Dere som _bare_ har/skal ha enebarn, hva er grunnen til det?

[Anonym bruker]

Av ren nysgjerrighet faktisk :-)

 

Selv er klompen min bare 15 mnd nå, men han skal ikke være enebarn med tiden. Gleder meg allerede til å gi han søsken han kan vokse opp sammen med. Vi tenker å ta ut spiralen i april, så får vi se når det blir søsken her! ;-) Hvertfall før hukommelsen kommer (ca 2,5-3,5), så de kan dele oppveksten sammen på godt og vondt :-D

[Anonym bruker]

Vi velger det fordi ingen av oss, altså meg og mannen syntes at babytida var noe særlig. Elsker sønnen min, og har gjort det hele tiden, men vi er enige om at vi liker det sånn som vi har det.

Dessuten synes jeg det var grusomt å gå gravid.

Jeg var sengeliggende fra uke 20 pga bekkensmerter, det er ikke særlig stas i en alder av 21-22. Så jeg har ingen ønsker om å gå gravid igjen i hele mitt liv

 

Jeg er kanskje i overkant ærlig her, men sånn er det for oss.

Og vær så snill å ikke kall meg/oss egoistiske pga det her, det er vårt private valg som ingen kan si noe på.

[Anonym bruker]

Jeg skal da overhodet ikke kalle noen egoistiske pga at dere velger å bare skal ha enebarn. Jeg spør kun av ren nysgjerrighet :-)

 

Men i din situasjon, med bekkenløsning fra uke 20, forstår jeg at du ikke vil bli gravid igjen. Du nevner ikke noe mer om hvorfor dere bare skal ha enebarn, utenom at barseltida ikke var noe særlig. Så jeg lurer egentlig hva grunnen til at dere ikke ønsker søsken til barnet?, har dere tenkt på adopsjon? Eller vil dere rett og slett ikke ha søsken til barnet deres, fordi?

 

Forsatt av ren nysgjerrighet, og jeg prøver mest å føre det som "en samtale" nå :-) Vanskelig når man skriver ett-og-ett innlegg.. Men håper du skjønner min søken etter hvorfor. Syntes det er spennende med forskjellige meninger :-)

 

Jeg er også 22 forresten ;-)

[Anonym bruker]

Er steril. Er bare superheldige som har fått en

[Anonym bruker]

Jeg hadde en grusom fødsel. Frister ikke å gjenta den + at barnet hadde kolikk og jeg var alene..

Har det bra med kun 1 barn:)

[Anonym bruker]

Så utrolig flott at du har fått en da!!! :-D Og bøe veldig glad på dine vegne, du er superheldig.

 

Kan jo være at jeg heller ikke kan få flere barn... Hva hvis jeg er steril, jeg også. Hva er årsaken til at du er det, hvordan fant du det ut?

 

Prøver fortsatt bare å føre en samtale ;-)

(Syntes det virker som det er så masse missforståelser her inne på anonymforumet, så derfor jeg gjentar meg :-P)

[Anonym bruker]

Jeg vet faktisk ikke om jeg orker å bli så glad i en til Det er en velsignelse å ha barn, men jeg bekymrer meg også mye for henne.

 

Trodde egentlig at følelsen om at jeg bare ønsket 1 barn gikk over når hun ble eldre, men nå er hun 5 år og jeg føler det forsatt sånn.

 

Jeg har ikke dårlig samvittighet for det, hun har fettre og kusiner, venner, og en del av vennene våre har barn som hun trives ilag med.

 

Hun får også være med på mye, og oppleve mer enn hun hadde gjort hvis vi hadde 1-2 til.

 

så kanskje en dag, men akkurat nå holder det med hun vi har =)

 

er både fordeler og ulemper med å ha enebarn.

[Anonym bruker]

Ja, jeg tror nok også det er både fordeler og ulemper med å ha enebarn :-) kansje det egentlig er mest derfor jeg er nyskgjerrig og søken på hvorfor..

 

Skal vi finne fordeler og ulemper med enebarn sammen? ;-)

 

Jeg som svarer etter innleggene er forresten HI :-)

 

Fordeler: er kansje flere opplevelser

får ha mamman & pappan for seg selv

 

Ulemper: ensomt å ikke vokse opp med søsken på godt & vondt

 

[Anonym bruker]

Første Anonym her

 

Vi har snakket såvidt om adopsjon, men er ikke sikre enda på hva vi vil der, føler ikke et så sterkt ønske om flere barn at vi synes det er riktig ovenfor andre som ønsker det sterkere, enda. Hvordan vi føler det om 5-7 år vet vi jo ikke Jeg er dessuten akkurat startet et utdanningsløp som jeg har igjen 3,5 år på, så der er noen år igjen der før vi tenker mer på barn

 

'Min er forresten 2 år nå, så det er ingen hast for oss å få flere enda, vi har mye tid på å tenke gjennom både adopsjon, evt fosterbarn osv før vi er "for gamle" siden vi "bare" er 24 enda

[Gjest]

Vel, pappaen døde. Så livet og familien ble ikke som planlagt.

