Vår fødselshistorie:) (Laaaaang:) )

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Da har vi skiftet nick, og kommet litt i gjenge her hjemme, så da prøver vi å få skrevet en liten fødselshistorie.

 

Ultralydterminen vår var 23.desember og jeg var helt sikker på å måtte gå overtid denne gangen også, så jeg var rimelig overrasket da ting begynte å skje allerede 9.desember. Jeg hadde levert storebror i bhg og fant ut at jeg ville ta meg en liten lur på sofaen på morrakvisten. Våknet igjen halv 11 på formiddagen og da jeg reiste meg opp kjente jeg at noe rant ut av meg. Spratt fort opp av sofaen og inn på badet. Skjønte at vannet hadde begynt å gå... Kom ikke så mye på en gang, men det lakk liksom... Ringte føden og fikk beskjed om å observere noen timer framover. Ble det rier ut av det var det jo så klart bare å ta kontakt igjen, ble det ikke noe mer, verken mer vann eller rier, så kunne jeg komme inn på en kontroll på kvelden. Et par timer seinere begynte jeg å kjenne vonde kynnere og de var regelmessige ca 9-10min mellom hver... Hodet mitt var veldig innstilt på at andremann skal gå fort, så jeg syntes ikke all den ventinga var spesielt morsom. Ordnet med overnatting til storebror så det var ute av verden. Ca 16.30 begynte det å ta seg litt mer opp. Litt mer vondt, ca 30sek og 7-8min mellom hver. Kl19.30 ringte jeg føden og forklarte situasjonen og hadde nå ca 3-5 min mellom hver sterke kynner. Fikk beskjed om å komme inn på en kontroll. Ble skrevet inn kl 20.50. Hadde da ca 2cm åpning, men var tydeligvis ikke helt moden... De sterke kynnerne/begynnende riene var der fortsatt og jeg ville prøve ut taktikken min med å stå mest mulig under fødselen. Smertene tok seg opp, men lengden på riene var fortsatt den samme, så dette var ikke mye effektivt. Tappet meg selv for krefter egentlig, så jordmor foreslo at jeg fikk lagt meg litt og slappet av. Fikk en dobbel dose Paralgin Forte for å kunne slappe av mellom riene. Kl 23 hadde jeg fortsatt ikke mer enn 2.5cm åpning, så da var det egentlig godt å kunne legge seg. Så natten forløp seg slik at jeg hadde rier ca hvert 15min i ca 30sek. Mannen min hjalp fint til med varmeflaske og drikke etc, før han til slutt sovnet i en stol;) Det ble morgen og vaktskifte. Ingen ting hadde hent i løpet av natta heller. Mulig jordmor kunne strekk seg til 3cm åpning... Da tror jeg rett og slett mannen min var lei, for mens vi ventet på ny jordmor fant han fram prekestolen igjen og lurte på om jeg ikke skulle opp og stå litt;) Jeg var nå egentlig ganske happy med å ligge og hvile mellom riene, så jeg hadde ikke så veldig lyst, men skjønte jo at hvis jeg ville bli ferdig en gang måtte jeg jo prøve;) Det skal jeg si hjalp!! Det tok seg rimelig bra opp da, ja... Så da jordmor kom inn for å undersøke meg ville jeg bare ha noen form for smertelindring. 4 cm var det blitt nå. Jordmor foreslo litt forskjellige smertelindring og kom fram til at vann nok var det beste foreløpig, så hun syntes vi skulle prøve det:) Da fikk jeg vel den sterkeste rien så langt i fødselen som gjorde at jeg måtte spy. Det aller verste jeg vet!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Jaja, det ble med den gangen. Kom meg i badekaret og det var veldig deilig. Det varme vannet tok toppene av riene som bare ble sterkere og sterkere og på 1 time var jeg nå oppe i 6 cm. Deretter begynte varigheten på riene å dabbe av litt igjen, så selv om de var sinnsykt vonde, var de ikke særlig effektive.Brukte 1 time på den neste cm, og jeg var lei, sliten, ville ikke mer. Hodet mitt bare hadde ikke lyst til å være med på dette lenger. Hadde lyst til å hyle på ks for å få det overstått fort... Jordmor ble litt "streng" og måtte be meg skjerpe meg litt og konsentrere meg om å puste gjennom riene, så var jeg snart ferdig;) Ikke akkurat det jeg ville høre;) Ettersom riene dabbet av i varighet var det nå egentlig på tide å få meg opp av badekaret og ut av vannet som roet ned fødselen. Ikke snakk om at jeg ville, eller følte jeg kunne! Så ble stående litt på kne en halvtimes tid tror jeg før de fikk meg opp og ut i senga. Jada, full fart på riene igjen, og jeg hyler som fy! Dette var ikke noe behagelig, men å få satt seg skikkelig opp i senga med god støtte i ryggen, så var alt LITT bedre igjen. Jordmor ønsket veldig en vannfødsel, men ikke snakk om at jeg skulle gå tilbake til badekaret nå, nei. Jeg hadde det bedre med skikkelig støtte i ryggen. Mens jordmor sto i døra for å si ifra at babyen kom på land fikk jeg pressetrang og reiv og dro i snora. Hehe... Ba om at noen måtte holde mot der nede så jeg kunne presse mot noe. Første pressrie og jeg pressa til jeg var blå i ansiktet og klarte nesten ikke å stoppe når rien var over. Jordmor advarte mot å være for ivrig, det ville bare føre til at jeg revnet masse, så nå måtte jeg høre etter hva ho sa. Ny rie som jeg bare trengte å puste meg gjennom. Og omtrent rett over i en pressrie! Presset for harde livet og hadde veldig vanskelig for å holde igjen da jeg fikk beskjed om det. Hodet var halvveis ute og det sved ganske bra. Ny pressrie og to press der så var en liten, blå gutt ute og oppe på brystet mitt:) Åååå, så glad jeg var!! Jeg var ferdig!! Navlestrengen hadde han hatt stramt rundt halsen, men han kom såpass fort ut at det gikk fint:) Nydelige, lille Sondre ble født 10. desember kl 10.56. Mammaen fikk ingen rifter og alt hadde gått kjempefint:) Målene var: 2850gram tung, 47cm lang og 35cm rundt hodet. Vi prøver nå å få til ammingen så godt vi kan. Det gikk ikke noe bra med storebror, men denne gangen ser det ut til å gå bedre.

