Epidural, noen erfaringer å dele?????

[Lille meg -<3]

 

Dette blir min 4 fødsel....og siste........

 

Det er diskusjon om hvor vidt jeg bør føde på den vanlig måten eller ha KS. Skjedde endel komplikasjoner i mitt 3 svangerskap

 

Spesialsiter, leger er ikke enige....de sier forskjellig.

 

Jeg har endel alvorlige helse probl....

 

De snakker om epidural, jeg har alldri fått det før eller blitt tilbudt det heller.....

 

Vil gjerne høre erfaringer fra dere som har født uten epidural, og som også har opplevd å føde med epidural.

 

Feks under fødsel m epidural, er man tilnærmet smertefri? Opplevde dere at dere bli mindre slitne, sammenlignet med fødsel uten epidural???

 

 

Veldig glad for å høre tilbakemeldinger og erfaringer....

 

 

 

[NormaJean]

hei

jeg hadde epidural under min fødsel (som endte i akutt ks)

For meg funket det utmerket:-) Tok toppen av smertene, men jeg kjente fortsatt hva som foregikk og følte at jeg var "med". Hørt at noen sier at de blir helt kraftløse i beina, men jeg sto mye og jobbet med riene. Men hadde ikke de smertene jeg hadde før epiduralen ble satt (var ganske intenst)

jeg var så utrolig sliten før jeg fikk epiduralenl, hadde hatt rier i noen dager. rett etter den ble satt var som himmelen, jeg greide faktisk å sove i 2 timer, det hjalp meg med å samle krefter.

 

Desverre gikk ikke ting helt som ønsket og lillegutt måtte ut i litt hastverk. Epiduralen hadde lekket endel, så fikk spinal bedøvelse for de startet å kutte.

 

jeg skal definitvt ha epidural denne gangen også!

 

meningene om epidural er jo delte, noen vil ikke ha pga de ønsker en "naturlig" fødsel, andre klarer seg ikke uten.

Men hvis du har endel helseproblemer som gjør at du vil gå fortere tom for krefter/orker mindre så vil jeg si at du gjør lurt i å høre på legenes råd.

[Lille meg -<3]

Takker for svar, veldig intressant....

 

Legene er ikke enige seg i mellom om hva som er best for meg, enten KS, (da er de redd for at kroppen ikke etterpå takler inngrepet og bli mer sliten)

 

Eller føde vanlige måten, de vil da sette igang og så epidural så fort som mulig......(men de er redd for at uten epidural vil jeg bli gå for sliten og tom for krefter og ikke vil klare det)

 

Flere erfaringer???

 

Setter stor pris på det.....

[sprellemor]

Epiduralen tok de verste toppene av riene. Jeg hadde fortsatt vondt, men ikke så vondt som uten epidural. Epidural hjelper ikke mot selve utdrivingen, så den gjør like vondt. Ep. hjelper bare på riene, og tar toppene av dem, hvertfall hos meg.

Jeg opplevde ikke nummenhet i ben eller noe slikt. Holdt meg lenge bare til lystgass, men da jeg begynte å grine og sa jeg ville hjem fikk jeg epidural. Fødselen hadde da stoppet opp, og jeg hadde full åpning med forferdelige rier.

[monika 3+1 i magen:)]

jeg fikk epidural da jeg skulle ha barn nr 1. jeg hadde hatt rier fra fredags kveld, og ble lagt inn på føden lørdags kveld med heftigge rier, men bare 2 cm åpning. søndags måren, i 9 tida, fikk jeg epidural. jeg var heelt utslitt, og riene var så vonde at jeg nesten gikk utav meg selv!

