Hvis man har psykiske lidelser..

[Anonym bruker]

Og dette må noen forklare meg, kjenner jeg har litt fordommer..

 

Hvordan kan man la være å gå på jobb, ikke bidra til samfunnet, men samtidig orke å sitte på kafe en hel dag, eller vase på kjøpesenter?

Og orker man å reise på ferie? Mye stress å dra på ferie....

 

Jeg kjenner det når jeg går rundt på kjøpesenter på en evt. fridag og ser mennesker jeg vet er uføretrygdet pga psykiske lidelser, gå rundt hele dagen eller sitte å prate piss med gud og enhver, så blir jeg litt provosert! Orker man alt dette, hadde man orket en liten jobb også. Med tilrettelegging.

[♥Nemi♥]

Du høres jo ut som du vet om all slags psykiske lidelser;)

[Axie]

Det finnes nok mange mennesker med psykiske lidelser som gjerne ville ønsket en arbeidsstilling som var tilrettelagt deres behov/ lidelser, men en tilrettelagt inngang til arbeidslivet er desverre ikke tilgjengelig for alle.

 

Psykiske lidelser kan arte seg på mange og svært ulike vis. Felles for de aller fleste av dem er at den det gjelder har det skikkelig vondt og vanskelig. Et menneske kan være rammet av relativt alvorlige plager selvom denne er i stand til å ta seg en tur på kjøpesenter i løpet av en dag.

 

 

[Anonym bruker]

Det går ikke an å svare entydig på spørsmålet ditt, da det nok vil ha mange ulike svar. Folk er forskjellige!

 

men, jeg tror nok likevel at et fellestrekk kan være at det å ha en jobb innebærer mye mer ansvar enn det å gå på kjøpesenter/være på ferie. Mange mennesker med psykiske lidelser har også dårlig selvtillit, og greier ikke et slikt ansvar uten å bli dårligere. Dessuten er det jo slik at når en har en jobb er det vanskeligere å se an formen slik man jo kan gjøre når det gjelder kjøpesenter/ferier. Hvis de føler seg dårlige drar de jo ikke på kjøpesenter... og ingen reagerer på det... de får ikke et forklaringsproblem osv..

 

Forstår du litt bedre nå HI?

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg HI. Liker ikke samfunnssnyltere. Hvis de ikke orker å gå på jobb, å helt greit for meg. Men da behøver de vel heller ikke å motta økonomisk støtte (uføretrygd). Orker man lange dager på kjøpesenter og kafe ja så kan man fint jobbe med tilrettelegging!!!

 

Har ingen ting i mot alt folk er hjemme altså bare de ikke gjør det på samfunnets regning.

[Anonym bruker]

jeg er en av de med psykiske lidelser.

jeg tør ikke reise på ferie, tør ikke kjøre med noen i bilen, tør ikke sitte på cafe.. jeg kan ramse opp til det uendelige, men når jeg har sånn tålig gode dager klarer jeg gå på butikken.

jeg skulle gjort alt i verden for å jobbe,men sånn situasjonen er, så klarer jeg ikke jobbe. jeg har mere enn nok med å "overleve" hverdagene hjemme.

men det er det som er så dumt med psykiske lidelser, det går ikke ann å se det på folk. men stakkars de som har brekt foten..

[Anonym bruker]

Det finnes utallige diagnoser innen psykiatispekteret.

 

For å få uføretrygd så må en ha vært utprøvd i jobber over en lengre periode, en får det ikke på bestilling.

 

Jeg kjenner ei med Posttraumatisk Stresslidelse. Hun har hatt en helt forjævlig barndom og sliter heftig pga det. Daglig så sover hun dårlig, har selvmordstanker, dårlig selvtillit og har veldig redd. For henne er det en stor mestring å komme seg opp og ut av senga, og det å gå på kafe med venner, psykiatrisk spl og andre behandlere er en del av behandlingen og veien til et bedre liv for henne.

 

Et annet eksempel er han som er scizofren. Han har lite nettverk, og det lille nettverket han har har han på senteret. Han har jobbet et halvt liv, men pga oppveksten har han ikke hatt de samme forutsetninger for et godt liv, som mange andre. Han har angst og utrolig lavt selvbilde. Måten han får dagen til å gå på er ved å treffe sine få venner på senteret. Der føler han seg ikke alene. En jobb klarer han ikke, da dette gjør ham så stresset at han blir psyk.

 

Det er ikke alle som klarer en jobb med tilrettelegging, men alle må prøve tilrettelegging for å innvilget uføretrygd.

