Vondt for å puste

[tre@sko�fikk jente 1 dag over�]

Jeg klarer å puste, men ikke ordentlig føler jeg. Får liksom ikke nok oksygen ned i lungene og føler meg uvel. Spesielt på kveldstid.

Vet at vi skal ha litt vondt for å puste nå (uke 37) men dette føles anderledes - er ikke kortpustet, mer somom lungene ikke klarer å gjøre noe nyttig med luften jeg trekker inn. Og så blir jeg svimmel/uvel.

Hadde noen kynnere i natt, som ikke var vonde, og da slet jeg virkelig med å puste samtidig. Pulsen slår plutselig kjempefort og jeg blir svimmel. Og dette bare av 'ikke vonde kynnere' ... hva da når jeg får rier? Er redd jeg ikke får puste i det hele tatt da:(

 

Er dette vanlig, eller ikke?

(Jeg er andregangs, men kan ikke huske jeg hadde det slik med nr 1)

[LivK har født]

Tror heller du skal ta det opp med legen/jordmor. Høres ikke noe moro ut, selv om det ikke trenger å være noe farlig. Bedre å sjekke en gang for mye! Lykke til!

[You can call me Dårris]

Dette har jeg også hatt, og spurte legen.

Det han sa til meg var at det skyldes at vi fokuserer for mye på pusten, men at han for sikkerhetsskyld ville ta noen tester. I tillegg så presser det jo på i lungene våre nå som vi begynner å bli store.

 

Vi testet og det var ingenting galt med pusten min

 

Likevel ville jeg fått det sjekket av lege, for det er forferdelig ubehagelig.

Må si at han sannsynligvis hadde rett, for etter at jeg sluttet å tenke på det så ble det borte, selv om det dukker opp igjen innimellom.

[_Løvemamma_]

Tror det er øurt å ta en telefon til legen, i tilfelle det er svangerskapsforgiftning.

[Jente+Jente+lillegutt]

Jeg hadde heller ikke dette i de to forrige svangerskapene. Legen forklarte det med at jeg ligger på ryggen og ikke skal gjøre det. Jeg har gjort det ubevisst om natta for eksempel fordi baby sparker så mye og smertefult når jeg ligger på siden.

 

Dette står på nettet:

Du vil kanskje merke ubehag dersom du blir liggende flatt på ryggen. Dette heter venacava syndromet. Det er rett og slett at livmoren nå begynner å bli så stor at den kan klemme av for hovedpulsårens tilbakeføring av blod slik at du blir svimmel og faktisk kan besvime. Legg deg derfor med en liten pute under den ene siden, slik at du får en liten tipp.

Dette står allerede i uke 3o og ettersom du er i uke 37 så er nok dette enda mer plagsomt.

 

Jeg forklarer pusten min med at jeg ikke får fylt meg opp skikkelig med oksygen og at jeg pustende på overflaten. Plagsomt å sitte rett også. Det beste er å sitte i lenestol for meg i såfall.

[tre@sko�fikk jente 1 dag over�]

Det er nok litt babyens skyld ja, den ligger veldig høyt i magen. I enkelte stoler får jeg omtrent ikke puste i det hele tatt, hvis jeg da ikke inntar en veldig 'bakoverlent' stilling. Ser jo ikke helt bra ut, men funker.

 

Tror også jeg fokuserer for mye på pusten, kjenner det ekstra ille når jeg tenkter på det... Og ja, jeg våkner ofte av at jeg har sovet på ryggen - som heller ikke er ideelt.

 

Men skal uansett ta det opp med jordmor når jeg skal dit på tirsdag, sånn i tilfelle det er noe mer.

 

Takk for svar dere alle:)