 

epiduralen var himmelen for meg!! jeg fikk den ved ca 5 cm åpning.

jeg kjennte ikke riene lengre! jeg såg bare på den ri-måler-maskinen at jeg hadde rier! jeg mistet også følelsen fra livet og ned, og kunne ikke kjenne bena mine. men det brydde jeg meg lite om. så sovnet jeg.. da lot de meg bare sove.. jeg våknet 4 timer etterpå, mye mer opplagt enn da jeg sovnet for å si det sånn..

da hadde jeg ca 7 cm åpning, så jordmor var ikke helt fornøyd med riene mine, for de hadde ikke gjort så¨mye susen som hun håpet på.

så da, tok hun vannet. en time etterpå var det ikke kommet mer åpning, så jeg fikk da drypp med ristimulerende middel, sånnt at riene ble mer intense, og begynnte å funke skikkelig. skrudde da ned epiduralen pittelitt, slik at jeg begynnte å kjenne riene litt bedre, og kunne "jobbe" med riene, uten at det gjorde noe særlig vondt fremdeles.. så etter ett par timer, var det "plutselig" 10 cm åpning, og pressriene kom. jeg var såpass bedøvd at jeg kjennte ikke pressriene skikkelig heller, bare såg det på ri-måler-maskinen.

 

da jeg hadde presset leenge (ca 70min) kallte jordmor på lege, dette er visst vanlig prosedyre visst man har presset i rett over en time. da legen kom, satte de en "måler" i hodet på babyen (som fremdeles var inne i magen), og den målte hjertet? puls? husker ikke helt, men den målte noe iallefall, og de bestemmte seg for at babyen måtte ut kjappt, så hun klippet, og drog babyen ut, mens jeg presset for harde livet, og der var babyen ute! søndags ettermiddag! jeg fikk henne på brystet med en gang, og hun var frisk og rask. men veldig utslitt etter en lang fødsel!

 

jeg fikk tilbake følelsen i beina med en gang de tok epiduralen ut, og var ikke dårlig etter bedøvelsen eller noe.

 

så for meg; jeg hadde ikke klart den fødselen uten epidural (tror jeg:))!

 

jeg har født uten epidural også. barn nr 2, tok akkuratt like lang tid med rier og sånn som barn nr 1, men da fikk jeg ikke epidural. var en sånn gal jordmor som mente at allt skulle skje så naturlig..

den fødselen var helt grusom! jeg hadde ikke forberedt meg på at det skulle være så vondt, og jeg hadde heller ikke forberedt meg på at også denne fødselen skulle ta ett døgn med rier hjemme, for så ett døgn på fødestuen før babyen kom!

 

så; JA, til epidural!!!!!

 

 

 

 

 

 

 

[mamma til tre nydelige jenter]

Jeg hadde epidural under tvilling fødselen min sist, de satte den så tidlig som de kunne 2-3 cm åpning, hadde noen forferdelige smerter i beina (jeg er av typen som ikke kjenner riene i mage\rygg) å da jeg fikk epiduralen var det som å komme til himmelen! jeg fikk en fin oplevelse av selve fødselen og kunne selv presse ut begge jentene mine! jeg kjennte ingenting av smerte under utdrivningsfasen, alt var rett å slett helt fantastisk.

selve fødselen gikk også raskt 5 timer fra første ri til begge var ute. jeg trengte ikke drypp men endel kan trenge dette da epiduralen kan svekke riene.

 

Jeg har allerede fått skrevet i journalen at jeg vil ha epidural denne ganga også må bare minne jordmor på det når jeg kommer på føden.

Jeg er av typen som ikke er intressert i å finne værken urmennesket i meg eller ha unødvendig smerte så her kjører vi epidural.

Mannen min syns også at hele fødselen var en drøm han slapp a se at jeg hadde vondt,han var skrekkslagen etter en tur ned ganga på avdelingen av alle som hylte av smerte så stakkaren har nevnt dette mange ganger eneste ganga jeg sa auuu under hele fødselen var da jordmora skulle få kontakt med meg pga kraftige blødninger å hun klemte på kanylen i hånna mi.

Håper jeg får samme opplevelse denne ganga bortsett fra blødningene da.

 

Så her sier vi ; JA TIL EPIDURAL

[alvilde]

jeg er livredd for sprøyter, men epidural var ikke vondt å sette syns jeg.

