Gjest Skrevet 15. desember 2009 #1 Skrevet 15. desember 2009 Og er det egentlig negativt for barnas del at en mor ikke har venner,selv om det ikke påvirker barna? Barna har jo mange venner likevel! Jeg har dessverre ingen venner! Det er veldig trist for min egen del,men det går ikke ut over barna! De har masse venner,alle de 3 største! Hadde en diskusjon med moren min for en stund siden,hun mente det var sååå negativt for barnas del,ikke bare min at jeg ikke har noen venner! Herregud,de har jo mange venner! Jeg har problemer med å få venninner,jeg tar ikke hvem som helst for å få ei venninne..På denne plassen er det mye drikking som gjelder,og jeg føøler man er kjedelig om man ikke drikker.Og det er jo viktig med felles interesser også! Det er faktisk ei jente som er ganske koselig her da,prater litt med henne når jeg treffer henne,hun er mye ute og går tur så treffer henne noen ganger.Jeg vet ikke hva hun heter engang,husker bare ikke hvordan jeg kom i kontakt med henne! Jeg skjønner det ikke,hvordan man kan glemme hvordan man kan glemme slikt! Det er jo en stund siden da,noen år. Er ganske beskjeden også da,så er ikke så lett å spørre hva hun heter.. Men en gang for noen år siden prøvde jeg iallefall å få skikkelig kontakt med henne,jeg hadde telefonnr hennes,det fikk jeg da hun skulle ha en katt som jeg "passet på" som jeg ikke fant eieren på,og fikk ikke ha katt hjemme pga at jeg leide boredslagsleilighet. Jeg tok bare og hoppet ut i det og sendte henne en mld og spurte om hun hadde lyst å treffe meg på en kafe`her.Men hun kunne ikke,for skulle hente sønnen sin på barnehagen da..Greit nok det,men hvis hun var interissert hadde hun sagt vi kunne treffes en annen dag det passet bedre..Men det gjorde hun ikke! Så jeg ble så lei meg at jeg turde ikke sende henne mld igjen senere i frykt for at hun ikke ville bli kjent med meg.. Men hun prater jo mye med meg og virker i godt humør de gangene vi treffes på gaten eller i butikken! En dag SKAL jeg greie å spørre henne om hun vil finne på noe sammen med meg! Det kan hende jeg skriver for mye nå,kansje er hun her på dib og kjenner meg igjen hvis hun leser dette,men det gjør absolutt ingenting! Det hadde faktisk vært bra! Men ihvertfall,hva er en god mor for dere? Og hva er ei dårlig mor? Rams opp og si det du kommer på!
Ugl@ Skrevet 15. desember 2009 #2 Skrevet 15. desember 2009 Hei, jeg kjenner meg igjen. Hadde det slik på stedet jeg bodde tidligere jeg. Hadde ingen venner der, var innflytter. Men det gjorde meg ikke til noen dårligere mor i hvertfall :-) Her har jeg venner, men i en travel hverdag så blir det ikke til at jeg treffer dem så ofte egentlig. Har ingen venninner i bygda jeg bor i heller, er innflytter her, men det er ikke lange veien å kjøre. Skulle vært flinkere sikkert. Men skulle du trenge en ny venn, fjern eller nær så send meg gjerne en PM, her er det plass til nye venner i hvertfall. Renska ut endel dårlige for noen år sia, og har ikke så mange venner jeg stoler på lengre egentlig.
Caity<3 Skrevet 15. desember 2009 #3 Skrevet 15. desember 2009 Det virker ganske søkt av din mor å kalle deg en dårlig mor fordi du ikke har venner. Det gjør deg IKKE til en dårlig mor, ærlig talt! Men kan det tenkes at din mor ser at du trenger å være sosial med folk på din egen alder? At hun gjerne vil se deg ha noen venner? Og så ser hun sikkert hvor glad du er i barna dine, og hvor mye du bryr deg om dem . kanskje hun brukte det som et påskudd så du skulle få ut fingeren? :-) Ikke noe godt påskudd, men Dog...
