Min frustrasjon ang vansker å få KS.

[To tette og ei badehette ;)]

Her er min historie:

 

For 19 mnd siden fikk jeg ei herlig jente. Vannet gikk 03:20 natt til mandag, to uker før termin. Jeg fikk ingen rier, og ventet både natt og dag på dem. Ble innlagt på sykehuset på onsdag pga fare på infeksjon siden det var åpent inn pga vannet var gått. Tiden gikk og ingen rier fikk jeg. Kan nevne at det var innmari stress å lekke vostervann i 5 døgn.

 

De gav meg tabletter i skjeden som skulle sette i gang riene. Kunne kun få 4 stk av de. Etter fjerde tabletten, så startet riene. Da var klokken 22:50 torsdag.

 

Riene var vonde syntes jeg, og jeg delte rom med ei annen dame, så de flyttet meg inn på ei fødestue.

 

Lå der alene på natta med rier.. men sov egentlig ganske godt den natta. Riene forsvant sakte, fikk ingen åpning heller.

 

Fredag formiddag kl 09:00 ble jeg satt på drypp. Nå måtte ungen ut!!

De foreslo epidural på meg og grunnet det med at jeg ikke kom til å orke en fødsel uten det. Jeg sovnet mellom riene og var ganske så sliten. Jeg takket ja til det. Og med epidural så kunne de øke dryppet slik at riene kunne ta seg skikkelig opp. Det gjorde de og etterhvert merket jeg mer til riene enn epiduralen.

 

Etter 18 timer så hadde jeg åpnet kun 3 cm. Hadde kun 6 cm åpning. 3 cm hadde jeg da de gav meg tablettene i skjeden.

 

Jeg var utslitt og de så på skjermen som var koplet til babyens hode at babyen begynte å blir stresset.

 

Det ble haste KS. Mannen måtte vente på gangen.

 

Alt dette styret selv om jeg gav beskjed om at vi hadde smalt bekken i familien. Svangerskapet var ikke planlagt så jeg hadde ikke tatt røntgen for å sjekke målene på bekkenet og det ønsket de ikke å gjøre da jeg var gravid pga fare med stråling.

 

Dattera mi var heldigvis frisk, men jeg fikk streptokokker pga 5 døgn med vannavgang.

 

Jeg tok røntgen senere og der konkluderte de med at målene var litt små og anbefalte UL i uke 38 for å sjekke str på babyen.

 

Babyen jeg fikk var ikke stor i det hele tatt. Helt normal og hun klarte jeg ikke å føde en gang.

 

Idag var jeg på UL og da sa at jeg at jeg ikke ønsket å føde igjen. Hun foreslo en dobbel samtale time til meg og min mann slik at vi heller kunne snakke om redselen. De vil søren med sette meg i fødsel igjen! Er de gale!!

 

Jeg vil ikke!!! Jeg tør ikke!! Og har jeg ikke grunn nok til å få KS da?

[MaRiAnNe_85]

 

Huff...Så trasig... Tror nok du kan kreve KS når du har hatt en så traumatisk fødsel, og at du har målt at bekkenet har litt små mål. Men med det sagt så kan det hende at du kan føde fordi om bekkenet ser litt lite ut. Det vet man aldri før man er oppi fødselen...

 

På den andre siden så kan det at fødselen din hadde så liten framgang kan det jo tyde på at det vil være best for deg å få KS.. Skjønner godt at du er frustrert,men jeg tror at du kan kreve det med tanke på din bakgrunn.

 

Prøv å kom i prat med de rette innstansene, om så send inn en søknad til sykehuset om å få innvilget KS hvor du argumenterer din sak. Dette vet jeg hjelper

 

Uansett,lykke til! Jeg håper du får det slik du vil, sånn at du kan få en fin fødselsopplevelse denne gangen

[Gjest]

Ikke la den ene samtalen tamotet fra deg. Hvis du er fast bestemt på at det er dette du vil (og det ser jo absoltt ut som du har god grunn til å ville det) så får du antagelig det invilget. Med de vil sikkert prøve å overtale deg til å forsøke å føde vanlig først.

[rødt&blått]

Ikke ta sorgen på forskudd om du ikke har vært til samtale enda! Denne "fødselssamtalen" er de pålagt å ha før noe blir avgjort, bare synd de skal ha den så himla seint og at det ikke går an å få dette ute av verden tidlig slik at det går an å nyte svangerskapet så mye som mulig (er min mening!).

De ønsker nok også å se hvor "problemet" ligger, så dette bør du tenke ut på forhånd. Hva er det -helt spesifikt du er redd for? -Smertene, tida, sykdom, overtid eller at du rett og slett ikke skal få komme ut derfra med et levende barn? For min del er det det sistnevnte som tynger mest ift å søke om ks. Legen min måtte sende egen rekvisisjon for slik samtale på sykehuset.

 

Jeg gikk inn i fødsel med "åpent sinn" sist, men eneste jeg anklaget meg selv for etterpå var at jeg ikke hadde søkt om planlagt ks først som sist. Er endel hastesnitt i nær familie. Det skal sies at jeg kom ut derfra med en frisk baby, men jeg skjønte ikke det hele og fulle alvoret før utskrivningssamtalen. Og alt kom tilbake da jeg ble gravid på nytt.

Ønsker deg lykke til, det ordner seg nok!