å det hjalp på smertene. skal jeg noen gang ha flere barn,skal jeg ha epidural igjen :=)

[Adrian07♥ Sofie10♥]

Etter å ha rier i 20 timer, fikk jeg epidural. Hadde da fremdeles bare 4cm, så ting tok tid. Epiduralen var himmel! Sovnet og sov et par timer, og ble vekket av jordmor som sa jeg nærmet meg full åpning. Var uthvilt og klar for å presse. en time senerer fikk jeg beskjed om å presse. Hadde ingen press rier, så måtte presse etter riene jeg så på skjermen.

Da dette ikke gikk, ble jeg klipt og han ble dratt ut med sugekopp. Det hele var over på 20min, og en flott opplevelse. Ble sydd kun der jeg bli klipt, og alt ser bra ut i ettertid. En time etter han kom ut, så gikk jeg selv inn i dusjen og dusjet selv. De slo av epiduralen i tide til det. Jeg kommer til å be om det en gang til hvis det e rmulig.

[Lille meg -<3]

Tusen takk for svar alle jenter,,,,,

 

Men det at noen kjenner litt smerte andre ikke under åpningstiden, noen synes det er vondt når trykk riene er der og andre ikke, kan det ha noe m styrken av epiduralen en får?????

 

Dere som har opplevd begge fødsler m og uten epidural, følte dere at dere ble mindre slitne etter fødsel også? At dere hadde mere krefter??

 

Jeg har alldri fått noe annet enn lystgass til de to første fødsler, brukt 1,5 time og presse, blitt tot utslitt psykisk og fysisk i lang tid, etter 3 fødsel tok det en evighet å komme seg.

 

Så min helsestand er ikke den beste, og legen frykter at jeg vil trekke meg inn i meg selv og stoppe helt opp hvis smertene blir så intense at jeg blir tot tappet for krefter.

 

Å komme til "Himmels" , da, (utrykket flere bruker) ved å få epidural høres veldig lovende ut

 

Har dere mer å tilføye gjør det, som sagt jeg har null kjennskap til dette med epidural....

 

Takk for alle svar, flere tas imot m takk....:-)

[AO3]

"Å komme til himmelen" er vel egentlig det uttrykket jeg også vil bruke!

 

Jeg ble igangsatt med drypp pga langvarig vannavgang. Disse riene var jo ikke mine egne, så de var ikke normale. Helt fra første rie var det bare litt over ett minutts pause mellom, og de hadde ingen oppbyggingsfase - de var rett på topp med en gang. Det var ingen bølge, som jeg var blitt forespeilet tidligere, de var en vegg. Det var grusomt. Jeg hadde forestillinger om fødsel uten smertelindring, men etter tre timer kapitulerte jeg og ba om epidural. Da anestesilegen kom hadde jeg så vondt at jeg ikke klarte å fokusere på det noen sa, jeg var i ferd med å forsvinne helt inn i min egen verden. Jeg husker så godt da legen satte testdosen - jeg sank bare sammen i senga og klarte å puste helt inn for første gang på lenge! Jeg bare gråt av glede, og takket anestesilegen igjen og igjen og igjen. Samboeren min sa i ettertid at det var som om jeg kom tilbake til ham akkurat da, for før det hadde jeg vært nesten borte. Jeg måtte selvsagt fortsette med drypp etter dette, men jeg måtte uansett ha det, så for min del utgjorde det ingen forskjell. Jeg kjente toppen av riene, men det var barnemat i forhold til hvordan det hadde vært før. Jeg tok lystgass på toppen av riene, og lå egentlig og fjaste og koste meg fram til full åpning (litt over en time bare, faktisk, fra 4 til 10 cm, som førstegangs!).

 

Enden på visa ble akutt ks på full åpning, men det hadde ikke noe med epiduralen å gjøre. I ettertid fant de ut at jeg har smalt og deformert bekken, så det hadde gått skeis uansett. I forbindelse med det fikk jeg spinalbedøvelse.

