hvor mange av dere kan si at dere elsker mannen dere bor sammen med.

[Anonym bruker]

har mistet troen på forhold og syntes egentlig synd på de som bor sammen med en mann. Men det er vel jeg som tar feil. Så hvor mange av dere elsker mannen dere bor sammen med, tenner på han og liker han. Hvor mange av dere er det bare gammel vane og barn og familie som binder dere sammen eller andre ting en kjærlighet? Har vært alenemor i 13 år med flere barn.

[Anonym bruker]

Jeg virkelig elsker mannen min! Tenner på han,elsker han,elsker selskapet hans!! Hver kveld når jeg legger meg inntil han når vi skal sove,så føler jeg meg kjempetrygg,og jeg føler meg elska

[Anonym bruker]

i dette øyeblikk kan jeg ikke si jeg elsker, liker eller tenner på samboeren min. Med god grunn: han ga meg akkurat beskjed om at han ikke ønsker barn i løpet av det neste året. Dette i vår 3 pp faktisk.

Gi meg litt tid, så kan jeg svare ja på alle spørsmålene igjen....

[Anonym bruker]

Jeg virkelig elsker mannen min, tenner masse på han og selvsagt liker jeg han:) Og det er gjensidig.. Har vært sammen i 6 år, har 2 barn.

[Anonym bruker]

Hi her, men det virker som om det er skjeldent. Det virker som om samboerskap og ekteskap er slutten på alt som er ok.

[Månefeen ♥]

Jeg elsker min!! Av og til virker det ikke som om han elsker meg, men sånn er nå han. Kjenner han utrolig godt, så vet i hvilke perioder han ikke klarer å vise så sterke følelser. Og selvfølgelig, skulle gjerne ha rettet opp et par småting hos han. Men han glimter til og overrasker meg med ting jeg ikke ante han hadde fått med seg, da blir jeg så utrolig glad, selvom det som oftest er helt uvesentlige ting

 

Akkurat nå er jeg på andre siden av landet på juleferie med småtten, og vi skal til sammen være fra hverandre i tre uker før han kommer hit den 23. Han sa senest idag på tlf ting jeg ikke ante han hadde tenkt på, som varmet meg! Det er veldig godt å være fra hverandre litt, menn har spesiellt godt av det og jeg er glad jeg er sterk nok til å gi både han og meg den kvalitets tiden alene.

 

Elsker han veldig høyt!

[Anonym bruker]

Mannen min er lat, treg og innimellom dum, men jeg elsker han likevel. Vi diskuterer og er ikke enige og kan til og med være sinte på hverandre en hel kveld, men jeg elsker han ikke mindre av den grunn.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg elsker vel egentlig ikke mannen min, er glad i han men elsker han ikke lidenskapelig. Tenner så absolutt ikke på han, og setter virkelig ikke pris på selskapet hans. De beste kveldene er de han er ute av huset eller legger seg tidlig, så får jeg kveldene og tven for meg selv

 

Hater at vi deler seng og rom, og liker ikke at han ligger inntil meg om natten. Æsj. Men det skjer heldigvis bare når han er kåt og er ute etter sex.

[Anonym bruker]

Jeg elsker mannen min av hele mitt hjerte - vi har 8 år bak oss og har første barn i vente.

Vi har vel så og si vokst opp sammen på den måten at vi har delt mesteparten av vårt voksne liv sammen..har hatt våre problemer som alle andre.

Ser for meg at vi skal bli gamle sammen også.

Elsker å ligge inntil ham om natten og kjenne at vi slapper helt av sammen. Vi hører sammen

 

[Anonym bruker]

Jeg også kan virkelig med hånden på hjertet si at jeg elsker Mannen min.Kan ikke fatte de som er sammen med en Mann og ikke elsker han...hadde jeg ikke gjort det kunne jeg aldri vært sammen med han.

Men det er meg..jeg vet det kan gå over til å bli glad i etterhvert.

 

Vi er nå inne i vårt 15år,11år sambo,4år gift og fikk vårt første barn for noen måneder siden.

 

Jeg hadde ekstremt dårlig selvbildet da jeg møtte han,har enda litt av det men Mannen min hjelper virkelig til der altså.Han sier hver dag at han er glad i meg,viser det med måten han både ser og tar på meg på.

 

Vi har jo også våre opp og nedturer,og er absolutt uenige og kan krangle så busta fyker og være veldig uenige til tider,men det gjør virkelig ikke at jeg elsker han mindre

 

Jeg elsker han for hvordan han er mot meg...verdens snilleste,elsker å ligge inntill han,da føler jeg meg som verdens tryggeste menneske.

Jeg elsker smilet hans,øynene hans...godheten og nærheten han gir meg...tryggheten...elsker de små tingene i hverdagen...ikke bare de store.

Tenner på han stadig vekk også..det er ikke forandret med årene,snarere tvert imot.

 

Sist men ikke minst,jeg elsker virkelig hvordan han er mot sønnen vår og det å bare se de sammen...det gir meg en enorm varme inni meg.

Det får meg bare til å elske han enda mer...har virkelig funnet min sjelevenn for livet.

 

[Hyacinth Bucket]

Jeg elsker mannen min! Har snart vært sammen i 12 år og vi har 2 barn. Jeg syns han er utrolig kjekk og kan fortsatt ta meg i å sitte og se på han og tenke at han er barsk. Han tenner meg ennå og vi har en godt sexliv. Som alle andre har han noen feil men ingen jeg ikke kan leve med. Er så mange positive sider som veier opp. Ingen kan heller gjøre meg så forbannet som han. Han vet hvilke knapper han skal trykke på, men det er gjensidig og vi blir alltid venner igjen. Vi snakker godt sammen og forstår hverandre uten ord selv om vi ikke alltid er enige. Vi fullfører hverandres setninger. Han er en fantasktisk kjæreste, far og bestevenn. Jeg er stolt av han! Hihi, noen ganger kjenner jeg meg fortsatt forelsket til tross for at vi har vært sammen så lenge. Jeg er heldig og skal virkelig gjøre mitt for at det skal være varig!

[Elsker jenta mi<3]

Har vært gift siden i sommer, men vært samboere i snart 6.

Jeg ELSKER mannen min.... Vi kan krangle og bli så sint at jeg ønsker ham dit peppern gror:-) men tviler aldri på at jeg elsker ham:-)

Han er min bestevenn, elsker, samboer og verdens beste CSIpartner:-)

Han er der for meg når jeg trenger ham.

Alle har opp og nedturer, men det som teller er det dere gjør for hverandre og hva det betyr å ha den personen ved din side...

 

Nei du må ikke miste troen på kjærligheten...det er så deilig når du har funnet den du vil tilbringe livet sammen med:-)

[Himmel og hav]

Jeg elsker mannen min. Ikke med så mye heidundrende lidenskap og hjerteklapp lenger, men etter 18 år sammen så kan jeg fortsatt kjenne et blaff av fryd av og til når jeg ser på han og tenker at "han er min!". Han er i tillegg min beste venn, og samarbeidspartner i alt som angår hus og hjem. Og best av alt: Han elsker meg - akkurat som jeg er!

[Anonym bruker]

Har egentlig aldri elsket noen før jeg traff min nåværende.. Og for å være ei som aldri skulle gifte seg, eller trodde en mann kunne være noe så stort i livet mitt, så er det litt av et steg....

 

....så det finnes.. En kan bare ikke se det på utsiden

 

Aldri elsket noen så høyt og inderlig før. Og aldri blitt elska så høyt og inderlig før, heller!!

[Anonym bruker]

Jeg elsker vel egentlig mannen min, men sliter litt i øyeblikket..

 

Dette skyldes at jeg ved et uhell ble gravid og dette var i hans øyne fullstendig krise. Holdt på å kjøre hele forholdet i grøfta. Jeg var jo til og med redd for å ta ham med på ultralyd fordi jeg var redd han skulle bli glad dersom det var noe galt med barnet. Mot alle odds var det noe galt med barnet, og jeg må si jeg sliter veldig med bitterhet og sinne mot ham i ettertid. Mulig dette blekner etterhvert.. Vil jo egentlig være sammen med denne mannen.

[Anonym bruker]

Hei jeg elsker min mann og ser virkelig ikke et liv foran meg uten han tilstede. Han er den eneste jeg vil ha. I mine øyne er han den kjekkeste mannen i hele verden. Jeg respekterer han, vet han er her for oss for alltid, han er en fantastisk mann.

 

Selvfølgelig har han ''feil'' han også, men han er nok den mest stødige av oss. Fælt å innrømme det, men er nok jeg som står for de meste tåpelige diskusjonene her i gården, hehe. Har en tendens til å dra det litt for langt.

 

Vi har to barn sammen, en på 6 og en baby Nr 3 er allerede planlagt og kommer om 3-5 år

[Anonym bruker]

Jeg kan heldigvis svare ja på de tre spørsmålene dine, ellers kunne ikke ekteskapet ha fungert i lengden for min del, selv om mange holder sammen av gammel vane. Etter 14 års ekteskap og 3 barn har vi definitivt hatt våre opp-og nedturer, selv om vi har et veldig stabilt og trygt forhold.

