Usikker gutt på snart to år

[2.gangs]

Vi har en sønn på snart to år. Han er veldig forsiktig av seg, og istedenfor å utforske barnehagen som de andre på hans alder gjør, så holder han seg mest i nærheten av de voksne og leker lite alene når han er ute.

 

Vi har ingen forklaring på hvorfor han er sånn, men har lurt på om det kan stamme fra KISS'en han hadde som liten, som det tok lang tid før de klarte å behandle ordentlig. Han henger litt etter på balanse, men går og løper fint, selv om han er noe stiv. Vi har derfor tenkt på om dette gjør han usikker på seg selv og hva han klarer.

 

Er det noen som har opplevd det samme eller har forslag til hva vi kan gjøre for å stimulere han til å bli mer aktiv? Vi roser han mye, stimulere han til å gjøre ting, men samtidig ikke mase når han ikke vil ting.

 

Håper noen har noen erfaringer å dele med oss. Vi er litt redde for at han skal bli en "hakke-kylling" hvis han fortsetter å være så usikker.

[lille sprelle]

har ikke samme erfaring, men har en jente jeg ikke vil kalle usikker, men forsiktig. Det tok laaang tid fra hun gikk til hun slapp seg osv. Fremdeles ved 20 mnd tør hun ikke gå trappa alene (det har vi heller ikke oppmuntret til! hehe). Vi har brukt mye tid på å "herje" med henne fysisk (selvsagt ikke så hun blir redd) og jeg tror det har hjulpet mye. Vi passer på at hun får ta ting i sitt tempo. Er det noen som er litt brå eller voldsomme, passer vi på at vi er så hun kan være nær oss til hun blir trygg og oppmuntrer henne til å være med andre enn oss og de hun kjenner.

 

Nå går hun "bare" i åpen barnehage, men det tok laaang tid før hun slapp oss der. Nå ser vi henne knapt (kan bare sitte og følge med i øyekroken i 4 stive timer - hun tar gjerne kontakt et par tre ganger i løpet av den tiden+ når vi har samlingsstund og skal spise) Hva med å snakke med personalet så de kan være med å oppmuntre til mer kontakt mellom barnet og de andre barna?

 

lykke til!

[2.gangs]

HI her. Vi har snakket med barnehagen, og de sier bare han er en forsiktig gutt. Han er veldig glad i kos og å sitte på fanget, og han søker fort voksne. De i barnehagen synes det er koselig at han vil kose, og tar han nok opp endel. Vi har sagt ifra at de bør begrense det, men i praksis så får han nok endel tid på fanget enda.

 

I barnehagen så leker han endel med de andre når de er inne, men kun med de "rolige" barna. Og det er jo forståelig siden han er rolig selv. Han unngår de som herjer og bråker mye. Det er igrunn ute han blir passiv.

 

Antakelig er det bare et utslag av at alle barn er forskjellige, og noen er mer forsiktige enn andre, men hvis det er noe vi som foreldre eller barnehagen kan gjøre for at han skal tørre mer og trives, så er det godt å vite at man gjør det man kan hvertfall:)