 

Dessverre fikk jeg spinalhodepine etter på - enten av epiduralen eller av spinalen, ingen vet. Det gjorde livet mitt til et smertehelvete den første uka etter fødsel - det var MYE verre enn riene. MYE VERRE. Det finnes behandling for det, men det fikk ikke jeg... Jeg får fremdeles tårer i øynene av å tenke på den første uka etter fødselen, det gjorde så forferdelig vondt. Så det kan være greit å vite om dette med spinalhodepine på forhånd (jeg hadde aldri hørt om det før), og være kjapt ute med å kreve behandling (blood patch) hvis man får store hode/nakkesmerter - for det er IKKE verdt det å vente til det går over av seg selv etter en ukes tid. Jeg er skikkelig sinna på sykehuset fordi de ikke tok tak i smertene mine og gjorde noe med det.

[Hjemmemamma_for_tiden]

 

For min del var det som å komme til HELVETE!

 

Sorry gresken, men jeg hadde den totalt motsatte opplevelsen.

Fikk som deg, meg80, skikkelig spinalhodepine som vart i flere uker. Ble behandlet med blood patch, uten effekt. I tillegg ble jeg lammet i den ene foten, kjente ikke tærne mine på over 3 mnd! Har også slitt med låsninger i ryggen, og disse har forplantet seg oppover ryggraden.

 

Dette er nå snart 3 år siden, og jeg skal føde igjen om 2 uker. Trenger jeg si at det ikke blir epidural denne gangen ??

 

 

[AO3]

Huff, Knøtt_nr_3, du har min fulle sympati! Din spinalhodepine var nok mye verre enn min. Skjønner godt du ikke vil ha epidural neste gang... Jeg trøster meg bare med at jeg faktisk ikke ville klart å gjennomføre noe som helst under fødselen uten epiduralen, så jeg forsøker å holde de to tingene - smertelindringen under fødsel, og smertene etterpå - fra hverandre.

 

Jeg må ta ks neste gang, noe som betyr en ny runde med spinalbedøvelse. Fastlegen sier det er lite sannsynlig jeg får det en gang til, at det sannsynligvis var bare uflaks, men at det er noen få som er mer utsatt for å få det enn andre... Jeg har ikke noe valg, for narkose ønsker jeg IKKE, men jeg skal jammen ha konkrete løfter i journalen om at en evt spinalhodepine neste gang blir behandlet med en gang! Pluss at jeg skal insistere på en erfaren anestesilege, ingen fersk assistentlege skal få tukle med ryggen min! Anestesilegen da knerten ble født var superproff og gammel i gamet, og traff perfekt begge gangene - og likevel fikk jeg spinalhodepine... Så neste gang tar jeg ingen sjanser!

[gullegget]

Hei:)

 

Når jeg fikk min første fikk jeg epidural. Hadde rier uten pause i mellom, det gjorde bare konstant vondt. Og i løpet av den timen ble det bare åpnet fra 6 til 7 cm. Så da skrek jeg etter epidural:) Jeg fikk satt den og kom til himmelen. Jordmor hentet saft og brødskiver, så jeg spiste litt. Merket ikke riene, så mannen min fortalte meg når jeg hadde rier. Han fulgte med på skjermen. Jeg hadde jo ikke tenkt til å være i fødsel i evigheter, så når jeg hadde spist og samlet litt krefter begynte jeg å gå rundt for å få fart på riene. Press riene er veldig annerledes med epidural for meg. Veldig ubehagelige. Men det kan kanskje ha noe med at underlivet ikke er bedøvd. Jeg brukte 1 time på å presse han ut. Var i fin form etterpå

 

Nummer to var drømme fødsel. Var aldri ordentlig vondt, han var ute på 3 press. Ikke ubehagelig når jeg hadde press rier.

 

Nummer 3 ble satt i gang. Vannavgang uten rier. Intens og vond. Her ville jeg ha epidural, men fødte på 1,5 time. Så vi rakk det ikke. Grusomt med så rask fødel!!

 

Jeg er i like fin form etter hver fødsel. Koser med babyen, ammer litt. Også liker jeg å få dusjet, sminket meg, få på mine egne klær.

