Ufordragelige barn...

[Anonym bruker]

Det er fælt bare å skrive det, men jeg er nødt til å høre med noen.

Det er et barn i klassen til mitt barn som er veldigveldig lysten på å komme hjem til oss. H*n ringer støtt og stadig og sier bare "HEI KAN JEG FÅ KOMME HJEM TIL DERE???" Hvis jeg sier at det ikke passer, får jeg spørsmål om hvorfor og h*n gir seg ikke før jeg nærmest må si at nå er det nok.

 

Det er ikke det som er ufordragelig altså, men jeg har observert dette barnet i flere sammenhenger, og h*n er frekk, eiesyk og nekter å dele på lekene sine. H*n er mye større enn de andre på samme alder, og sjefer veldig mye. Oppførselen er rett og slett ufordragelig, og jeg må si at det ikke frister å få h*n hjem til oss i tillegg. Når det er sagt, så har det ikke passet de gangene h*n har ringt altså, så jeg har ikke løyet til h*n.

 

Hva gjør dere i slike situasjoner? Jeg vil ikke være vrang og vanskelig, men jeg syns dette er ubehagelig.

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er dette barnet? Jeg ville gitt dette barnet en sjanse, latt han eller henne komme hjem til dere og leke der under tilsyn av deg. Så fort barnet gjør noe uakseptabelt, gir du en advarsel. Hvis barnet fortsatt ikke klarer å oppføre seg, sier du at h*n må dra hjem fordi det er ikke greit å oppføre seg slik i deres hus. Og at h*n kan få komme tilbake en annen gang hvis h*n kan oppføre seg ordentlig, og kun da.

[Anonym bruker]

Om ditt barn ikke ønsker besøk av dette barnet, er det vel ikke mer å tenke på.

 

Må bare si at det du forteller minner meg om da jeg jobbet på et barnehjem her i byen. Ingen av barna der var videre populære, de kan ofte være ganske utprøvende og grenseløse. Men én gutt fikk meg nesten til å grine flere ganger. Han pleide å ringe til de andre i klassen for å høre om han fikk komme på besøk, og det passet aldri. Vi var klar over at han var et krevende barn, dominerende og frekk til tider, men det ble jo ikke bedre av at han aldri fikk lov til å være sammen med andre barn og lære seg det sosiale.

 

Foreldrene hadde alltid unnskyldninger, men han forsto jo at det bare var det, og trodde ikke på dem. Han var så ulykkelig, stakkar.

 

Vet sannelig ikke hva jeg hadde gjort om jeg hadde vært i dine sko, men gitt ungen én sjanse, kanskje? Det kan jo gå bra.

[Anonym bruker]

Du har rett i at det kan gå bra, kanskje jeg skal gi det en sjanse ja. Mitt barn leker en del med h*n på skolen og det kan jeg jo ikke hindre. Men h*n sier ofte til meg at xxx vil ikke dele med meg osv.

 

Jeg får vondt inni meg av å lese det du skriver ang. barnehjemsbarnet, det er grusomt trist. Men jeg er 100% seriøs når jeg sier at det har ikke passet de gangene h*n har ringt.

 

HI.