da var jeg her aleine da :-((

[Anonym bruker]

da tro han jeg har 3 barn med. han orker ikke mer. Det er så jævli vondt!!!!!!! Me dtanke på barna. Eldste min som var så glad i dag morges. Føler at livet deres er ødelagt nå.

 

Det er visst meg han kke orker mer, men jeg merker jo at det er barna han ikke fikser. Han er så mye sur at eldste har begynt å si; ikke bli så sur da pappa, ikke kjeft da pappa, ikke hysj så fort da pappa. åååååååh jeg har så vondt inni meg. Om kvelden når de har lagt sge er alt greit, da kan han være koselig mot meg. Merker jo at han ikke er noe bra for barna, men kan han ikke gjøre noe med depresjonen sin, søvnmanglen sin, gjøre noe for å få mer energi? vi har hatt 5 år med graviditet og små barn nå og klart det tærer. Klart det tærer å ikke få nok søvn, ingen tid til seg selv. Men det skjøner han ikke. Han legger seg seint (selvom han mener det er tidlig..) Mellomste som han deler rom med kan stå og rope pappa eller hyl grine og han ikke hører fordi han er utslitt.

 

Jeg er selv utslitt, tar på å amme om natta, holde huset i orden, lage mat, organisere alt, vite hvor alt er, vaske, rydde, trøste, bære, stelle, handle, levere, hente.

 

Jeg har så vondt i hjertet mitt pga ungene! Men jeg hater han for hvordan han er i humøret sitt foran ungene og je ghater han for at han førte meg bak lyset i sommer. For et dritt liv. 2 uker før den fine tiden.

 

Veit ikke hva jeg vil med dette jeg. Har ingen å prate med så godt å få luftet hodet litt. Bare rot alt sammen.

[Anonym bruker]

UTROLIG trist å høre !!

 

Sender deg mang varme klemmer

 

Jeg er alene jeg og.... Vet hvordan du har det...

[Anonym bruker]

Huff det var leit å høre.

 

Jeg synes egentlig det var slemt av han å reise så tett oppi jul med tanke på barna, han kunne ha ventet til etter synes jeg.

 

Selv og ting er tungt og vanskelig nå, så kommer du styrket ut av det.

 

Klemmer.

[midgard]

Huff, det var kjedelig:(

 

Klem til deg

[Anonym bruker]

gjør jeg virkelig det? Jeg har ikke troa. Katastrofetankene slår mot meg. Ser for meg at det kommer til å gå dårlig med oss alle. At jeg ikke kommer til å klare følge de opp, at de havner på kjøret osv. Hvor store er odsene egentlig? Leser statistikker om at alenemødre er de som stiller dårligst. det er så lite oppløftende. Sikkert ikke det jeg burde tenke på i første omgang, men alt bare surrer.