ang tillit osv

[Anonym bruker]

Ser folk skriver hvorfor man ikke bare kan stole på ett mennekse osv... Først må man vel ha en grunn for å stole på de?? Jeg er en av de som smug kikker i tlf osv.. Men med tiden, har jeg fallt mer til ro, føler ikke behovet for å sjekke den mer.. Stoler mer på han.. Er naivt å stole på noen med engang....

[Anonym bruker]

Min "filosofi" et totalt motsatt. Jeg stoler på mennesker ut fra magefølelsen inntil de eventuelt gjør noe som viser at de ikke er til å stole på. Denne "framgangsmåten" har funket knallfint hele mitt liv i hvertfall.

[Anonym bruker]

Jeg VAR helt motsatt, tenkte ikke over å være sjalu en gang inntil kjæresten min hadde en liten utskeielse helt i begynnelsen av forholdet vårt. Selv om det ikke var en svært alvorlig greie, ødela det mye av tilliten, og jeg klarer ikke helt å gi slipp på det, selv 3 år senere... Derfor sjekker jeg av og til mobilen hans, selv om jeg etterhvert burde begynne å forstå (også følelsesmessig) at han ER til å stole på nå...

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke min vil være utro.

Men han er likevel ikke til å stole på. Det er så utrolig mange ting og episoder han lar være å fortelle. Så forteller andre det.. Teit.

Og så porno. Har aldri nektet han det. Han gikk rundt og skrøt over at maskina hans var ren som snø og han aldri så på porno. Javel, tenkte jeg. Så fikk han internettmobil. Èn gang sjekket jeg loggen. Fant drøssevis med porno. Har ikke kikket flere ganger og dette er snart 3 år siden.

Han kan få min kjærlighet. Men jeg har ikke mye tillit. Men jeg får det ikke bedre av å snuse rundt. Tvert i mot.

[Anonym bruker]

jeg synes det er naivt å stole 100% på noen andre enn seg selv jeg!det er menneskelig å gjøre feil,bli forelska, sende meldinger til "hun/han på jobben", bli betatt om noen viser mer enn normal interesse tilbake etc.

 

jeg stoler på at mannen min ikke vil være utro mot meg,men jeg stoler ikke 100 % på at han aldri kommer til å "gjøre noe dumt".

 

vil ikke være blåøyd og naiv.er ikke mistenksom heller,men tar alt med en klype salt og lever ikke bare på en rosa sky...

jeg er vel det man kaller realist...