Gå til innhold

Rare tanker om det å skulle bli tobarnsmor.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er ikke gravid, men prøver.

 

Og så mange rare tanker jeg får i hodet mitt. Hvordan går det an å bli like glad i barn nummer to? Tenk om vi får et multihandikapet barn som krever så mye at datteren min får for lite oppmerksomhet. Jeg har vært så heldig med henne, hva om jeg bare sammenligner de to. Av og til så er jeg så sliten av og bare ha et barn- hvordan skal det gå med to? Jeg må jo være gæren.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Akkurat nå er kroppen din innstilt på en, skulle du bli gravid (jippi) så stiller den finurlige kroppen seg inn på det også:o)

 

Og kjærlighet har du jo i bøtter og spann...

Skrevet

kjenner meg igjen... jeg sa hele tiden at vi skulle ihvertfall ha to, om det lot seg gjøre...for stakkars gutten kunne jo ikke være enebarn stakkar... hadde og sagt 2 år i mellom.... så ble jeg gravid, da kjente jeg at jeg varklar for nr to... men da synes jeg synd på eldstemann og tenkte stakkar, hvordan kommer han til føle seg... ;)

 

menhar nå to... og vanvittig gladi begge to... :) jeg og lurte på om det i det hele tatt var mulig... dobbel glede og av og til dobbelt så slitsomt... nå er den minste 1.5 den eldste 3.5.-.. må si det er det siste halve året jeg synes det har vært mer merkbart at jeg har to... to med egne viljer,... hver sin "trass alder"... men sånn vil det nok være hele veien,.. men herregud så godt det er å se søskenkjærlighet,... ikke fullt så godt når de krangler,... he he.. men sånn er det.... av og til kan det være lettere med to, da de har selskap i hverandre....

Skrevet

Du har vel kanskje rett i det. Det er jo en positiv hendelse (om jeg skulle bli gravid), men det rører seg mange rare tanker. Arvingen er jo min numero uno, mitt alt, men jeg har vel plass til flere;-)

Skrevet

Hehe, er ikke så uvanlige tanker du har. Jeg skal innrømme at noen tanker fløy gjennom hode mitt også da jeg ble gravid med nr 2, var vanskelig å se for meg at jeg kunne bli like oppslukt og føle like sterkt for et lite menneske til som jeg gjorde i forhold til sønnen min. Gleda meg jo og følte meg knytta til knøttet i magen, men var også nervøs. Men i det jeg fikk nurket i armene mine var all tvil blåst bort, følte det samme da, selv om jeg var mer bevist at dette var mitt barn og samtidig et menneske jeg måtte bli kjent med å "finne ut av", men ikke bare mitt, var ikke vant til å dele siden jeg var helt alene med eldstemann da han var nyfødt.

Og jeg ble like hodestups i minsta sa hun ble født :-) Et mammahjerte har plass til mange barn ;-)

 

Lykke til og gratulerer som prøver!

Skrevet

Jeg er også der vet du. Stakkars. Kanskje meg det er stakkars, som tenker sånn.

 

Som du sier så vil man jo få den ømheten og morsfølelsen for begge. Og det vil sikkert gå opp og ned, men være verdt det. Arvingen har et stort ønske om søsken, men hun er fem år også og tror de bare er sjarmerende vesner som hun kan kle av og på og leke mor, far og barn med;-)

Skrevet

Det hørtes akkurat ut som sånn jeg forestiller meg det, Ugl@:-) Så jeg vet ikke hvorfor jeg får disse tankene. Det er jo store omveltninger til livet. Takk for fint innlegg og takk for gratulasjoner (håper vi lykkes)

Skrevet

Hehe er det mulig å bli like glad i nummer to? Det husket jeg også at jeg tenkte. JA!! det er fullt mulig. Jeg er like glad i gutta mine på hver sin måte. Litt sjalusi har det vært, ikke mye. Nå er ulrik snart 2år og de har blitt så gode venner. Leker sammen og kevin passer på lillebror.. de tuller i sengen når de skal sove og holder rundt hverandre i sengen, det er så koselig å se.

Skrevet

Da jeg var gravid med minstemann, så hadde jeg også mange rare tanker. Kom jeg til å elske han like høyt? Ville storebror føle seg tilsidesatt? Kom jeg til å klare å håndtere begge når mannen ikke var hjemme? Mine kom også veeeldig tett, så følte jo litt at stakkars storebror, han var jo enda baby, og plutselig kommer det en liten en som også skal ha oppmerksomhet fra mamma og pappa. Men jeg hadde virkelig ikke trengt å å bekymre meg, det har gått så fint:-) Kjærlighet har man masse av, og man blir like glad i nummer 2. Selvsagt føler jeg ofte jeg skulle hatt 4 armer men men:-) Utrolig morro å se søskenkjærligheten:-) Lillebror blir overfalt med kyss og kos av storebror hele dagen! Lykke til med prøvingen:-) Den største gaven du kan gi barnet ditt er søsken:-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...