[Anonym bruker]

Fordi jeg ikke ville ha barn, men mannen min ville, derfor gikk jeg med på å få et. Elsker ungen min, men tar meg selv i å tenke på hvor anderledes livet mitt hadde vært uten barn, og siden han begynner å bli ganske stor nå, kommer livet mitt sakte men sikkert tilbake igjen!

[Anonym bruker]

Teline: åh, nei, så trist...

 

Uff. Det virker som det er endel triste situasjoner på bestemmelser rundt det å ha enebarn :-(

 

Ingen som hadde planlagt det på forhånd, mener jeg?

Utenom du anonym 21:59. Men hvorfor ville du/vil (egentlig) ikke ha barn? hehe, kansje litt rart formulert det siste spørsmålet :-P

 

Fremdeles nysgjerrig jeg :-)

 

Her vokste jeg selv opp i en søskenflokk på tre som egentlig; i all hovedsak, er grunnen til at jeg ønsker det samme for mine barn - at de skal være tre søsken som vokser opp sammen med max 2-3 år som skiller dem. Jeg er eldst, 2 år fra hun i midten og 4 fra han yngste. Og vi har hatt en fantastisk barndom sammen, på godt & vondt :-) Vi har hatt noen å delt gleder, sorger, erfaringer, spenninger osv sammen med, vi har ledd og vi har grått, vi har vært stille sammen, vi har kranglet, vært uenig, sloss og hatt sterke meninger, vi har hatt hemmeligheter sammen for mamma & pappa, vi har listet oss opp tidlig på julaften og sammenlignet strømper (som selvsagt hadde samme innhold :-P), vi har lekt og herjet, vært på mange turer sammen med mamma & pappa, vi har vært i alle verdens kontigenter og mange ferier sammen der vi har delt opplevelser, vi har kost oss sammen med våre kjæledyr (hund og katt), spilt mange kveldsspill sammen, sovnet på skuldra til hverandre, delt kondomer i tenårene hvis jeg eller søskene mine skulle på fest/var fri,, osv.. Masse jeg kunne ramset opp. Og det har jeg alltid ønsket til mitt barn og mine fremtidlige barn :-) Jeg ønsker at mine barn skal vokse opp sammen med noe.

 

Jeg hadde nok trodd at det skulle være litt med "forordnet", hvis dere skjønner hva jeg mener, når jeg la inn innelegget. Som økonomi, at dere hadde en fantastisk barndom som enebarn, mer alenetid til barna med kun mamma og pappa og ingen søsken å dele dem med, mye mer oppmerksomhet fra mamma og pappa siden barnet er alene, ha barnet hjemme til barneskolen og likevel klare dere bra økonomisk, stort rom alene, flere opplevelser med mamma og pappa, annerledese reiser, flytte rundt til flere byer pga jobben i feks Nato.. kansje andre land, osv. Derfor er det veldig interresant hvorfor dere som bevisst har bestemt at dere skal ha/har enebarn :-)

 

Spennende lesning :-)

 

Skal vi dra prøve å sett en fordeler/ulemper-liste? ;-) Jeg tror det ville vært gøy.. Men trenger litt hjelp :-)

[Anonym bruker]

Begynte litt sent, ble skilt, single nå og snart for gammel til å få flere. Får satse på noen "bonus-barn" etterhvert.

[Anonym bruker]

Er ikke helt enig med HI, når det ramses opp ulemper der Hi skriver ensomhet.

 

Dette er ikke barnet i utgangspunktet, men noe omverdenen tilegner barnet. Om foreldre og andre nærpersoner ser barnet, så blir ikke barnet automatisk ensom uten søsken.

[Anonym bruker]

Vi er også superheldige som har fått den ene vi har, komplikasjoner i sv.skapet og ved fødsel i tillegg til at vi ikke kan bli gravide uten hjelp.

 

Så mye tyder på at det blir enebarn her i huset, for oss var det kanskje ikke et valg å ha enebarn, men pga det fysiske ser det ikke ut til at å prøve på en til er sunt for meg eller baby.

 

Men mirakler kan skje, jeg har enebarn i familien og store søskenflokker, alle har gode minner fra barndommen, er bare opp til foreldrene å legge det til rette

[Anonym bruker]

Jeg ble veldig syk under svangerskapet, og vesla måtte tas med keisersnitt 6 uker før tiden. Pga av min helsetilstand ligger det an til nytt komplisert svangerskap med sykemelding fra dag 1 og flere måneders sykehusinnleggelse hvis det går som sist. Jeg må også ta medisiner som ikke er gunstige for barnet i magen. Det har ikke virket fristende når vi allerede har en krevende liten en som har hatt en del komplikasjoner og vansker hittil i sitt 3 år lange liv. Nå er jeg 43 år og hvis vi skulle satse på en ny, er det vanskelig å bli gravid, og stor risiko for komplikasjoner hos barnet, selv når man ser bort fra min helsetilstand. Så det ser ut til at vesla blir enebarn, dessverre.