 

Ikke hver redd for epiduralen, man hører så mange skrekk historier. Samme med å bli satt i gang, jeg fikk ikke sove natten før jeg skulle bli satt i gang. Jeg var livredd!!! Eller kanskje keisersnitt er et bra alternativ for deg? Du er i bedre form etter fødselen og er der for søsken og babyen. Da vet du litt bedre hva du går til. Hvis det var livstruende komplikasjoner du hadde sist, hadde jeg valgt keisersnitt med en gang.

 

Lykke til med valget!!

[bella09]

Jeg hadde ligget en hel natt med tortur-rier uten noen fremgang på åpningsfronten. Jeg var inne i det jeg tror man kaller litualfasen, altså før man er i aktiv fødselfase. Det eneste smertestillende jeg fikk var en stikkpille som gav meg søvn halvannen time slik at jeg hadde overskudd til senere. Epidural ville de ikke/kunne ikke gi meg siden jeg var på det stadiet jeg var. Riene var ikke 100% systematiske, det utgjorde risikoen for at riene ville stoppe opp dersom de satt epidural. At hele prosessen stoppet opp og alt hadde vært forgjeves.

 

Da det var 2 cm åpning ble jeg trillet inn på et føderom, der fikk jeg lystgass. Den kan jeg vel ikke skryte av effekten på, annet enn placeboeffekten. Men siden det gikk så vanvittig tregt i svingene så foreslo jordmoren å sette riforsterkende drypp. Jeg tenkte bare ikke f....!! uten epidural! Da foreslo hun at vi skulle sette epidural først og da den hadde kicket inn (ca 20 min senere) kunne vi sette riforsterkende. Jeg ville utfra denne planen ikke miste riene, og om jeg i så tilfelle gjorde det, ville dryppet uansett gi meg rier. Jeg gikk omsider med på dette.

 

Grunnen til at jeg vr veldig skeptisk var at jeg forestilte meg at epiduralen var en slags smertestillende kortvarig affære. Forestilte meg en lite skudd inn i ryggen som sakte gikk over, og da tenkte "hva skjer når den går over og jeg har intravenøse ridrypp?" Jeg hadde altså så vondt at jeg hadde vanskeligheter med å tenke meg at den kunne fjerne smertene noe særlig. tenkte at det kanskje var som en høydose paralgin forte eller noe. Hvor smertestillende kunne det være, liksom..

 

Da epiduralen ble satt (et lite stikk som faktisk var bittelitt vondt må jeg innrømme.Måtte få til å sette den mellom to rier og siden de var litt uregelmessige var det litt stress), av en veldig flink anestesisykepleier bare ventet jeg. Plutselig kom det liksom ikke noen ny ri og jeg trodde de hadde stoppet opp, så jeg spurte jordmor om det da hun kom inn halvtime eller noe senere. Men hun så på skjermen som registrerte riene og hun ble overrasket over at epiduralen faktisk hadde hatt motsatt effekt enn hun i utgangspunktet fryktet. Epiduralen hadde rett og slett satt fødselen mer i gang og stabilisert riene. jeg hadde ikke engang riforsterkende!

 

Den var SÅ fantastisk at jeg har ikke ord! En befrielse av en annen verden. Anbefales på det sterkeste dersom det er mulig. Jeg satt oppreist i sengen og spiste og drakk og pratet ca de 3 siste timene av fødselen. fantastisk. og epiduralen var jo ikke bare ett stikk, men den fortsatte å dryppe helt til barnet kom.

 

Jeg kan i tillegg nevne at jeg fikk akupunktur i stortærne for at skulle åpne seg mer. Da skjedde ting fort. plutselig 8 cm, så satt hun riforsterkende og snart kom bæsjefølelsen! Fra det første presset til hun var ute, kunnne jeg telle 2 min!

 

Epidural og akupunktur er gull verdt! masse lykke til!

[bella09]

Og forresten, jeg kjente toppen av de værste riene, men da tydde heg til lystgassen. men jeg hadde egentlig ikke trengt det. Det var bare piece of cake! Ble også litt nummen i bena. tror jeg ville falt på bakken hvis jeg hadde reist meg.