Konsekvenser ved dårlig oppførsel!

[Trønderbærta]

Jeg sliter sånn med å være streng og konsekvent med barna, jeg synes synd på de, og hater at noen snakker til de (men biter tennene sammen, for vet at det trengs).

 

Kan dere gi meg konkrete eksempel på hvordan man kan takle ulike situasjoner?

 

F.eks. på butikk, ungen på 4 år, løper av sted, eller legger seg ned på gulvet å nekter å gå videre. (har ikke mulighet å dra på butikk uten han, og heller ikke ha han i bilen mens jeg handler).

[♥Love is in the aiR♥]

Nå har ikke jeg så store unger, enda;-P Men det første jeg tenkte på er sånn belønningssystem?! At hver gang dere går på butikken og han er flink, så får han f.eks klistremerke... Så når lørdagen kommer kan han få velge hva han vil ha til lørdagsgodt?! Eller annen belønning.

[Trønderbærta]

Har prøvd dette med belønningssystem, men han vrir om det, "truer" med at "får jeg ikke dette, så hører jeg ikke etter...", å får han ikke det han vil da så hører han heller ikke etter .

Så da "krever" han premie for hver gang han er i butikk.

Har ikke prøvd det med klistremerker da på akkurat dette, men har prøvd det på legging, og det funket ikke, han bryr seg rett og slett ikke.

[Verbena]

Vet du hva jeg gjør, jeg går! Ungen får bare ligge der å hyle av alle lungerskraft for at han ikke får viljen sin akkurat denne gangen. Eller så tar jeg ungen i arma å går. Etter snart 6år som mamma og over 4år som 2 barns mor har jeg rett å slett sluttet å bry meg om at de hyler og vræler og at eldre damer ser stygt på meg. Det får bare være, JEG er sjefen og ikke de. Og ja det var beintøft de første gangene, men gud det er verdt det.

 

Gjemte meg for dem en gang på ikea når de bare stakk av å ikke gjorde som jeg sa. Jeg så de hele tiden å hadde kontroll på de, men de så ikke meg. DA var det to gutter som var snille og rolige etterpå altså. Nå er det stortsett bare å si at om de ikke slutter med den oppførselen, gjør som jeg sier og ikke minst kommer når jeg sier det så går jeg. For de vet at jeg gjennomfører det.

 

Fungerer selvfølgelig ikke hele tiden, men det fungerer 8 av 10 ganger og da er jeg fornøyd!

[Gjest]

Vi hadde en sån periode med eldstegutten her. Han slo seg vrang på butikken, hylte og gråt, stakk av og var generellt trassig.

Jeg begynte å snakke med ham før vi dro på butikken og tegnet ofte en egen haldleliste til ham som han lett kunne skjønne. Melk, brød, yoghurt osv - de varene plukket han selv i vogna.

 

Om jeg ikke hadde tid til det så snakket vi før vi dro på butikken. At nå skulle vi inn og handle mat, han fikk velge mellom å gå ved siden av meg eller sitte i voga. Ingen leker, blader eller godterier.

Om han ikke oppførte seg ble jeg og ta med ham ut i bilen og kjøre hjem.

DET gjorde jeg kun èn gang og etter det skjønte han alvoret. Da ha ikke fikk yoghurt etter kveldsmaten skjønte han hvilken "brøler" han gjorde ved å lage kaos i butikken. :-P

 

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Min 4-åring må sitte i vogna om hun stikker av i butikken. Dèt er upopulært når det ikke er selvvalgt. Vi har alltid en alvorsprat før vi drar hjemmefra, eller før vi går inn i butikken om hvordan spillereglene er, og følges ikke de må hun feks sitte i vogna (hun vil som regel hjelpe å finne varer/trille vogn/ha egen handlevogn for barn).

 

Hjemme har vi nylig innført (med foreløpig bra respons etter å ha vært litt for ettergivende/inkonsekvente en periode) at vi kan si ting inntil 3 ganger før hun må sette seg i trappa/på stol i gangen x-antall minutter (vi har sånn kjøkkentimer som piper når tida er ute). Sier "nå har jeg sagt det 2 ganger, vil du jeg må si det 3 og du må sitte i trappa?". Da gir hun seg som regel (eller gir seg etter at jeg sier "nå har jeg sagt det 2 ganger") - dette uten at vi har hevet stemmen (bravo for oss skrikhalser). Ville protester de få gangene vi har trengt å ta stolen/trappa i bruk (med voksen tilstede), men det var kjedelig nok til at hun hører i alle fall. I dag var vi på julemarked og etter at vi hadde bedt henne altformangeganger om å dempe seg, ikke mase om sukkerspinn osv, dro vi bare hjem. Full tåreperse, men da vi hadde kjørt et stykke og forklart hvorfor så skjønte hun poenget.

[Trønderbærta]

Takk for svaret .

Har prøvd å gått i fra han, men han bryr seg ikke, har også "gjemt" meg for han, å da gikk han å tullet overalt ganske så lenge, og brydde seg ikke i det hele tatt om jeg ikke var der.

 

Ettersom sambo jobber på sjøen, MÅ jeg jo ha han med i butikken, og det er et styr nesten hver gang, gruer meg til hver gang jeg må på butikk, og ender som oftest med at jeg ikke får handlet alt jeg trenger.

[Trønderbærta]

Tusen takk for alle svarene. Skal prøve å snakke med han før vi går i butikken også da, og se om det hjelper.

 

Hva om kveldene da?

Han maser i ett sett, og gir seg ikke før jeg har svart, og enkelte kvelder kommer han opp hele tiden, og sautrer (spesielt kvelden etter at han har fått ligget i vår seng).

Og om natta?

Få han til å sove i si egen seng hele natta. Han har vært våken en gang nesten hver natt helt siden han ble født.