Anonym bruker Skrevet 20. desember 2009 #1 Skrevet 20. desember 2009 Jeg mistet nylig min pappa etter langvarig sykdom, og svigerfamilien min har holdt seg helt passive i ettertid. Ikke møtte de opp i begravelsen( lang vei, men ingen umulighet), ingen blomster, ingen telefon...). Kun en tekstmelding med "kondolerer". Jeg er så skuffet og lei meg over deres passivitet. Det burde da vel være en selvfølge med litt mer oppfølging når svigerdatteren mister sin far?? En svigerinne av meg mistet sin far for noen år tilbake, og det var da en selvfølge at mine foreldre og jeg ga henne blomster. Jeg sendte henne også en oppmuntrinsgave med et pent kort og en liten bok.
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2009 #2 Skrevet 20. desember 2009 Jeg er enig med deg. Her oppfører svigerfamilien din seg lite empatisk.. Hva sier mannen din om dem da?
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2009 #3 Skrevet 20. desember 2009 Hadde ikke forventet noen oppmerksomhet fra svigerfamilien når noen i mmin familie dør. Det er jo ikke deres familie.
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2009 #4 Skrevet 20. desember 2009 Mannen min er også skuffet over dem. HI
MrsLene Skrevet 20. desember 2009 #5 Skrevet 20. desember 2009 Skjønner deg godt. Hadde dette skjedd meg vet jeg at svigerforeldrene mine vært her med det samme. Vi har god kontakt med våre foreldre, og våre foreldre har god kontakt med hverandre. Men uansett så burde de i det minste sendt en blomst til deg og moren din.
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2009 #6 Skrevet 20. desember 2009 Vi har i utganspunktet et godt forhold, så derfor er skuffelsen stor nå. Mamma har fått blomst, og det er jo bra ( og en selvfølge), men jeg er svigerdatteren deres og har mistet en meget kjær pappa. HI
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2009 #8 Skrevet 20. desember 2009 Skulle så gjerne hatt flere synspunkter på dette. Håper flere kan ta seg tid til å svare meg her. :-) HI
Spire nr.2 <3 Skrevet 20. desember 2009 #9 Skrevet 20. desember 2009 Uff da..kondolerer!! Jeg hadde absolutt forventet at svigerfamilien tok kontakt,stilte opp og gjor alt de kunne..merkelig at de ikke har gjort det,spesielt hvis dere har et greit forhold... Mine varmeste tanker til deg og familien..
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2009 #10 Skrevet 20. desember 2009 Helt enig i deg HI. For 2 uker siden mistet jeg min kjære morfar og ikke noe tlf, meld eller noe før 24 t etterpå, bor i nærheten av hverandre så møtes støtt, men ikke noe kos. Og de ville helst ikke i begravelsen, (de var barnevakt da), men de hadde ikke trengt det. De ble bedt på etterpåfesten, men ville helst ikke dit, for de synes det er mer forbeholdt familie. og det er det ikke. De har møtt han i alle bursdager, dåper osv. og jeg synes det ogs¨var upassende enda det bare var min morfar.
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2009 #11 Skrevet 20. desember 2009 tror nok at jeg og hadde blitt ganske skuffet om svigerfamilien min hadde oppført seg slik hvis noen i min nære familie døde.. ..greit nok at det ikke er deres familie, men jeg er jo en del av deres familie så derfor vil jeg se på det som en selvfølge at de stiller opp, eller i hvertfall viser at de er der for meg i en slik evt situasjon... ..så jeg forstår godt at du er skuffet..
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2009 #12 Skrevet 20. desember 2009 Skjønner godt du er skuffet! Kanskje de er redd for å møte deg i sorgen? Men uansett, en tekstmelding el telefon kan man ta, dersom man synes det er vanskelig å si noen deltakende ord face-to-face.
2 små og en undulat Skrevet 20. desember 2009 #13 Skrevet 20. desember 2009 Enig med HI Jeg mistet selv min far forrige sommer og da stilte svigers veldig opp. De stilte opp under begravelsen og ga meg blomster med et kondolansekort. I ettertid har de også snakket med meg om hvordan det går med meg, og det har vært godt å vite at de er der for meg og tenker på meg når jeg ikke har det så godt!
LOTP i Barneparadis<3<3<3 Skrevet 20. desember 2009 #14 Skrevet 20. desember 2009 Jeg ble skuffet over min svigerfamilie når moren min ble syk. Svigermor besøkte ikke moren min en eneste gang og moren min tok det ganske tungt. Jeg hadde faktisk glemt det helt til jeg leste dette innlegget. Når hun døde derimot stilte de selvfølgelig opp i begravelsen, fasaden er viktig vet man. De hjalp dog ikke med noen ting i etterkant som å tømme leiligheten o.l. Flere av mammas venninner derimot stilte opp, noe som rørte meg veldig. Jeg er forresten enebarn, foreldrene mine skilt.... så jeg følte meg egentlig veldig alene. Pappan min stilte heldigvis opp da:)
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2009 #15 Skrevet 20. desember 2009 Takker for mange svar. Jo mer jeg tenker på det jo mer ufattelig er det at voksne mennesker ikke skal kunne vise sin medfølelse når svigerdatteren mister sin kjære far og barnebarna mister sin bestefar. HI
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2009 #16 Skrevet 20. desember 2009 Kondolerer. Hvis en av mine foreldre skulle dø med et første håper jeg ikke mine svigerforeldre ville blande seg for mye. Vi har ikke noe spessielt nært forhold, derfor ville ikke oppmerksomhet fra dem være hverken noe jeg forventet eller ønsket. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle takklet det om mine svigerforeldre hadde forventet at de skulle ha oppgaver, det være seg pkking, barnevakt eller noe annet, i forbindelse med et dødsfall på min side. Kansje dine svigerforeldre er redde for å si eller gjøre noe "galt" i denne situasjonen. Det er ikke sikkert de holder seg unna fordi de ikke bryr seg. Kansje forsøker de å være taktfulle eller noe slikt.