[Anonym bruker]

har du tenkt på det HI at du kan ha sett disse menneskene på en god dag? Jeg er selv sykemeldt pga psykiske lidelser, men noen dager klarer jeg å gå på butikken, andre dager klarer jeg en dag på kafe. Jeg har snakket med psykologen min om akkurat dette, fordi jeg føler at når jeg gjør disse tingene blir jeg sett styggt på, av folk som deg. Psykologen min sier at disse turene, og disse dagene er som medisin for meg, det er trening tilbake tilhverdagen. Det er jeg helt enig i. Det er ikke slik at jeg sitter på kafe på samme måte som jeg gjorde før. Før slappet jeg hundre prosent av og det føltes som noen nevner her, ferie. Når man sliter psykisk er en tur på butikken eller en tur på kafe hvor du blir sett av folk, som en krevende arbeidsdag. Man må lære å mestre disse små tingene, som du kaller ferie, og som for meg er gigante, før man kan starte i jobb. De dagene jeg kommer meg ut på denne måten er jo gode dager, da kan du jo selv forestille deg hvordan disse menneskene har de dagene de ikke sitter og har ferie på kjøpesenteret for å sitere deg.

 

 

lykke til med forståelsen av hva psykiske lidelser er, det trenger du virkelig!

[Anonym bruker]

Verden er ikke svart-hvitt!

 

Kanskje den turen på kjøpesenter er det eneste vedkommende orker den dagen/uka, hvem er forresten på kjøpesenter hver dag, hele dagen?! Ingen jeg vet om..(hvis du hadde sett at noen var det måtte du jo vært der selv hele tiden også..).

 

Lenge leve uvitenheten og fordommer, mange har rett og slett ikke peiling.

[tja:)]

Hehe, må bare le av innlegget ditt! Å si at alle med psykiske lidelser er sånn eller sånn, er det samme som å si at alle jenter bruker en time om morgenen på sminking! Ærlig talt..Folk er ulike og psykiske lidelser arter seg forskjellig hos de som rammes av det!

 

Jeg har selv angst! Men i motsetning til hva du skriver i innlegget ditt, så fungerer jeg 100% i jobben! Før jeg fikk lillegutt (er i permisjon nå), hadde jeg to sykedager iløpet av de fire årene jeg har arbeidet der! Derimot sliter jeg stort med å sette meg på en kafè i sentrum, gå inn på et kjøpesenter, reise kollektivt, kino o.l. Heldigvis merker jeg at lillegutt gir meg et annet fokus, jeg har fortsatt ikke fått disse angstanfallene når jeg har med ham til byen.

 

Vet du hva HI? Jeg gleder meg stort til å komme tilbake i jobb igjen etter permisjonen. På tross av min psykiske lidelse er dette et sted jeg fungerer på lik linje med alle andre!

 

Still gjerne spørsmål om psykiske lidelser, det trenger å bli mer "ufarliggjort", men ikke skjær alle over en kam! Vi er alle ulike:)

[tja:)]

Må bare legge til at jeg også støtter innleggene til annie 19.19 og Axie!!

[Anonym bruker]

Så lur du er da HI, du kan tydligvis alt om psykiatri...eller ikke.

[Anonym bruker]

Ja det er ikke lett å forstå psykiske lidelser om en ikke har vært det selv.

For noen mnd siden kunne jeg kanskje tenke som deg hi. Men for 3 mnd siden fikk jeg en alvorlig stressrekasjon etterfulgt av angst og depresjon. Har vært sykmeldt i 2 mnd nå. Men jeg klarer ikke gå på kafe eller på shopping. Men jeg har vært innom noen butikker for å få handle noen julegaver. Og vet du hva? Det har vært forferdelig, har gjort det fordi jeg må til jul, men angsten inne på butikken har noen ganger gjort at jeg har måttet gått inn på et do å kaste opp.

Du aner ingenting om hvordan de du ser på kafe eller kjøpesenter har det innvendig, noen ganger kan det hjelpe å komme seg litt ut blant folk selv om en sliter i sosiale settinger.

 

Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve noe så jævlig som denne perioden, så bare pass deg...kanskje du får deg en lignendes "lærepenge" en dag. Folk som har så lite innsikt som deg burde ta et oppgjør med seg selv og forsøke å sette seg inn i lidelsene før en kommer med tåpelige kommentarer. Slike som deg gjør at det er enda vankeligere å leve med psykisk sykdom.

[Anonym bruker]

Kan være at du har sett dem på en "god" dag,HI. Eller at de trener på å være sosiale.

Det er ikke godt å vite. Men jeg vet at det er ikke bare bare å bli uføretrygdet. Har selv en mor som er det, hun er ikke psykisk syk, men har en sykdom man ikke alltid kan se.

 

Den perioden hun ble uføretrygdet var ett helvete av en papirmølle, møter, evalueringer mm.

Hun vil helst jobbe, men kan ikke. Slik er det kanskje for de du har sett også?