Gå til innhold

Skulle ønske jeg hadde venner...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Føler meg ofte så ensom.Har jo noen venner.Men har liksom mistet kontakten med så mange.Og mange har aldri tid til å treffes.

Er åpen og ærlig og liker å finne på ting i ny og ne.Men savner noen å finne på ting med. Bare det å drikke kaffe sammen.Ha noen å snakke med.Andre enn sambo.Gled fra en del etter vi fikk barn.Da mange ikke har barn selv.Og heller vil feste og ha det gøy.

Ikke er det lett å bli kjent med nye folk heller når du er voksen.

Måtte bare lufte litt :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Snufs...

 

Prøv å sleng deg med på noe da vel, rosemaling eller magedans eller noe. Så får du nok nye venner!

 

Du har barn, hva med dine barns mødre? Arranger noe og inviter foreldrene også. Du har nok flere venner enn du tror ;)

Skrevet

Du er ikke alene, de fleste har det slik når de får barn.

Jeg har mistet alle mine venner, ingen andre har barn og de fester som noen fjortisser enda.

 

Vi er 27 år!!!

Skrevet

Venter neste no snart.Og litt angst for å reise alene på ting.bare det å levere barnet i barnehagen føler jeg meg så dum.De fleste kjenner hverandre fra før der og jeg blir på en måte utenfor.De liker å slenge dritt og glo og det gjør ikke jeg.Har liksom ikke noe til felles med de.

Vil ha noen som bryr seg og som det går ann å snakke med uten å vite at de slenger dritt bak ryggen med engang du snur deg.

Hi

Skrevet

har det på samme måte som deg! men jeg har ingen samboer da!

hvor bor du?

Skrevet

Jeg kjenner meg igjen i hva du sier.

Barnehagen er et mareritt, der kjenner alle hverandre og virker ikke interessert i å snakke med meg. Jeg føler at det er pga jeg er så ung, noe jeg egentlig ikke er, men jeg er ung i forhold til dem.

 

For min del så har det også noe med selvfølelsen å gjøre, hvis jeg ikke føler meg trygg i en situasjon så blir jeg ikke så lett å nå inn til. Så jeg må ihvertfall jobbe med meg selv.

Skrevet

Kanskje du er litt paranoid?

 

Selv om de ser på deg så betyr jo ikke det at de snakker om deg bak ryggen din.. De er vel nysgjerrige da, og så vil de prøve å slå av en prat. Kanskje. :)

 

Prøv å slippe de innpå deg og se hva som skjer. I verste fall kan du jo kutte kontakten igjen..

 

Hvis du har et dårlig forhold til mødrene kan du banne på at ungen din kommer til å få et dårlig forhold til ungene deres. Så jeg vil virkelig anbefale at du prøver å bli kjent med dem, om ikke annet slår av en prat i barnehagen.. Som et tips..

Skrevet

Skjønner hva du mener. Og jo lenger du er "vekke" fra folk(ikke har så mye kontakt med venner,jo vanskeligere er det å prøve på nytt.

hi

Skrevet

Har prøvd,og hører jo godt,så er ikke så vanskelig å høre hva folk sier når de snakker høyt.

Har vanligvis ikke noe problem med å snakke med folk,og pleier å gå fint,men blir liksom aldri noe mer.

Sier jo selvfølgelig hei og snakker kanskje sånn "småsnakk" litt med noen i barnehagen,og barnet mitt koser seg med alle barna,så det er nok ikke noe problem.

Problemet er at jeg ønsker meg en venninne,en å finne på ting i lag med,snakke med,være åpen med,drikke kaffe med,finne på ting med ungene osv.

hi

Skrevet

Er flere på forumet her som har skrevet at de ønsker å bli kjent med folk,og har tatt kontakt med de,men blir liksom aldri noem er der heller. Blir bare til at jeg må "dra" ting ut av de og spørre de hvordan det går osv. Ofte bare ja, nei svar. Hjelper jo ikke på.

Hi

Skrevet

Ja er noen timers kjøretur det.hehe

Skrevet

Det skjønner jeg. Hvorfor bor du akkurat der da? Pga mann og hans familie? Jobb?

I så fall har du familie og eventuelle kolleger som du kan prøve å finne på noe med. Hvem vet, kanskje en svigerinne kan bli en venn?

 

Tenk konstruktivt HI! :) Det blir bra hvis du prøver..

Skrevet

Du må stille spørsmål som ikke har et ja/nei svar. :)

 

Tror du greier dette hvis du vil!

Skrevet

Jeg tror ikke at det er noen god ide å treffe noen når begge parter vet at den andre er desperat etter å få venner;-)

Skrevet

Gjør det, men blir bare ett ord eller to til svar stortsett.

Og føler ikke helt for å prøve å snakke med noen som ikke prøver å snakke selv,eller spørre om noe selv.Men bare svarer ja ,nei ,kanskje, tja,mhm osv.Om du skjønner hva jeg mener?

Forklarte vel litt feil?Altså ikke bare ja nei spørsmpl,men uansett hva jeg spør om,så viker de ikke så interessert utenom å bare si hei første gang omtrent.

Skrevet

Er overhodet ikke desperat over å få venner,hvor sto det i innlegget mitt? Klarer meg fint selv,men "skulle ønske" jeg hadde en venninne eller to å dele litt med. Ikke en å være med hver dag og henge over den andre.Og lyse desperat.Men må jo få lov å ønske meg venner uten og være desperat?Tror du bedre ville skjønt hvordan det var om du hadde hatt det sånn :)

Hi

Skrevet

Som om jeg skulle skrevet dette innlegget selv:(

Har mange venner egentlig, men ingen som er kjempegode venninner som spør meg hvis dem finner på noe, eller tenker på meg.

Jeg tar som regel initiativ til ting og tang, og DA er dem med,... Er lei...

Håper du finner noen:)

Skrevet

Har ikke noe familie nei.

Vi likte oss her og slo oss til ro her.I nærheten av hans familie og vennene våre :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...