Kleint Skrevet 13. desember 2009 #2 Skrevet 13. desember 2009 Nei, kaller selv kattepusene mine for "bebisene" "gullet" osv. Bare søtt.
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2009 #3 Skrevet 13. desember 2009 Helt enig! Da jeg var 4-5 mndr på vei med sønnen min, traff jeg en venninne/ bekjent som jeg ikke hadde sett på lenge. Da jeg sa at vi skulle ha barn, sa hun gledesstrålende: "Vi har også fått baby!! Vil du se bilde?" Syntes det var litt rart, det var jo ikke SÅ lenge siden sist jeg traff henne, noen måneder kanskje. Da hun viste meg et bilde av en jævla kattunge, trodde jeg seriøst hun var blitt smårar. Nå er hun mor selv, men hun er fortsatt like sprø når det gjelder den hersens katta. Sier at det er søsteren til gutten hennes. Folk er rare.....
Tante Blås Squaw Skrevet 13. desember 2009 #4 Skrevet 13. desember 2009 Kjenner mange som gjør det, syns det er søtt, jeg. Og hvorfor skal man irritere seg over alt mulig? Slapp av litt!
bunnie Skrevet 13. desember 2009 #5 Skrevet 13. desember 2009 Gjør vel ingenting det. Kanskje de fikk dyret når det var en baby, og da er det jo dem sin baby. og siden den er så liten og søt, henger det vel litt lenger enn babytiden da.
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2009 #6 Skrevet 13. desember 2009 jeg kalte hunden min for baby, jeg var dritglad i den:)))) (og forøvrig trodde jeg ikke at jeg kunne få barn) den bikkja var det beste selskapet i livet mitt - vi gjorde sååå mye sammen (lydighet, agility, spor... mm)... den hunden var "babyen" min - andre rundt meg giftet seg, stiftet familie (fikk barn) - jeg ønsket det samme men hadde ikke truffet den rette... derfor skaffet jeg meg hund og gikk 100% inn for det - og for å si det slik syntes jeg det var svæææært uinteressant med venniner som hadde barn, bleiesnakk og babysnakk var ikke noe for meg da - og av den grunn "hang" jeg også sammen med folk som var interessert i hund... jeg elsket hunden min:)))) av div grunner her hun nå omplassert (hun bor på en gård i nabolandet nå - og jeg har sett bilder og videoer av henne og hun ser ut til å stortrives), og vet du - jeg kan grine fremdeles jeg ved tanken på henne, den stoooore klumsete vakre hunden min - savner henne:((( men nå har jeg fått barn, og jeg eeeeeelsker datteren min - men jeg savner "førstebabyen" min også... syntes ikke det er noe rart at folk kaller dyrene sine for baby jeg, det sier noe om hjertet dems, men så liker jeg dyr veldig godt da (og forstår den følelsesmessige tilknyttningen)
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2009 #7 Skrevet 13. desember 2009 Synes å det er søtt. Koselig at noen er så glad i dyrene sine. Skjønner heller ikke at noen gidder å irritere seg over alt. Må være slitsomt.
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2009 #8 Skrevet 13. desember 2009 Hjelpes... Hvorfor irriterer du deg over det??? Forstår ikke jeg, mulig du har et veldig innholdsfattig liv som gidder å bry deg om det. Ræva mi ler av deg.. ha ha ha.. get a life!!!
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2009 #9 Skrevet 13. desember 2009 Skjønner de som kaller dyrene sine for babyene sine for en får et slags moderlig/faderlig forhold (som oftest) til dyret sitt også. Med det sakt er det ikke noe som irriterer meg mer enn de som ikke har barn men dyr og mener det er det samme! Eks; Svigersøstra kom på barselbesøk og snakket og spurte så klart om nyfødte, hver gang jeg sa noe refererte hun til når hun fikk hunden sin... GAAAD!
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2009 #11 Skrevet 13. desember 2009 Synes det er veldig rart ja.. Og at dyrene betegnes som søsken til menneskebarna..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå