RUTINER RUTINER RUTINER:) Viktig for de fleste babyer :D Les:)

[LINDA***]

Jeg har 2 barn, men er ingen ekspert for det. Og det er MANGE bøker om barnets første leveår, så hvorfor skal det JEG sier være riktig..? Jeg bare gjør meg noen tanker, for det er mange her inne som har småproblemer med bla søvn og urolige barn...

 

Det er ikke uvanlig at man som førstegangsmor er stressa. Man har egentlig ikke PEIL på hva som skal skje fra ungen kommer ut, til man får hverda'n klaskal i tryne. Man går jo ikke akkurat noe dressur-kurs for babyer. Er det noen som ville det? Nei, for man vil finne ut av ting selv.... Ikke sant? Og hvis noen så mye som NEVNER noe som har med ditt eget opplegg for din baby, så føler man seg faktisk litt liten. Man føler kanskje at man ikke er god nok mor, eller takler dette. For "hun kan så mye bedre enn meg"

 

Hvertfall...

 

Det jeg oppfordrer alle til, er å være hard på rutiner. Rutiner, rutiner, rutiner. Man leser om det overalt! Og det ligger faktisk noe i det:) For små babyer, og større babyer for den saks skyld, trenger den forutsigbarheten om at: hva skjer nå. Eller for å si det på en annen måte: " aha! nå vet jeg hva som skjer, så da sutrer jeg ikke". Skjønner du?

 

Prøv å gjøre det samme hver dag. Hvis du virkelig har en sutrete baby, så anbefaler jeg det hvertfall.

Stå opp om mårran, gi litt melk/mat. Gå på badet, bytt bleie. Lek elelr finn på ting som du må gjøre. HEng opp klær, sett på vaskemaskin hvor babyen ligger på et bestemt sted mens du gjør dette. La sovested være et fast sted, feks vogna. Ikke vippestolen eller andre plasser hvor babyen kanskje kan finne på å være i i andre sammenhenger.

Resten av dagen finner du ut av... Er du mye ute på vift, så prøv å unngå det når du vet babyen er trøtt. Eller, jeg veit ikke jeg, gjrø det som passer. Men på kvelden gjelder det samme da. F.eks fra sii kl 17 og ut da. (det kreves mye av en forelder skal jeg si. Det er virkelig en heldags"jobb", så vil man unngå "situasjoner" kan det være lurt å legge opp dagen med minst mulig stress og mas).

 

Men hvertfall, fra kl 17 da. Så er sikkert babyen våken. Eller kanskje den nettopp har våknet fra den siste luren. Da er det jo perfekt timing. For da kan dere lage egne rutiner om hva som skjer. Og det siste som skjer er bading, massse kosing etter bad med gooood krem på hele kroppen og masse QualityTime med babyen;) Så er det på med ny bleie og pysj, kanskje er klokka 1830. Så er det kosing i kroken, og pupp/flaske/grøt. Pussing av tenner, for de som har det. Så er det rett i seng:)

 

På denne måten blir babyen vant til hva som skjer. Og forstår deg:) Selvsagt er det umulig å unngå sutring (er det vel ikke??, men man kan kanskje få en roligere baby kanskje? Rutine, rutine, rutine

 

Kunne skrevet MANGE ting, men det var det jeg kom på nå

 

 

 

 

 

 

[septbaby09]

Så flott at du skriver dette. Jeg går vel inn under kategorien førstegangs, som leste masse under svangerskapet, men det jeg leste var om svangerskap og fødsel, så bortkastet hehe, det går jo av seg selv. Det er nå jobben begynner og usikkerhet melder seg.

 

Men mitt motto er jo ltt at man kommer veeeeldig langt med sunn fornuft, og gode råd hehe. Her prøver jeg få inn litt rutine nå, begynte for ca 3 uker siden å legge før kl 21, og nå merker jeg at han allerede egentlig begynner å bli klar rundt 19.00, hmm... hvis ikke det bare har vært tilfeldig de siste dagene.

 

Syns dette med rutiner kan være litt vanskelig også, for er litt sånn at så fort jeg tror den er innarbeidet, hehe så snur han på det igjen..

 

jaja, men uansett, tror det bare blir viktigere og viktigere:) Så bare å jobbe dem inn etterhvert tror jeg..

[Lemonia]

Jeg tror det er barnets personlighet og ikke rutiner som avgjør om de er sutrete, krevende, rolige eller hva det måtte gjøre. Selv hadde vi ingen rutiner før godt ut i første leveår og vi har alltid hatt en rolig og lite krevende baby. For oss fungerte det best uten at dagen var styrt etter timeplan, det avhengig av rutinene blir svært lite fleksibel. Å ha en baby som er avhengig av at alt gjøres på samme måte og til samme tid hver dag blir slitsomt når man har lyst å ta seg en tur ut, dra på shopping, være på barseltreff, er på ferie osv.

Uansett, dette fungerer sikkert bra for deg, men jeg tviler sterkt på at man kan løse alle problemer ved å lage rutiner. Min oppfordring er derfor å lytte til seg selv og babyen og la rutiner være rutiner.

[septbaby09]

Jeg tror jeg er litt enig med begge to. At man skal ikke låse seg helt fullstendig fast i rutiner, men at med visse rutiner skaper man en forutsigbarhet for barnet, som igjen vil skape trygge barn.

 

Men såklart alt med måte;)

[Gjest]

Jeg tror du har mye rett i det du sier:) Babyer trenger forutsigbarhet og faste rammer den første tiden. Dette gjør dem trygge og rolige. Klart det finnes unntak, som babyen din lemonia, men de fleste babyer trenger rutiner!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg synes ofte at viktigheten av rutiner for små babyer overdrives en smule her inne- JA, rutiner er viktig, men ikke helt i starten. I starten er det viktigste for babyen trygghet, nærhet, mat og omsorg- ikke rutiner og strenge "skjemaer" som må følges hver dag. Dessuten har mange babyer en litt omsnudd døgnrytme helt i starten, og da vil en klokkestyrt tankegang bli gaaaanske så frustrerende i lengden, og ikke til det beste for verken mor eller barn.

 

Er også enig m Lemonia om at babyens personlighet ikke må undervurderes her- babyer er like forskjellige som vi voksne, og derfor vil f.eks legging gå lett som en lek hos enkelte, mens andre må jobbe mer for saken. Og det blir ofte slik at foreldre med "enkle" babyer gir de gode rutinene sine æren for at babyen sover så godt, spiser så greit osv osv- mens foreldre med litt mer krevende unger kan gjøre akkurat de samme tingene, men med dårligere resultat.

 

Mitt standpunkt er derfor at rutiner er viktig, men da spesielt etterhvert som babyen blir større og skjønner mer av hvordan saker og ting henger sammen- altså at viktigheten av rutiner øker i takt med barnets alder.

 

 

[Gjest]

Jeg tror ikke alltid det stemmer, at folk med krevende unger gjør de samme tingene, men med dårligere resultat. Jeg kjenner flere som har barn som er helt umulige og har alltid vært det. Disse hadde ingen rutiner og ble dratt med på alt mulig på kveldene, overnattinger hos familie på alle kanter av landet etc da de var babyer. De gråt mye, og da mener jeg mye! De er fremdeles vanskelige barn, og jeg tror det er mye fordi de ikke hadde de trygge rutinene og den forutsigbare hverdagen som babyer trenger. Det første leveåret er viktig å skape trygghet og stabilitet rundt barnet, sånn at de har det med seg videre i livet. Dette skaper rolige, glade og trygge barn, mener jeg.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Ja, da har vi åpenbart forskjellige erfaringer her ser jeg! Så du tror altså at de fleste med såkalt vanskelige babyer har det slik fordi de selv legger opp til det? Vel vel, etter et år med baby i hus og etter å ha lest maaange innlegg her inne om dette, kan jeg si at det er ikke dette inntrykket jeg sitter igjen med ihvertfall- ikke i det hele tatt. Jeg har også erfart at rutiner stadig endres og brytes etterhvert som babyen blir eldre- spesielt ved tannfrembrudd, sykdom og utviklingssteg - når man tror at NÅ, endelig er vi der- så snur det brått om, og sånn går det for de fleste litt opp og ned )noen med mindre variasjoner enn andre selvsagt)