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #17 Skrevet 21. desember 2009 Ja, mange er jo usikre på hvordan man skal oppføre seg ved dødsfall, men i dette tilfellet er vi jo i nær familie og de er voksne mennesker. Jeg tenker at minimum må være en blomst og en telefon. Har aldri forventet at de skulle ta på seg noen oppgaver, men kun å vise at de føler med meg. HI
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #18 Skrevet 21. desember 2009 Likevel pent av de å sende moren din en blomst! Synes det vitner om empati. Da jeg mistet min farmor tidligere i år, sendte mine svigerforeldre en blomsterbukett til begravelsen og kondolerte oss alle.
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #19 Skrevet 21. desember 2009 kan forstå tankene dine.. men samtidig.. kanskje de rett og slett ikke vet hvordan de skal forholde seg til ditt tap? min svigerfamilie viste noe laber reaksjon da jeg og samboer mistet barn i for tidlig fødsel.
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #20 Skrevet 21. desember 2009 Jeg ville sett på det som en selvfølge, ja! Min mor dro til og med i begravelsen til min svigermors mor, da hun døde, selvom hun bare hadde møtt henne et par ganger. Det har noe med respekt å gjøre og, som hun sa, det var da tross alt oldemoren til barnebarna hennes. Men når det er sagt, er det liten vits i å henge seg opp i det. Folk er som der, på godt og vondt. Synd, men sant, desverre.... :-(
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #21 Skrevet 21. desember 2009 Vel, jeg er vel ikke av de mest følsomme av mennesker... Ser du skriver at alt du "fikk" var en sms hvor de kondolerte... Ser også at din svigerfamilie sendte din mor blomster. Synes nå din svigerfamilie har reagert forholdsvis normalt jeg. Noen familier er mer "deltagende og følsomme" enn andre, etter mine standarder synes jeg din svigerfamilie har vist sin medfølelse. At du ønsker deg mer oppmerksomhet enn hva de føler det er normalt å gi synes jeg vitner mer om at du har ett behov for å bli "sett" og derfor krever oppmerksomhet. At du har mistet din pappa er jo selvsagt fryktelig trist, men å kreve at folk skal gi deg en hel masse oppmerksomhet og sympati utover hva de selv føler er riktig å gi mener jeg er kravstort. Det viktigste i en slik situasjon, slik jeg ser det, er vel å gi deg rom og forståelse for at du er i sorg. Mange føler kanskje at det er riktig å gi folk fred og ro i en slik situasjon og, slik at den som sørger skal få rom for å gjøre nettopp det.
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #22 Skrevet 21. desember 2009 Jeg hadde vært utrolig skuffet! Opplevde det samme tapet for få år siden, og min svigerfamilie kom med blomster, var med i begravelsen og selskapet etterpå. En oppmerksomhet på ett eller annet vis hadde virkelig vært på sin plass her! Føler med deg HI, du har nok å takle nå om du ikke skal takle en ikke-inkluderende svigerfamilie også. Jeg hadde nemlig tolket dette som om jeg ikke var familie nok for de dersom det var meg det gjaldt...
Gjest Skrevet 21. desember 2009 #23 Skrevet 21. desember 2009 ok, skjønner at jeg er litt sær, for jeg liker ikke for mye "mas". Når min far døde gjorde svigerforeldrene mine alt som dere synes at man skal, og jeg syntest det var litt mye. Så vi er forskjellige, og jeg synes ikke du skal henge deg for mye opp i det. De er nok hverken uempatiske eller mindre glad i deg, men kanskje er de redd for å mase. Kanskje har de ubearbeidet sorg selv som de ikke vil rippe opp i, eller kanskje ser de på sorgprosessen som mer privat enn det du gjør
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #24 Skrevet 21. desember 2009 Min nåværendre svigermor er litt "speiell" så hun hadde jeg ikke regnet med hadde sagt noe annet enn kondolerer. Hadde hun kommet i begravelse eller gjort noe annet så hadde det vært en hyggelig overraskelse. Mine ex-svigerforeldre dukker opp når det er dødsfall i familien. De kom i min bestemors begravelse. Ikke pga at de kjente henne så veldig godt, men litt for å være der om vi trengte det. Mine unger syns det var kjempe koselig at farmor og farfar kom. Da min farfar døde fikk vi blomster, og vi snakket endel sammen. begravelsen var lukket av flere årsaker, men de hadde kommet om det hadde vært en vanlig begravelse. Mister noen i min familie, eller svigerfamilie livet er det en selvfølge at jeg stiller opp på en eller annen måte. Min nåværende svigerfamilie blir det nok bare blomster eller en prat over tlf, siden de bor så langt unna og vi ser de såpass sjelden som vi gjør. Jeg har enda ikke møtt alle min manns søsken så det sier vel sitt. Jeg regner med at det blir dødsfall i min ex-svigerfamilie etterhvert, og jeg skal gå i begravelsen. De er endel av min familie, selv om det bare er mine barn som er i den familien.
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2009 #25 Skrevet 21. desember 2009 Tusen takk for flere svar. Jeg skjønner godt at familier er ulike med svært forskjellige personligheter, men enkelte ting burde være grunnleggende etikk mener jeg. Fikk for noen dager siden et kort av min manns tante og onkel med noen velmenende ord, og det varmet meg. Jeg synes selv ikke jeg krever mye eller er oppmerksomhetssyk, men jeg er veldig lei meg om dagen og da trøster det med omtanke fra omverdenen. HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå