Uten mann......

[Anonym bruker]

Iflg alle disse innleggene som florerer på disse forumene så virker det nesten som om jeg skal prise meg lykkelig for at jeg er alene med veslegutten.

 

Virker som om det er bare utroskap, late fedre som ikke vil ta ansvar for barna, krangling om penger, krangling om man skal kunne ta seg en fest eller ikke (være seg både mor og far) og ikke minst krangling om den forferdelige svigarmora (og svigerfaren får passet påskrevet han også).

 

Har dere det virkelig så fælt sammen med mannen, eller er det litt overdrevet for å få mest mulig sympati?

 

Hmmmm.... Kanskje jeg bare skal forbli singel resten av livet.

 

God Jul!

 

[Gjest]

Ikke alle har det sånn da:) Min mann er ikke utro, han er ikke lat, og han tar masse ansvar for barna, krangler sjeldent, fester lite og har herlige svigerforeldre. Pengestyring hadde han nok kunnet vært bedre på Men det er med i pakken.

 

Du finner nok en flott mann du også Når tiden er inne.

 

God Jul!

[Anonym bruker]

Godt å høre at det finnes noen skikkelige mannfolk der ute da. Og at noen har det bra i parforholdet.

 

Kanskje det er håp for at det finnes en bra mann til meg også

 

HI

[Anonym bruker]

Alle har vel sitt, ingen garanti for at det er bedre i ett forhold enn alene nei. Men så har vi som er alene våre frustrasjoner over faren likevel ifht samvær og annet. Så det ene er vel sjelden bedre enn det andre om kan skal se slik på det.

[Anonym bruker]

Jeg ville helt klart ha forblitt singel resten av livet, hvis jeg var deg..

 

Neida, man må bare vite å finne en som har samme syn på livet som en selv! Og forresten, det er jo ikke den verste skjebnen da, å være alene, du er i alle fall sammen med en som elsker DEG (forutsatt at du elsker deg selv da..)!

[ღMaritpusenღ]

Det virker nok slik fordi det er de med problemer i forholdet som har behov for en utblåsning.

 

Har selv en kjempeflott mann, som jeg elsker over alt i verden. Og har dermed ikke det behovet for å legge ut i det vide og brede om hvor bra han er. Sparer det heller til han kommer hjem fra jobb og forteller det til ham istedet! Merker jeg blir ekstra takknemlig for at jeg har det så bra som jeg har det når jeg leser en del av innleggene her inne. Og det føles godt. <3

 

Så tror nok det er begge deler, men folk har vel mest behov for å klage når det er trøbbel i paradis (og kanskje større behov for å få bekreftelse på at det er flere i samme situasjon?).