Jeg skal bli tante...

[Anonym bruker]

og jeg sitter her og kjemper med tårene, fordi det føles så urettferdig.. Vi har prøvd nesten siden før de møttes, og nå blir de gravid først.. Og jeg hater å tenke sånn, jeg vil jo glede meg over at jeg skal bli tante, og ikke kjenne misunnelse fordi vi ikke får det til..

 

Tror jeg gir opp, jeg vil ikke ha flere unger alikevel!

[Anonym bruker]

Erkjenn at du er skuffa og lei deg, men innse at de ikke kan noe for at dere ikke har fått det til å klaffe enda. Så gled deg på deres vegne og ikke sett deg fast i medlidenhetsgjørma. Som sagt greit å erkjenne skuffelse, men du må hale deg opp igjen. Misunnelse spiser deg opp innenfra. Gratulerer med å skulle bli tante, det er en herlig gave.

[Verdens tøffeste mamma]

Sender deg en kjempeklem.

Vet så godt hvordan du føler det.

Vi slet en stund med nr en og enda lengre med nr to.

 

En ønsker selvsagt å glede seg på andres vegne, og egentlig så gjør en jo det, men det er vondt.

Har dere oppsøkt hjelp for problemene deres??

 

Håper det ordner seg for dere.

Brøl, hyl og gråt. Få det ut! Det er naturlig å føle det slik som du gjør nå..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har også vært der du er nå, fått tre tantebarn uten at jeg og mannen min har klart å få barn.

 

Jeg gråt meg tom når jeg fikk beskjeden om at de var gravide og samme gråten kom ved fødselene, jeg følte meg både misunnelig og som verdens ondeste person siden jeg ikke klarte å glede meg på deres vegne,

 

De visste at vi strevde og de følte på det, men jeg sa jo såklart at de må jo bare leve livet sitt selv om vi ikke fikk barn, de kan ikke ta hensyn til oss når det gjelder sånne ting, såklart ønska de også seg barn, det gjorde jo vi også så det kunne vi forstå.

Forskjellen var jo bare at de fikk det til og ikke vi, derfor var det vondt og føltes urettferdig.

Jeg er glad i tantebarna mine, men å se de med babyene sine stakk uansett, faktisk lettere når barna har blitt større.

 

Vi vikk endelig vårt eget barn og først da sa jeg til de hvor vondt jeg egentlig hadde hatt det.

 

Jeg for min del valgte å ikke spre min sorg over på de, det var jo en lykkelig tid for de som ikke skal ødelegges av ting man ikke kan styre over alikevel.

 

Jeg kan forstå hvordan du har det, og håper virkelig det klaffer for dere også siden jeg vet hvor vondt det er når "alle" går rundt og er gravide eller triller vogn!

Lykke til, det jeg angrer mest på i prøvetiden er at vi ikke bare pakka sakene våre oftere å reiste på ferie, vi var på noen utenlandsturer og det gjorde underverker for tankene mine, skulle gjort det mer ser jeg nå!

 

 

 

[Anonym bruker]

Ha en sæd-donor på si.

 

Skaff deg en baby-stjelende ørn.

 

Det høres ut som du allerede har unger (med en annen?)