Jeg kan med hånden på hjertet si at ting faktisk bare blir bedre og bedre, også når det gjelder lidenskap, og følelsene blir bare dypere og dypere.

Jeg føler meg veldig heldig!

[Anonym bruker]

Jeg elsker samboeren min, får fortsatt, etter 14 år, et blaff av hjerteklapp når han kommer uventet innom butikken min.

 

Vi har vært gjennom mye, jeg gikk fra ham en stund fordi jeg trodde jeg elsket en annen, og trodde jeg var ferdig med samboer. Men måten han taklet bruddet på gjorde at jeg fikk øynene opp for hvilken fantastisk person han er! Så etter å ha vært alene et par år etter at jeg dumpet han andre, fant vi sammen igjen.

 

Forholdet er nok ikke like lidenskapelig lenger, sånn som da jeg var 17-18, det har blitt roligere, vi kan sitte hjemme en lørdagskveld og slappe av og nyte hverandres selskap! Men jeg tenner på ham, han er veldig sexy, flink i senga og han sier han tenner på kroppen min, noe som må være bevis på kjærlighet, for den er ikke mye å tenne på!

 

Buttom line, jeg elsker ham, han er mannen i mitt liv!

[Anonym bruker]

Jeg elsker mannen min og kunne aldri tenke meg noen annen. Selvfølgelig er det perioder man ikke er like forelsket, men vi respekterer hverandre og er bestevenner i tillegg til elskere. Vi har vært gift i 2 1/2 år og kjærester i 5. Har ett barn og vil ha et par til

[Gjest]

Jeg kan, med hånden på hjertet, si at jeg elsker mannen min! :-) Vi har vært sammen i 13 år nå og har 4 barn sammen, og jeg blir bare mer og mer glad i ham. Han er helt fantastisk menneske rett og slett, og pen og sexy i tillegg :-) Vi har begge vokst og modnet siden vi ble sammen som 16 åring (jeg) og 18 åring, begge har forandret seg mye siden den gang, men vi har heldigvis ikke vokst fra hverandre, vi har vokst mer mot hverandre. Likevel er vi fortsatt veldig ulike på mye. Vi har mange ulike interesser, har begge venner hver for seg og må på ingen måte absolutt ha partneren med seg på alt, men vi savner også hverandre veldig om vi er fra hverandre i mer enn 1 døgn.

 

Ikke alle dager er rosenrøde, men vi er glade i hverandre og dermed legger begge to en innsats ned i å bevare gløden og følelsene i forholdet ved å komme med små overraskelser, kjærtegn osv i det daglige. Vi tøyser, spøker og lekesloss, kysser og klemmer hver dag, men kan også småkjefte litt på hverandre og skule på hverandre. Synes vi har det fint jeg, blir helt kald inni meg bare av tanken på å skulle leve livet mitt uten mannen min, jeg ville selvsagt klart meg rent praktisk, men det hadde vært som om noen rev hjertet mitt i to om han forsvant for meg.

[AndreVonDrei]

*rekker opp handa*

[gutt♥02.04.07♥jente♥18.11.10♥]

SELVFØLGELIG ELSKER JEG MANNEN (SAMBOEREN) MIN!!!!!!!

Herregud teit spørsmål egentlig, dere som ikke elsker mennene deres hvorfor i helvete er dere sammen med dem da? for barna? jaja good luck!!

jiiises.....!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg elsker ikke mannen min. Jeg er glad i ham, men jeg elsker han ikke. Dette synes jeg er veldig fortvilt.....Skal det ikke være mer enn dette liksom. Jeg synes av og til han er negativ og egoistisk. Dette er grunnen til at jeg aldri kommer til å elske ham. Men jeg er glad i ham...nok til at jeg holder sammen med ham. Ser ikke helt for meg pensjonisttiden sammen med ham...vi har helt ulike planer fro den tiden....tragisk.

[Cat.68]

Ja jeg elsker mannen min, men det er helt klart slik at de fleste dagene nå etter 14 år er mest preget av vennskap og vane muligens, men det er jo like godt det,som det er når det blusser til engang innimellom og man får litt sånn forelskelse følelser igjen.

 

 

[¸.·´¯`·.¸><((((º>]

Jeg. med hånden på hjertet.

 

Elsker han virkelig. Han er den personen jeg setter aller høyest i verden. Han er den fineste personen jeg vet om og har kjent. Jeg beundrer ham, forguder ham, respekterer ham og tror at et liv uten ham ikke hadde vært noe liv å snakke om.

 

Jeg vet at vi er heldige, og vi passer godt på det har sammen.