 

Og som jeg sier- jeg er enig med deg i at rutiner og forutsigbarhet er kjempeviktige for små barn, og de blir bare viktigere og viktigere jo eldre de blir. Forutsigbarhet gir en følelse av trygghet og mestring hos de små, og det er en av grunnene til at f.eks barnehagene har såpass like dager hver dag, og at jeg som er hjemme med 1-åringen min også har det. Men da jenta mi var helt liten, var rutiner og faste dager verken mulig eller ønskelig. Likevel hadde hun det trygt og godt, og var blid og fornøyd- og nå 1 år seinere er hun fortsatt en superblid, tillitsfull og trygg jentunge=)

[Ella_Bella_Snupperella]

Godt sagt!!! Enig med både du og lemonia, jeg!

 

Gutten vår har ikke vært enkel men heller ikke vanskelig! Han har hatt sitt å stri med som babyer flest men vi føler vi har vært heldig med en liten solskinnsgutt uten like!

 

Vi prøvde å etablere rutiner for i hvertfall mat og legging/søvn men uten særlig hell! Har mistet tellingen over hvor mange ganger vi har trodd at de rutinene holdt på å bli faste, for så å bli snudd helt på hodet! Vi får nemlig ikke til å tvinge ham inn i en rutine han selv ikke vil godta - og det er ikke fordi vi ikke har prøvd! Vi har heller valgt å godta at personligheten hans skal få styre litt hva vi velger å gjøre med ham og når! Det betyr ikke det samme som fri oppdragelse! Vi har regler og rutiner der vi har klart å etablere disse og der vi har sett at det er nødvendig, men vi er ikke firkantet på de og litt romslighet gjør at vi alle tre trives mye bedre! Vi har sett stor forskjell hos han siden vi sluttet å henge oss opp i å alltid ha rutiner for alt og enhver ting! Han er en trygg og blid gutt som oppfører seg fint og som trolig vil bli en trygg og balansert barn! Hans første leveår ser ut til å gå veldig bra og jeg har ingen tvil om at han opplever å ha en forutsigbarhet og trygghet som han trenger uten en hverdag preget av rutiner!

 

Kanskje blir han ikke advokat med stresskoffert og tidspress, men en kunstner med kreativiteten og fantasi i behold, eller en ballettdanser med pågangsmot og guts til å bryte grenser - hvem vet?? Men ville det vært noe galt uansett hva han ble så lenge han er lykkelig og vi har alle vært lykkelig underveis???

 

Til syvende og sist er det viktigst med en trygghet og kjærlighet og velmenende foreldre! Rutiner er viktig - enig i det, men det er ikke fasiten! Det er aldri EN fasit!!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Ella_Bella_Snupperella]

Mente å si "Godt sagt!!! Er enig med både du LYKKELIG & GLA og Lemonia, jeg!"

[2Gull09♥11!!]

Jeg må bare signere på denne tråden !! Synst det var et supert innlegg

 

Førstegangsmamma her, men vi fant ut av dette ganske tidlig.. Heldigvis:) Tror det har hjulpet oss masse i hennes kun 6mnd gamle liv!!

 

Begynte allerede med "kveldsrutiner" når hun var kanskje 4-6 uker gammel... Badet HVER kveld! Kun med olje osv i selfølgelig! Kos & tran!

 

Vi bader henne ikke hver kveld lenger, kun innomellom... Men jeg er helt overbevist om at dette gav henne signaler tidlig om at nå var det leggetid!

 

Vi har lagt henne (for kvelden) i egen seng siden hun var ca 8 uker ??? og hun har allllltid lagt seg kjempefint alene!! Har ALDRI (bankbank) måtte sitte inne med henne til hun sovnet!

 

Så JA, HELT enig, rutiner er VIKTIG