Hva tenker dere om kvinner som er hjemmeværende hele livet?

[Anonym bruker]

Også etter at barna er blitt store/voksne?

[Anonym bruker]

At de gjør det de har lyst til og har økonomi til det. Og at de ikke bryr seg om hva andre synes om valget deres.

[Anonym bruker]

Helt ærlig, så bryr det meg ikke. Tenker ikke noe mindre om dem, enn hva jeg tenker om resten av befolkningen.

[Anonym bruker]

Tenker det er trasig for henne den dagen ekteskapet skulle skjære seg og hun står på bar bakke

[Anonym bruker]

Hvorfor tar du det for gitt at hun står på bar bakke?

Kanskje hun har mye penger selv.

[Fraggelhysa!]

Jeg tenker at enten har denne kvinnen en kjedelig og lite stimulerende hverdag eller så har hun et aktivt sosialt liv og trives som husmor. Det er jo mange forskjellige situasjoner å være hjemmeværende i..

[Anonym bruker]

Tenker den kvinnen er jammen heldig som slipper å jobbe seg halvt ihjel for å få endene til å møtes og som kan disponere tiden sin selv!

[Anonym bruker]

Tenker nok litt "stakkars, som har så lite ambisoner i livet sitt.."

 

Og så synes jeg det er rart at kvinner vil være hjemme også etter at barna er store, og kanskje har flyttet ut.

 

Jeg vet om flere slike kvinner, og hva de fyller dagene med er for meg en gåte,...At de ikke kjeder ræva av seg!!

[Northernlights]

Tenker og tenker. Skal og må vi nødvendigvis tenke noe om alle andres valg, da? Jeg forstår dem veldig godt. Det er mye arbeid å holde et hus gående. Veldig mye. Det er som en liten bedrift, faktisk. Jeg er hjemmearbeidende selv akkurat nå, og trives. Men vil ikke være hjemme hele livet, nødvendigvis. Ikke fulltid.

 

Jeg har ingenting med hva andre ønsker og vil med sine liv. Hvis folk har økonomi til å være hjemmeværende hele livet, og kan og vil, hvorfor ikke?

 

De jeg kjenner som har vært hjemme hele livet, har dyrket flotte hobbyer etter at barna flyttet ut. Hva er vel bedre enn det? Littegrann misunnelig på akkurat den muligheten, jeg.

 

Alle har jo forskjellige ønsker og mål i livet. Går ikke rundt og tenker over hva andre velger. Men siden du spurte, så..ja, her fikk du svaret mitt.

 

 

[Anonym bruker]

At hun er heldig! Så sant hun gjør det av egen vilje.

[Anonym bruker]

Regner med at det er en annen som finansiere hjemmeværendes hobbyliv.. Hva med å jobbe litt hver, så den bedre halvdelen også kan få kose seg med hobby og cafe-liv?

[Anonym bruker]

Kommer litt ann på om hun har økonomi til å klare seg selv dersom ekteskapet/forholdet skulle ta slutt og hva hun fyller dagene med.

 

De som klarer seg dersom ekteskapet tar slutt, og bidrar til fellerskapet gjennom frivillig arbeid har jeg stor respekt for.

 

Synest det er litt trist med de som bare går hjemme og vil havne på bar bakke dersom de skulle bli alene. De vil få det temmelig tøft, men har på en måte i så tilfelle valgt det selv.

[Anonym bruker]

Jeg synes kjempesynd på henne. Som velger bort det sosiale aspektet av arbeidslivet, og muligheten til å bidra i samfunnet.. Kan ikke forstå at slike mennesker finner noen mening med livet.

[bunnie]

Jeg skal gå hjemme så lenge jeg selv gidder. Kanskje jeg blir lei til slutt og vil begynne å jobbe, men nå koser jeg meg. Mannen min VIL jobbe, og han vil gjerne at jeg skal ha muligheten til å gå hjemme, og det har vi. Han har jo nok fritid med oss, og med mitt yrke hadde jeg ikke hatt råd til å forsørge oss begge, så HAN kunne gått hjemme...

[Anonym bruker]

At hun er heldig som sikkert har tid og ork til alt jeg så gjerne skulle hatt tid til.

[Anonym bruker]

Det går nok greit å være hjemmeværende noen få år mens barna er små, men hvor lett er det egentlig å komme ut i jobb igjen dersom en har vært hjemmeværende i 15-20 år? 40 år og ny på arbeidsmarkedet liksom.. sikkert endel som bare fortsetter å være hjemme siden det er det de er vant med.

[Northernlights]

Hun blir vel "finansiert" av mannen sin, som setter pris på henne.

Noen tjener også penger på "hobbyen" sin. Man kan tjener egne penger om man er "bare hjemme" også. Kjenner ei dame som maler bilder, selv om hun er hjemme. Og ei til som driver med quilting. Dette kan selges, og gi penger i kassen.

 

At en mann kan tjene masse penger, og ha felles bankkonto sammen med kona si er vel heller ingen skam, hvis begge to er glade og fornøyde med ordningen?

 

[Northernlights]

Jeg fikk jobb tvert, etter mange år hjemme, sist jeg søkte jobb.

 

 

Mange foretrekker faktisk å ansette de som er ferdige med småbarn hjemme, så det trenger ikke å være en bakdel.