 

Jeg syns dette var en fryktelig vond opplevelse, og jeg er rimelig overbevist om at dette blir min siste fødsel, men for et vakkert resultat som kom ut av det, og jeg er mamma til to utrolig flotte gutter:)

[_Løvemamma_]

Gratulerer så mye med lille gutten din

[Let's hear it for the boys!]

Gratulerer så mye! Nå gir du meg jo håp om at kanskje jeg også slipper overtid denne gangen...

[Mammas lille venn heter Liam]

Gratulerer igjen med den lille gutten deres ;o)

 

Og tusen takk for at du ville dele den fine fødselshistorien med oss, selv om du ikke opplevde den sånn ;o)

Klapp deg selv på skulderen, du har vært superflink ;o)

 

Nå må dere bare kose dere utrolig mye hjemme med den nye sjefen og storebror ;o)

 

God jul og godt nyttår!!

 

Vi kommer snart etter flere av oss ;o)

[storm i et vannglass]

Gratulerer med den lille:)

[MAXlykke *gutt utenfor magen*]

GRATULERER SÅ MYE MED EN LITEN PRINS!!! Masse lykke til videre!

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Tusen takk, alle sammen:) Ser at det ble fryktelig langt og uoversiktlig. Fikk ikke lest over før det ble postet. Det var en liten gutt her som ble veeeeldig sulten;)

 

Glemte å skrive at mens jeg lå i badekaret fikk jeg etter hvert også akupunktur som smertelindring. Fungerte ganske greit det også.

 

Jeg var overbevist om at jeg ikke ville klare meg uten epidural eller lignende denne gangen, men pga helt fantastisk jordmor og en veldig støttende, bestemt og hjelpsom mann gikk det jo ganske greit;)

 

Jeg er veldig fornøyd med den oppfølginga vi fikk under fødselen også. Masse støtte og tilstedeværelse fra jordmødrene og barnepleierne:)

 

Nå skal vi kose oss med premien vår og en lang juleferie:) Lykke til videre alle sammen!!

[hønny-bunny]

gratulerer,du var kjempeflink:-)))

[Belladonna med to gutter]

Shiiiit, nå fikk jeg plutselig fødeangst!!!

Men uansett; gratulerer såååå mye med lillegutt! Du gjorde en knall jobb! Jeg skal komme etter deg, med stolt rygg over å ha klart en fødsel uten smertestillende jeg også!! Hvordan var din første fødsel forresten?!

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Huff, nei, du må ikke bli skremt!! Det var jo ikke meningen... Første fødselen min var med smertestillende. Fikk petidinsprøyte da og var rimelig dopa ei stund;) Denne gangen stoppet jo alt litt opp i løpet av natta og jeg ble ganske sliten av lite søvn og masrier. Da det først satte i gang gikk det nok bare så fort at hodet mitt ikke orket å være med på alt sammen. Dessuten har jeg nå funnet ut at jeg har både bronkitt og lungebetennelse;) Så sannsynligvis var jeg rimelig sliten av det også

 

Ikke vær redd:) Det er vondt når det står på, det kan ikke være noen hemmelighet, men det er viktig å puste og jordmødrene hjelper deg fint:) Jeg er glad nå i ettertid at jeg bare brukte vann og akupunktur som smertestillende, for jeg kom meg veldig raskt etter fødselen:) Masse lykke til! Det kommer til å gå kjempefint:)