[Anonym bruker]

23:15

nei, nei.. jeg har ikke ramset opp hverken ulemper eller fordeler ferdig, spurte jo dere om hjelp og om vi kunne gjøre det sammen etter at jeg såvidt startet med 1-2, og så nevnte jeg hva jeg _trodde_ grunnene til at dere valgte å ha enebarn var.

 

Vær så snill å les alle innleggene før du uttaler deg. Dette er kun ment som en nysgjerrig-tråd, ønsker å ha "samtaler", vite hvorfor, osv... Fordi det er spennende med forskjellige syn. Og det ville du ha sett om du leste alt! Jeg dømmer absolutt ikke noen, eller tror at noen er egoistiske eller at barna er direkte ensomme. Jeg vet ikke. Jeg er av dem som spør fordi jeg lurer, av ren nysgjerrighet. Jeg er ikke av typen som ønsker å spre kvalme. Så igjen, vær så snill å ikke uttal deg før du leser alt...

 

Jeg er selv ikke enebarn og tenker ikke i den retningen for fremtiden heller, men er sterkt klar over at ting kan skje for fremtida (feks at jeg blir steril).

 

Kan ikke du komme med noen fordeler/ulemper?

Syntes dette er kjempeinterresant :-)

 

Og håper gjerne på maaaaange svar om hvorfor dere ønsker ha ha enebarn, gjerne dere som er bevisste og tenker gjennom det før svangerskapet?

[Anonym bruker]

Takker så mye for alle svar! :-)

 

Veldig interresant å lese.

 

Og ønsker gjerne flere.

Noen som tenker i baner enebarn, som vil starte med en liste ang ulemper/fordeler?

[Anonym bruker]

Jeg har to barn med to ulike fedre. Det er 7 år mellom dem så de er jo på en måte litt enebarn, men har jo noe glede av hverandre likevel.

Jeg har blitt veldig psykisk syk etter begge mine fødsler og sliter fortsatt 3 år etter siste fødsel. Mannen min har lyst på et barn til og jeg skulle så gjerne fått et barn til uten så stor aldersforskjell, men jeg tror ikke jeg tørr eller orker pga min psykiske helse. Jeg vil først og fremt prioritere å bli helt frisk og kunne ta meg godt av de barna jeg har.

[Anonym bruker]

Fikk sønnen min da jeg var 20, er snart 26 nå. Har ny kjæreste med et barn på 9.

 

Vi føler oss begge ferdige med barn, han synes allerede at han er for gammel til å begynne igjen (36år) og jeg vil ikke "miste" fordelen med å ha fått barn tidlig.

 

[Anonym bruker]

er jo ikke rart det, når du fikk første når du var 40!

 

det må du jo ha visst når det drøyde så lenge, at dere bare ble med det ene mener jeg??

[Anonym bruker]

00:17

Vær så snill å ikke ødelegg med slike usmakelige kommentarer.

Det er unødvendig. Og jeg lurer på hvorfor du bare har/skal ha enebarn?, siden du faktsk giddet å bruke tid på å åpne denne tråden med veldig tydelig tittel for å se, lese gjennom alt og skrive de to setningene..!

 

HI

[Anonym bruker]

Det er mange grunner.Tiden etter fødselen var veldig tøff.Jeg klarer rett å slett ikke nattvåk.Har fått mye hjelp av familien.Sliter psykisk også .Blir så fort sliten av å ha en.Å tror to hadde blitt mye mer slitsomt.Det beste er nok å bare ha en..

[Anonym bruker]

Jeg fikk sønnen min sent, var nærmere 38 da han kom. Hadde et ganske tøft svangerskap med bekkenløsning og høyt blodtrykk. Opplevde også spedbarnstida som veldig krevende med all nattevåken. Men tenkte på å få en til likevel. Men så ble moren min alvorlig syk og døde. Da var sønnen min bare 9 mnd. gammel. Da fikk jeg rett og slett fullstendig nok med å ta meg av han og være mamma, samtidig som jeg måtte takle en stor sorg. Det var så krevende at jeg ikke orket tanken på flere barn da. Når jeg kom mer til hektene etter noen år var jeg blitt 42-43 år, og da følte jeg at det rett og slett ble for seint. Er veldig glad for sønnen jeg har fått da, han er verdens skjønneste gutt!

[Anonym bruker]

Jeg har bare èn datter, var aldri meningen at hun skulle bli enebarn. Men så har tiden gått og jeg har vært alenemor i svært mye av den tiden. Er nå samboer med en mann som har to barn og som ikke vil ha flere. Så er meget mulig datteren min blir enebarn for meg.