 21. desember 2009 Tenkte det samme. Kan hende vi har stort hus, men hvis vi vil være litt alene så har vi en ekstra stue hvor den ene kan trekke seg tilbake. There, problem solved.
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #12 Skrevet 21. desember 2009 Jeg kan både fise og rape foran min mann. Å klø meg i rompa har jeg ikke noe stort behov for å gjøre. Selv om vi er i samme hus så trenger vi ikke å være med hverandre. Eks en ser kanskje tv, mens den andre leser en bok. Jeg stortrives i min manns selskap, så det gjør meg ikke noe å ha han der, men det er ikke hver dag vi er hjemme til samme tid. Om kveldene går en av oss tur, vi går ut til venner, handler, tar sol, trenger etc alene. Da får jo begge to alenetid. Samt at vi har to stuer, så vi har mulighet til å være helt alene, den ene stua er forresten helt ubrukt;-) Den dagen du treffer mannen i ditt liv, så vil du nok ikke ha det samme alenebehovet lenger;-)
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #13 Skrevet 21. desember 2009 Bryr meg ikke om og fise og rape foran min mann jeg heller. Men vet om mange som ikke gjør det foran mannen/typen i det hele tatt. Vi liker og være en del sammen, men jeg er av den typen som trenger litt alene tid. Nå har jeg permisjon så nå er ikke det noe problem Ellers så jobber som regel han lengre enn meg og da har jeg en time eller to helt alene før han kommer hjem Ikke at jeg gjør noe spesielt, liker bare å være alene, alt er stille og bare slappe helt av uten at noen jabber i ett kjør. ( min mann er veldig pratsom) hehehe
Gjest Skrevet 21. desember 2009 #14 Skrevet 21. desember 2009 Mannen min jobber en del kvelder, og da er jeg alene. Er også litt alene hjemme på dagtid noen dager, men da har jeg mye jeg skulle ha gjort (men presser inn litt datatid, he he) Jeg liker å være alene og ville savnet det stort om han alltid var her
Gjest Skrevet 21. desember 2009 #15 Skrevet 21. desember 2009 For noe tull. Man kan da ha alenebehov selv om man elsker sin mann. Så irriterende med folk som tror at alle har samme ønsker og behov som en selv har!
Tweak Skrevet 21. desember 2009 #16 Skrevet 21. desember 2009 Jeg kan være det du kaller "den hemmelige meg" foran samboeren min, det skulle da bare mangle! Men jeg har behov for å være alene og det har samboeren min også. Takler ikke å ha selskap døgnet rundt hver eneste dag nei. Derfor koser meg meg ofte på stua med en god bok eller på nett mens han sitter på kontoret og spiller på data (hans hobby :-) Og dersom det dukker opp en guttekveld så er jeg snar med å si at han bare må gå ut og jeg kan gjerne hente han på kvelden! Og jeg tar meg gjerne en jentekveld så han kan få huset for seg selv også. Funker for oss!
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #17 Skrevet 21. desember 2009 Holdkjeften: Jeg regner med at det er setningen min: "Den dagen du treffer mannen i ditt liv, så vil du nok ikke ha det samme alenebehovet lenger;-)", jeg har da ikke sagt at alenebehovet forsvinner, men at det blir forandret. At det ikke lenger er så skummelt å av ha noen rundt deg 24/ 7. Jeg er også en veldig privat person, jeg elsker alenetid, men jeg kan være alene selv om min mann er i huset.
Gjest Skrevet 21. desember 2009 #18 Skrevet 21. desember 2009 Ja, det var det som terget meg, ja. For meg ble det en antydning om at dersom man trengte alenetid, så var det fordi man var med feil mann. Ser nå at jeg kanskje overtolket litt:) Vi har kun en stue med åpen kjøkkenløsning, så er vi hjemme begge to, må vi gå på do for å være alene...
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #19 Skrevet 21. desember 2009 :-) Hehe. Nei langt ifra.. Vi bodde på 20 kvadratmeter en periode, og jeg har aldri vært så veltrent som da. Jeg bare MÅTTE ha en time eller to for meg selv;-)
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #20 Skrevet 21. desember 2009 Må være alene innimellom... Skrive litt, glo ut i lufta uten at noen spør om noe, nyte en kaffe osv... Derfor kommer jeg meg ofte ikke i seng før tolv, ett, selvom morgenen ofte begynner fem-seks. Trøtt? Jaaaa....
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #21 Skrevet 21. desember 2009 Jeg og samboeren min jobber til forskjellige tider, og det er faktisk litt trist av og til synes jeg. Da er jeg alene med datteren min til klokken er rundt 19, da legger hun seg. Så har jeg 2 timer helt alene for meg selv. Hver dag! Jeg kjenner at det kan være godt å gjøre ting helt alene..
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #22 Skrevet 21. desember 2009 Både meg og min mann jobber til forskjellige tider av døgnet, så vi har ofte endel alene tid hjemme. når han jobber dag og jeg kveld, så har jeg hele dagen frem til ungene kommer hjem fra skolen alene. Og omvendt om han jobber kveld og jeg dagen. Jeg trenger litt alene tid, bare det å kunne gjøre ingenting. Lese ett eller annet sladdreblad, drikke kaffe uten å ha dårlig samvittighet for å ikke gjøre noe. når gubben er hjemme så får jeg meg ikke til å gjøre dette, da må jeg liksom ta en vaskemaskin, rydde litt osv.
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #23 Skrevet 21. desember 2009 Jeg må sende mannen bort på helgeturer noen ganger i året, før jeg går på veggene. Han har heller ingen venner han er med på ettermiddager og kvelder, så bortsett fra litt trening så er han stort sett tilstede. Det verste er at når han omsider er borte, så savner jeg ham masse.
Raych Skrevet 21. desember 2009 #24 Skrevet 21. desember 2009 Har alenetid når jeg trener, eller når han trener. Det vil si stort sett hver kveld. Dessuten legger han seg alltid før meg, så da har jeg alenetid på kvelden/natten:)
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #25 Skrevet 21. desember 2009 Jeg får alenetid i gode doser, siden mannen min jobber 4 uker borte, og det er veldig bra, for jeg føler meg helt klautrofobisk når jeg må være sammen med noen 24/7. Men når han er borte har jeg stille kvelder helt for meg selv, og setter mer pris på hans selskap når han er hjemme!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå