hvilken periode synes du har vært mest slitsom med barnet ditt til nå??

[Gjest]

??

[♥♥♥]

Akkurat nå syns jeg det er perioden vi er i nå, med tannfrembrudd. Sovet dårlig de siste 7 ukene. Litt rart egentlig, fordi da vi kom hjem fra nyfødtintensiven sov jeg maks halvannen time i strekk. Slitsomt det og, men det er på en måte glemt

[Let's hear it for the boys!]

De siste 4-5 månedene. Han er 23 mnd nå og i stadig økende trassalder. Kan ha noe å gjøre med at jeg er høygravid (har selvsagt ikke vært det i hele høst, da!) og han veier ca. 14 kg og er generelt vanskelig å håndtere etter en lang dag i barnehagen osv.

 

Babytiden var piece of cake i forhold!

[lille je]

Med størstemann syns jeg kanskje det var året mellom ett og to, da han måtte fotfølges fordi han pelte på ALT. Han er tre nå.

 

Med minstemor omtrent hele livet hennes:) Hun er 8 mnd og akkurat nattavvendt. Vil kanskje si at 3-7 mnd var verst:)

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Hun har ikke hatt de mest altoppslukende trassperiodene ennå, men nå etter hun fikk konkurranse (lillebror) samtidig som hun føler seg like stor som en skolejente syns jeg det er ekstra kjedelig. Fraser jeg hører hver dag er "ALLE får lov!!", "det er ikke bare DU som bestemmer!", "alle som vil, kan!". NEEEEEEEEEIIIIIIIIII!!!! Og hvor ble fungerende ører av? De hører "godteri" på mils avstand, men "ta opp borrelåsen før du drar på deg skoene" er hun døv for. For å ta de enkleste eksemplene. Hun er drøyt 4,5 år og oppdragernervene mine begynner å bli slitt...

[Gjest]

De første 3 mnd med begge, og litt mellom 1 til 1,5 år.

 

Nå er de 3 år og 5 år og alt er easy-peasy

[Gjest]

Ca 1-2 til 7-8 mnd er den aller mest slitsomme tiden jeg kan tenke meg med barna mine (har 4 stykk og er i den fasen nå med minste, hun er 4 mnd). Så følger 3,5-4 års alderen. Men, alle aldre har jo både sin sjarm og sine utfordringer da, men dette er de fasene jeg kjenner sliter mest på meg. Første pga søvnmangel, andre fordi jeg synes det er vanskelig å vite hvor mye jeg kan forvente av dem når de slår seg vrang, noe de veldig ofte har gjort mine to eldste i hvertfall i den alderen.

[Blue Lady]

Gutten som nå er 4 år var den værste tiden fra fødselen og til han var 6 mnd

 

Jenta som nå er to år er nok værst nå, trasser og har en enorm vilje

[Gjest]

Det siste året med minsten. Han blir to i januar.

Han ble fort veldig mobil, men mangler samtidig forstand. I tillegg har han en relativt flat læringskurve, så om han detter på hodet fra et eller annet, er det rett opp og klatre igjen.

Han har ekstrem vilje, og i tillegg til trass fasen blir han ganske slitsom til tider.

Søvn trenger han heller ikke, sover kun en time på dagen - legger seg halv åtte og våkner ca 0500.

 

Nå begynner det å hjelpe litt, men jeg gleder meg til han er tre...Er også aleine med 5 åringen og minsten hele uka siden sambo har begynt å pendle. Det medvirker nok til at jeg synes det har vært mest slitsomt dette året.

[Gjest]

moro å lese ! Vel ikke at alt er slitsomt da, men forskjellene.

 

Husker jeg synes perioden fra 3 -8 mnd var slitsom da han ikke sov på dagen med mindre vi gikk milevis med vogna...tenkte for ikke så lenge siden at NÅ går det fint, nå har vi det bra.

 

Men synes vi er i en litt slitsom periode igjen nå, gutten min er snart 20 mnd og begynner å vite hva han vil- og ikke minst hva han ikke vil !!! Og SÅNN som han hyler når han ikke får viljen sin...akk...

[Mor&barn]

Jeg syntes 6-9 mnd alder var værst. Vil vil men jeg får ikke til alderen.

 

Når han endelig forstod han kunne gå ble alt mye bedre =)

[hurra1234]

Jeg synes de 2-3 første måndene var værst. Jeg sov aldri mer enn 1,5 time i strekk, og følte vel egentlig at jeg alltid gikk rundt som en zombie som aldri kom meg på høyden. Var mye annet kjipt på den tiden også, men det hjalp ikke mye å være oppe hele natta.

[Monajenten]

Mellom 1-2 år har jeg syns har vært mest slitsomt med begge to. Da begynner de å få egne meninger men klarer ikke å uttrykke dem. Var mye grining da.

[Popsipus]

Det må være den perioden poden begynte i barnehagen, jeg begynte i ny jobb etter permisjon samtidig som pappaen reiste i Nordsjøen i 3 uker. Mini hadde omgangssyke i ei hel uke i tillegg til separasjonsangsten, noe som førte til at og ingen av oss sov noe særlig på nesten 3 uker. Det endte med at jeg krasjet bilen på vei til barnehagen. Da var jeg så trøtt at jeg knapt klarte å stå på beina. Det har vært riktig ille til tider etter det også, men aldri så sinnsykt som det ble den gang.

