håper noen kan svare meg:)

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren min har vert sammen i litt over 2 år nå og har en unge sammen på 15 mnd. Planen er og gifte oss neste år:) Vi elsker hverandre så høyt, men bør jeg reagere når han aldri ligger i sofaen med meg vedsiden av meg, han sitter kun i stresslessen eller ligger på sofaen når jeg ikke ligger der eller hvis vi begge ligger der noe som skjer en sjelden gang kommer han ikke bort til meg. I tilegg føler jeg han sier han elsker meg når det er noe han skal, han gir beskjed om det etter han har gått ut dørene, men har visst det hele tiden når han var hjemme også. virker som han sier det for at jeg ikke skal bli sur hvis dere forstår...

 

I tilegg synes jeg han har begynt og bli veldig lat den siste tiden. I begynnelsen av forholdet var han flink med husarbeid og dette her utenom og stå på kjøkkenet. Det er min oppgave og lage mat;) Han er sykemeldt og har vert det ei stund og det begynner og tære på forholdet, pga han må mest sannsynlig finne seg en annen jobb, yrket er for tungt for han med tanke på hva han er sykemeldt for, men ikke gidder han å søke på jobber eller noe. vi har kranglet MANGE ganger om dette her, og vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Tenk om han ikke har funnet seg en jobb til sykepengene har gått ut og må gå over til arbeidsledighetstrygd det er jo maaange 1000kr mindre i mnd, og vi eier hus,bil har barn og jeg jobber ikke fult. Da får vi et problem. Off ikke lett dette her,.

 

Er redd han er lei av meg , men tårer ikke si noe til meg enda, får han evt har funnet seg en annen jobb gjerne og har økonomien på plass. for vi har hunder og til tider irriterer de meg så sier han jaja du fyker før hundene men han spøker jo. hundene var der når jeg ble kjent med han og hundene kommer til og være der hvis jeg velger og gå.. ikke vet jeg hva han mener om det. Er det et hint til meg??

[Anonym bruker]

Hørt om brakkesyke? Det er noe som skjer når man går uvirksom... Blir som en depresjon, energien går ned, man orker ingen ting. Ikke trene, ikke rydde, ikke gjøre noe ekstra.

 

Løsningen er å få han ut i jobb. Det er trist at dere krangler om dette, da det er eneste utvei.. En seriøs prat om det økonomiske(IKKE krangel!) kan vel løsne litt på spenningen. Kontakte NAV og se om det er noen alternative jobber for han nå som han må bytte yrke. Bare for å ha noe å gjøre til han finner ut hva han egentlig kan tenke seg.

 

Nøkkelen er konstruktiv og jobb. Må få noe å fylle dagene med! Da løsner det. Ikke gift deg før du ser at han blir bedre, i tilfelle han er en depressiv type..

[Anonym bruker]

Hei hei takk for svar:) Nei jeg har ikke hørt om brakkesyke. men jeg synes det er så rart for han har en kamerat som også er sykemeldt og han er ofte hos han, dvs han har energi til det i tilegg gå tur hver dag. Men jeg IRRITERER meg så mye angående dette her med jobbingen at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han sier det at jeg må ikke bekymre meg dette fikser han , han har ALDRI tenkt å sette hus, hjem og meg og ungen vår i fare.

 

Vi er jo svært avhengig av hans 100% inntekt for å forsørge huslånet, osv. Jeg er på jakt etter en 100% stilling men er ikke lett å få det heller nå i disse dager, i tilegg vi,l jeg gå mest mulig dag.. Han bør jo forstå at dette tærer på meg også. I tilegg er jeg sykemeldt nå pga jeg tok abort sist uke, tatt veldig på dette her...

Men han er i dialog med NAV, og har fått noen skjema han må fylle ut. dette skulle han ha gjort sist uke når han var på møte med de, men hadde "glemt" det, så skal inn igjen i januar og må ha fult ut disse da. Jeg tror jeg skal legge disse papirene på bordet at de ligger der til han har fult dem ut, for dette her går på nervene mine...

 

Når jeg ikke hadde jobb klaget han som bare det på meg at jeg måtte finne meg noe ellers ble jeg lat osv. Vi har et barnerom som skulle vært pusset opp for lenge siden til og med kjøpt det som trengs, men neida ingenting blir gjort. Og jeg setter ikke igang... Jeg vil/tørr ikke nevne dette her med jobben hans mer pga han blir så sint og det blir utrivelig.

Forstår det at han har det veldig vondt/smerter, men synes det er rart han kan gjøre alt annet men ikke jobbe nå. Det er jo annerledes og gjøre ting i fritiden da kan han ta pauser, men får han smerter når han jobber kan han liksom ikke gå å sette seg ned hver gang. Han vil ikke finne seg en jobb bare for å finne en å være i den en kort periode, det er derfor dette tar så lang tid. Han vil finne seg en jobb han trives i og som han skal være i fremover. Men han får sykepenger et par mnd til så er det stopp , og har han ikke fått jobb til da ja da går han jo ned på arbeidsledighetstrygd som er 66% av tidligere inntekt:(