Alternative freaks!

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som har tatt helt av på dette med alternativ 'medisin'. Uansett hva det er; fotsone, healing (gjerne over tlf), kostholdsterapeuter, akupunktur, homeopati og helsekost, så er det bare helt supert. Og alt det skolemedisinerne sier er selvfølgelig feil, og de er så kalde og kliniske. Hun bruker MASSE penger på det og er besatt av kostholde sitt; når hun kommer på besøk er det ikke vits i å servere noe mat, for ingenting av det jeg lager er ok å spise. I tillegg hagler det med kritikk og besserwisser-attitude i forhold til hva jeg putter i meg. Det har begynt å gå på vennskapet løs. Vi har kjent hverandre i over ti år, men nå føler jeg at den jenta jeg ble venninne med er borte, og redusert til et vesen som bare tenker på sykdom og hva fælt som kan skje. En gang fikk jeg en tekstmelding der hun var overbevist om at mannen hennes hadde fått kreft og ville at jeg skulle uttale meg om det...sukk...

Hadde taklet at hun er så oppskjørtet på egne vegne, men det at hun hele tiden skal kritisere andre for å leve feil, det begynner å gå meg på nervene. Noen andre i lignende situasjon?

[Gjest ->>-]

De bruker å være så fanatiske at man til slutt må være direkte frekk. Du kan like gjerne hoppe i det.

 

Helt konsekvent "fint det, men det er ikke noe for meg" fungerer nemlig aldri.

 

"Det tror ikke jeg" kan fungere.

 

"Bullshit!" bruker å virke.

[Anonym bruker]

dytt

[Gjest Tale30]

Jeg syns det virker som om at venninnen din sliter med helseangst eller annen type angst jeg. Kanskje bruker hun alternativ medisin som et forsøk på å kontrollere verden rundt seg.

 

Det er dessverre ofte mennesker som har det vanskelig psykisk på en eller annen måte som sluker rått alt som har med alternativ medisin å gjøre. Useriøse aktører (selv om jeg tror på at noen har helbredende evner) tapper penger av uskyldige mennesker. Kvalmt.

[Anonym bruker]

Jeg selv er alternativ og tror på mye rart, men det går ikke på bekostning av skolemedisin, jeg bytter ikke ut det mot alternative behandlinger, men kan i noen sammenheng prøve begge deler..

Det er jo hennes valg hva hun er åpen for, men dette høres ut som det har tatt av helt og ja du bør så absolutt si i fra til henne.

 

Du må bare få sagt fra at du synes dette går litt over styr og at du ikke deler hennes oppfattning av ting, at hun må respektere det og ikke prøve å dra deg inn i hennes "verden/tro", vær ærlig på hvordan du føler det påvirker vennskapet og at du savner henne..

slisomt med folk som skal kritsere andre hele tiden, så sier du ikke fra kommer nok vennskapet til å gå til h..

 

lykke til!