[2009baby!!!!]

Her var de 2-3 første ukene absolutt mest slitsomme, iallfall husker jeg de som verst, selv om hun var kolikkbarn i tillegg fra 1-3 mnd alder.

Ville så gjerne amme, hun fikk ikke til å suge i seg melken, gikk ned for mye i vekt, måtte pumpe hver 3.time, helle i henne melken med beger, vaske og sterilisere utstyret, kanskje sove 1-1.5 time før det var på`n igjen. Sov aldri mer enn 1,5 time i strekk. Stadige vektkontroller på sykehuset og helsestasjon, ammeveiledning både her og der, og etter 3 uker fikk vi til å amme et helt måltid for første gang, da var mor glad Da ble det tid til litt kos også! Jenta fikk det til etter hvert, så viljen var det ikke noe å si på!

 

 

 

 

 

[temine]

Tulle nr en: fra uke 3 til hun var 2,5 mnd (kolikk), også en periode da hun var rundt 2 år og veeeeeldig mammadalt. Nå er det helt greit, nettopp fylt 4 år.

 

Knert nr to: på en måte starten (hjerteoperert), men på ett annet vis rundt 6 mnd alder, da ønsket han å komme seg fremover, men klarte det ikke. Kunne ikke ligge alene på gulvet utne å illhyle. Det hele løsna da han ble 7 mnd og klarte å krype. Nå er han 14 mnd og livet er en lek (ikke hver dag, men sånn gj.snittlig). Han ler og løper rundt.

[hallohallo- mor til 3 søte små]

Førstemann; fra 1-2 år, for han skulle ta alt og sprang bort så snart vi fikk snudd oss vekk. Da han ble 2 år ble han mye roligere.

 

Nr 2; fra 2 år ca og fram til nå for hun har så sterk vilje og det sliter veldig når hun er midt i trassalder! Det er spesielt når hun er trøtt da.

 

Nr 3 har ikke vært særlig slitsom noengang for hun er så rolig og snill (hun er 6 mnd), men kjenner jeg gleder meg til å sove en hel natt gjennom snart, det begynner å bli en stund siden nå.... hun får bare mat en gang på natta eller tidlig morgen så det er ikke så ille.

 

Hver alder har sine utfordringer men også sine gleder, så får vi prøve så godt vi kan og fokusere på gledene:)

[Ugl@]

Tja, psykisk er det helt klart å ha en som er i prepubertal alder 11åring med "issues"....kolikk, småbarnstrass osv blekner i forhold. Men har fått gode råd og fått styringen igjen så nå går det greit.

 

 

[Ugl@]

Pappas utsagn: Små barn, små problemer.

Store barn, SVÆRE problemer......vel....jeg begynner å forstå hva han mente..hehehe....

[Gjest]

Det første året.. Har heldigvis fortrengt mye, for det var tøft. Lillegutten min var veldig syk, inn og ut av sykehus, veldig lite søvn, mye skrik, bekymring, uro og stress. Er fremdeles mye sykdom og er ikke heeelt i mål med søvnen ennå, men går veldig mye bedre. Han er en liten godklump som smelter hjertet mitt hver eneste dag, selv om han er på god vei inn i trassalderen. Hehe.

[Grip noen i å gjøre noe godt]

14-15 årsalderen syns jeg var"py" (gutt).De er ikke alltid like sjarmerende i den alderen skal jeg si dere;))

 

Mvh

[Tokatter_USA]

De første tre månedene tenkte jeg sånn: "Puh, så overlevde jeg denne dagen/natten også. Det går fremover!"

Men jeg tenkte ikke på det som slitsomt, for det var bare henne jeg hadde å tenke på da. Jeg begynte å jobbe igjen da hun var 8 uker, og noen ganger kan det bli litt lite tid.

 

Jeg synes tiden da hun nettopp var fylt ett var vanskelig. Mye skriking.

 

Nå er hun fem, og det er slitsomt fordi hun ikke er flink til å underholde seg selv. Siden jeg jobber syv dager i uken, er jeg nødt til å gjøre litt husarbeide mens vi er sammen, men det er vanskelig a være effektiv når hun stadig vekk trenger hjelp, roter akkurat der jeg holder på, eller vil at jeg skal danse eller leke med henne.

[Mrs. X]

De to første månedene, for da sov jeg omtrent ikke. Så perioden fra nærmere to til tre år.

[Twintipp og himmelblå]

Jeg synes den tiden hvor han reiste seg opp og var ustødig var den mest slitsomme tiden.. Da han klatret i trapper, dro seg opp etter duker osv. Måtte følges med hele tiden.

 

Nå er han 3,5 år og alt er bare kjempemorro!!))

[suseduse]

Med storebror som er rett over 3 syns jeg tiden fra 1 år til 2 år var hittil den aller aller værst!

Med minsta på 3 mnd har det foreløpig ikke vært noen vanskelig periode, foreløpig en drømmebaby