Hvor stor "plass" tar dere i forholdet?

[Anonym bruker]

Lurer litt på hvem dere synes tar mest plass i forholdet deres? Har en samboer som jeg elsker og trives veldig godt med, men føler innimellom at fokuset ofte blir på han, og at jeg forsvinner litt ut på siden. Han er en person som ofte bekymrer seg unødvendig, og har en tendens til å synes synd på seg selv... Han bekymrer seg for om bilen fungerer som den skal, om lønn og regninger, han er sliten, har vondt både her og der. Dersom jeg nevner noe om at jeg kanskje er sliten en dag, eller har vondt i hodet, så har han det også, bare hakket verre. Prøver så godt jeg kan å være støttende og berolige han med at alt kommer til å ordne seg (og det gjør det faktisk!), og at han ikke må ta sorgene på forskudd, men savner innimellom å være den som blir litt tatt vare på

 

Hvordan er det hos dere?

[Gjest]

Ganske likt tror jeg. I perioder trenger jeg mest støtte, i andre perioder han. Vi har vel også ulike ting som vi bekymrer oss over.

[Anonym bruker]

Takk for svar:)

 

HI

[Anonym bruker]

Ahem, følte meg litt truffet nå... Tipper jeg tar mest plass på den måten du beskriver, men min mann tar definitivt mest plass i virkeligheten. Det er alltid hans timeplan vi må jobbe rundt, og det irriterer meg til tider. Men han blir sikkert irritert når jeg vagger rundt her med stor mage og er nervøs for det ene eller det andre...

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Akkurat nå tar jeg "mest plass", mens andre ganger er det han. Men som oftest tar vi akkurat like stor plass:)

[Anonym bruker]

oi, ikke noe jeg har tenkt etter før, men uten tvil meg.

Takk for dette innlegget, skal herved begynne å skjerpe meg. Blir litt; meg-meg-meg Dååårlig egenskap!

[Anonym bruker]

Mener det er viktig å stille opp for hverandre, noen ganger trenger den ene mer støtte, mens andre ganger er det den andre. Men det er også viktig at det er litt likevekt i forholdet også, at man føler at det går begge veier, da blir det så mye lettere å gi av seg selv!

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg tar nok absolutt mest plass. Jeg trenger støtte og oppmuntring stadig vekk. Jeg bekymrer meg og er trist og lei innimellom, eller jeg blir sint og starter krangler..

 

Jeg er nok et mer labilt menneske enn min kjære. Han har stabilt, godt humør og ser lyst på livet. Vi har snakket mange ganger (dvs. jeg har mast) om hva han trenger av meg, da jeg synes det er vanskelig å se eller forstå.. Han synes også det er vanskelig å svare på slike spørsmål.. Han er ikke kjempeåpen av seg, selv om han nok forsøker..

 

Dermed synes jeg det på en måte er rimelig at jeg tar mest plass. Det har med personlighetstyper å gjøre.. På en annen side sliter jeg litt med tanken på at han innerst inne har noen behov som jeg ikke greier å få øye på, og han ikke greier å kommunisere.. Jeg prøver stadig å tone ned mitt eget, men det er vanskelig..

[Anonym bruker]

1510 her igjen

 

Jeg vil også legge til at jeg også gjør mer ut av meg når jeg er lykkelig, glad, engasjert osv. Jeg tror at slike følelsesuttrykk også _gir_ til forholdet. Jeg ler mer enn min kjære, jeg kysser mer på han, koser og klemmer... Spinner rundt av glede, flørter, tuller... osv..

 

Som sagt, jeg er mer labil - mer opp og ned.. ... på godt og vondt... Da tar man nok også mer plass i en relasjon..

[Anonym bruker]

Min samboer..

*Han er psykisk syk,

*han tenker for mye på hva andre tenker,

*han er som regel syk når jeg er syk,

*han sliter med å forholde seg til andre over lenger tid (dvs flere dager i strekk),

*han er sær i kosten/klesveien,

*klager generelt mye..

 

Nå når jeg skrev dette lurer jeg nesten på hvorfor jeg er sammen med ham..

 

Og svaret kommer her:

*Han er utrolig sexy

*Han og jeg fungerer veldig bra sammen

*Vi forstår hverandre veldig godt

*Han er en flink pappa

*Han er morsom

*Han er veldig flink sosialt sett over kortere perioder

*Han er omsorgsfull

*Jeg elsker ham..

[Anonym bruker]

Akuratt nå MEG! Jeg er veldig gravid med alt som kan fås av plager (bekkenløsning, ekstrem svangerskapskvalme, etc). I tillegg har jeg hatt influensa, forkjølelse, bihulebetennelse, omgangssyken og you name it, nå under denne graviditeten.

 

Jeg er nok den som skriker høyest også, når det kommer til å ha meninger, mens han er rolig og avbalansert og sier ikke så mye.

 

Vi utfyller hverandre.:-)

[Anonym bruker]

*dytt*