"gift i x antall år og fortsatt like forelsket".. Bullshit?

[Anonym bruker]

Jeg tror desverre ikke på det.

Mange vil nok at forholdet skal virke lykkeligere utad enn hva det er i virkeligheten.

 

Og så tror jeg at dette er et typisk utsagn som kommer fra kvinner.

[cherry coke]

Tja..

Jeg tror ikke at man er forelsket hele tiden, men at man kan få sånne ny-forelsket følelser inn i mellom, selv om forhodet ikke er nytt, tror jeg.

Men at man går rundt og er like forelsket hele tiden, tviler jeg på:-)

[Anonym bruker]

Forelskelse i et menneske man nettopp har møtt vil skille seg fra den modnere kjærligheten blant annet ved at den inneholder mye spenning. Når man er blitt godt kjent er nok ikke denne spenningen like fremtredende. Men til tross for det vil jeg faktisk påstå at man godt kan kjenne svært sterke følelser etter lang tid. Mine besteforeldre var forelsket i hverandre selv etter 50 år sammen, og gikk rundt og kosepratet og hvisket med hverandre når de trodde ingen hørte dem.

 

Kanskje er det du som er litt desillusjonert?

[Anonym bruker]

Er det ikke forska på dette da tro? Forelskelse varer ikke så lenge mener de. Så jeg tror det er bullshit. Men at de er glad i personen og elsker personen. Er jo noe helt annet.

 

Jeg vil ikke si jeg er like forelska nå, som jeg var for 12 år siden da vi ble sammen. Kiler ikke i magen når jeg ser han lissom

[Dunder]

Det finnes vel ingen objektiv definisjon av forelskelse. Så dette er nok mer et uttrykk for en subjektiv oppfatning av begrepet, samt en postiv holdning til forholdet. Og det er jo bra!

[Anonym bruker]

Enig med Dunder. Jo, det er for øvrig forsket på den første berusende følelsen av forelskelse som man har i starten av et forhold. Det viste seg da at denne følelsen frigjorde signalstoffer i hjernen som gjorde at man til en viss grad mister dømmekraften og blir mindre kritisk, spesielt hva den utkårede angår. Dvs at kjærlighet på en måte gjør blind. Forskerne fant ut at denne første forelskelsen varte mellom 6 og 12 mnd, men at den kunne komme tilbake senere ii forholdet.

[Anonym bruker]

Vi har ikke vært gift i så mange år, men vært sammen i snart 15, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er forelsket i mannen min enda! Vi utvikler oss jo som mennesker selv om man er et par, og han er ikke den samme som da jeg forelsket meg i ham, han er nå mer moden, roligere og mye mer familieorientert, setter mer pris på små ting, ler og smiler mer, og det gjør at jeg forsatt har en forelsket følelse for ham, i tillegg til en dyp kjærlighet.

[Himmel og hav]

Jeg har vært gift med mannen min i 16 år, og til hverdags er jeg glad i han. Vi har det godt sammen, trives i hvrandres selskaap, og samarbeider godt om hus og barn. Men av og til, spesielt når vi har pyntet oss og skal i selskap, eller uten noen spesiell foranledning, så kommer den gode forelsketfølelsen tilbake. Det kiler i magen, jeg må smile når jeg ser på han, og jeg må bare plukke på han og være nær han. Han har det på samme måte. Det varer kanskje bare en dag eller tre, men det er en deilig påminnelse om hva vi egentlig betyr for hverandre i en hektisk hverdag.

 

At du ikke tror på det er i grunnen helt greit for meg, men det høres litt trist og desillusjonert ut. Og så virker det ikke som en veldig god holdning å ha med seg inn i et langtidsforhold. Jeg ønsker for deg at du vil oppdage at du tar feil :-)

 

[Anonym bruker]

Jeg vet det finnes.

 

Mine foreldre nærmer seg 60, og har vært gift i snart 40 år!

Og de har fremdeles kjemien til forelskede par.

 

Så klart, det vil jo alltid gå opp og ned, det er når du nekter på det at du bløffer. Men mine foreldre, er like forelsket nå, som de var før jeg ble født. Kanskje mer og. Så det er fullt mulig å være langvarig gift og forelsket!!!

 

Hvis de ikke tror på det, hvorfor gifter folk seg da?!?!??!?!?

 

[Ugl@]

Konstant forelskelse tror jeg ingenting på, men jeg vet at man kan oppleve forelskelse med en og samme partner mange ganger :-)

Er innimellom like forelska og faktisk mer forelska i mannen min enn jeg var da jeg traff ham, og det er gjensidig også. Vi har vært sammen i 5år nå og er nygifte. Om det vil fortsette slik i årene framover vet vi jo ikke, men jeg håper og tror vi får flere slike perioder. Men vi har våre dårlige perioder også der vi kan være både lei og grettne, men jobber oss igjennom det hver gang. Viktig å snakke sammen, og ikke minst ta vare på samlivet og hverandre.

Mannen min er ikke bare elsker/ kjæreste og far til barna våre, men også min beste venn og samarbeidspartner. Jeg har også akseptert de sidene ved ham jeg ikke er like begeistret for, han er den han er. På samme måte som han aksepterer mine dårlige sider, vi prøver ikke forandre hverandre, og da er det lettere å fungere sammen i lengden når man ikke hele tiden prøver å forandre den andre etter sitt ideal.

 

Jeg tror ikke mannen min og jeg har noe unikt forhold, jeg tror mange lever i lignende forhold, og helt ærlig så tror jeg slike forhold gjør det litt bedre på statestikken. Foreldrene våre er enda gift både hans og mine, de har lignende forhold og har nok formet oss endel også.

 

 

[Anonym bruker]

Vi er samboere vi, men har et godt liv sammen. Blir mer og mer takknemlig over hvor fantastisk kjæresten min er. Er kjempe forelska, livet er godt på alle område også det romantiske. Vi har det veldig veldig bra!