 

[Anonym bruker]

At hun må være verdens mest kjedelige partner... Tenkt så gørr å komme hjem til en person som er hjemme hver eneste dag og ikke har en ambisjon i livet.Ikke rart mange menn er utro. Tror de fleste trenger en likeverdig som man kan diskutere med, også faglig. Etter 1,5 år hjemme så syns jeg det var fantasisk å begynne å jobbe igjen: være en del av en morsom arbeidsplass igjen, ha faglige ting å bidra med rundt middagsbordet og få brynet hjernen sin på en litt annen måte. Men dersom det hadde vært mulig, hadde det vært supert å jobbe litt mindre, men det lar seg dessverre ikke gjøre med den jobben jeg har. Men det er vel prisen man betaler ved å ha en givende og spennende jobb.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at de er så forskjellige at det er helt umulig å mene noe om, i den grad man kan mene noe særlig om andre menneskers valg.

 

Er hun bondekona som er i fjøset tidlig og seint, og som legger en enorm innsats for å få gården til å gå rundt?

 

Er hun den samfunnsengasjerte typen, som står på for frivillige organisasjoner og stiller opp i lokalsamfunnet?

 

Er hun gründeren som bygger opp sitt eget firma hjemmefra?

 

Jeg undres litt over samfunnets fordommer, jeg må jo si det også. De fleste tenker liksom først på henne som tusler rundt med hårruller og har sneip i kjeften mens hun ser på Oprah og snylter på trygda, har jeg inntrykk av.

[Anonym bruker]

Tja, min mor er en sånn dame. Jobbet noen år før vi barna kom (3 stykk), men aldri siden. Vi hadde ikke så grei økonomi, så alltid trangt. Men vet at faren min liker det godt at han får reneste hotel-tilværelse når han er hjemme. Middagen klar hver dag når han kommer hjem, strøken leilighet der han ALDRI har vasket noe, kone som lytter interessert til hvert ord han forteller om jobben...

 

Nå er hun selvfølgelig minstepensjonist, faren har heller ikke mye. Leiligheten ble aldri kjøpt, så de leide hele livet og husleie er dyr. Det er sååååå deprimerende når foreldre spør om penger til å fikse bilen

 

Så nei, jeg syns ikke noe om hjemmeværende damer i det hele tatt, i hvert fall ikke utover småbarnperioden. Selv om man har råd fordi mannen tjener bra, for et livseksempel setter man da for barna sine?

[Anonym bruker]

Hvis det hadde vært min venninne: "Gud, hva skal vi snakke om?"

Hvis det hadde vært min svigerinne: "Å jeg er så sjalu!"

Hvis det hadde vært bare en bekjent: "Hærregud så kjedelig ett menneske, hva skal jeg snakke med henne om?"

Hvis det hadde vært min mor: "Sånn var det på den tiden"

 

Det hadde jeg tenkt.

 

 

[Anonym bruker]

Naboen min er en sånn dame, men hun er på ingen måte kjedelig. Hun jobber frivillig på sykehuset for Røde kors (går bl.a rundt til pasientene med en tralle full av bøker fra sykehusbiblioteket). Hun jobber frivillig på eldresenteret, hun er med i syforeninger o.l. Hun har noe på tapetet hver eneste dag, jeg skjønner ikke at hun orker, sjelden hun er hjemme..

 

De har penger da, så selv om hun er husmor og lager middag hver dag, vasker klær og gjør litt husarbeid, har de også hushjelp. Ungene hennes har flyttet hjemmefra.

[Anonym bruker]

Hun er en av de som gjøre at kvinner ALDRI vil bli like mye "verdt" som mannen på arbeidsmarkedet....Vi vil aldri få lik lønn for likt arbeid, eller oppnå 50% av plassene i et styre eller ledelse i større bedrift utne at vi kvoteres inn...

 

Kvinnekampen har nok kommet så langt den kan, fordi kvinner VIL ikke jobbe like mye som menn.De VIL være hjemme med barn og bli forsørget av mannen.....Samtidig som de VIL ha like mye penger inn på konto som mannen den dag man blir alene, ufør, syk eller gammel....For at man har "ofret" seg for familien og gjort samfunet en så stor tjeneste.....Selv om man aldri sier man ofrer noe når man er midt oppi det med barn og hjemmeværende...Det kommer bare når virkeligheten slår en..

 

Tenker også på alle menn som går rundt og irriterer seg over ei kjerring som bare går hjemme og ikke bidrar....Greit nok at de har mer en nok tl å klare seg veldig bra, men om hun hadde bidratt litt så kunne han kanskje realisert drømmen om jordomseiling, hus i Spania, bå eller lignende..Men det vil ALDRI bli realitet så lenge han må "fø på kona":.....Men man kan ikke argumentere mot "barnas beste"....så det skurer og går....

 

Tenker også på at disse kvinnene ofte krever at mannen bidrar i hjemmet..Med barnestell og husarbeid......Samtidig som mannen jobber minst 100%, så skal han jobbe "Likt" med kvinnen hjemme.......Når hun ikke gjør en tøddel utenom......At det snart er mannen sin tur og kreve liksestilling..At han ahr rett på å kreve at kona gåt ut i lønnet arbeid og han må gjøre ulønnet arbeid i hjemmet....

[Anonym bruker]

At de sansynlig vis altid har hatt eller har pådratt seg mens de var hjemme med små barn, et psykisk problem som gjør dem uegnet i yrkedslivet.

Jeg tenker også at jeg tror de har gjort en str tabbe og sjeldent blir lykkelige og at de ikke yter noe serlig til samfunnet. Hvis jeg ikke viste noe annet om dem ville jeg se litt ned på dem.