♥♥♥ Skrevet 15. desember 2009 #4 Skrevet 15. desember 2009 Jeg tenker heller ikke at få/ ingen venner har betydning i forhold til hvordan man er som mor. For barna er det viktig å ha en mor som er der for de, og som er trygg og stabil. Jeg er innflytter i Nedre Romerike. Har endel bekjente der, men få nære venner. Bare å sende en PM dersom du ønsker. Vet ikke hvor i verden du befinner deg jeg. Var stolt av deg selv og trygg på at du gjør det beste for barna dine!
lille sprelle Skrevet 15. desember 2009 #5 Skrevet 15. desember 2009 En god mor er en som gjør barna sine i stand til å klare seg selv gjennom kjærlig veiledning!
Mamma`en til godgutten Skrevet 15. desember 2009 #6 Skrevet 15. desember 2009 Her er det det samme har så si ikke venner her jeg bor for syntes det er veldig vanskelig og komme inn på nye mennesker og føler ikke folk her jeg bor vil på en måte heller bli skikkelig kjent, mange hilser og sier hei når jeg treffer dem i nabolaget men liksom ikke mere enn det. Vet ikke hvor du befinner deg men send meg gjerne en PM om du ønsker det.
Ludoline Skrevet 15. desember 2009 #7 Skrevet 15. desember 2009 Ubetenksomt av moren din å si at du er en dårlig mor fordi du har vanskeligheter med å finne gode venner der du bor. Bedre å snu dette, at du ikke er en dårlig mor selv om du går ut og treffer venner og har det litt moro. Kan det være dette hun kan ha ment? Har du kjæreste/samboer/mann?? Jobber du og har du kontakt med andre der? For da er du ihvertfall ikke helt alene. Vanskelig å definere hva en god mor er. Tror du kjenner dette inni deg, hvorvidt du er en god mor for dine barn.
Gjest Skrevet 15. desember 2009 #8 Skrevet 15. desember 2009 Jeg har samboer,har også familie rundt meg,både min og samboerens familie.Treffer min familie,svigermor og noen ganger besøker jeg og sambo 2 av brødrene hans med koner.og den ene har en liten gutt på snart 1. Jeg er uføretrygdet så har dessverre ingen jobb! Jeg bor i Møre og Romsdal,utenfor Molde!
ღBellღ&gulletღ Skrevet 16. desember 2009 #9 Skrevet 16. desember 2009 En god mor er der for barna sine og veileder de med kjærlighånd slik at de står rustet til livets utfordringer. Og at de vet at du alltid vil være der for de. Jeg ser jo kanskje litt av grunnen til at du ikke har venner.... jeg har som deg havnet på uføretrygd og det var da jeg ble syk at mine venner forsvant. Og om jeg ikke omgikk alle på jobb privat, så hadde vi en hyggelig tone og kunne slå av en prat. Jeg satt vell igjen med en god men veldig travel og aktiv venninne, og ei som da hadde barn hvor jeg var fadder på eldste og jubelen hos han sto høyt når jeg ringte....... jeg vet ikke lengre hvoran hun definerer om vi er venner eller ikke. Hadde min 6 operasjon i hodet i oktober, ikke en lyd kommfra den kanten, Ikke hadde det vært vanskelig å komme på besøk heller. Ikke engang barselvisitt på sykehuset. Så når en havner utenfor arbeidslivet, da er en ikke like jill. -heller ikke som venn har jeg merket. Men barselgruppa vår, holder sammen etter 2 1/2 år. Og møtes av og til. Samt jeg har to tidligere arbeidskollegaer som innviterer meg. To av oss går på babysvømming, vel nå ha mannen tatt over vi kom i prat og prater ofte nå. Vi bor i en vei hvor det har vært litt generasjonskifte, Snakket mye med mannen men kona ser til side. Nå ha de to tette barn som sikkert får glede av hverandre etterhvert. Men jeg håper da at ungene kan leke sammen etterhvert. Ønsker du å ha nett/telefonvenner så send en PM. Jeg har familie i Molde og Svigerfamilie i Ålesund, Vi er opp i der over litt tid så da driver de med sitt og vi får boltre oss fritt. Men husk, du er ingen dårlig mor fordi om du ikke har venner. Stor klem til deg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå