Misjonærbarn - noen her?

[Gjest cunning stunts]

I så fall, hvordan opplever dere dagens oppslag i Aftenposten?

[erteposen + 4]

Indirekte. Pappa er lege og har reist for flere organisasjoner, og vi har blandt annet vært tilknytta misjonstasjoner. Vi har gamle og yngre misjonærer i familien, og de er svært sjokkert over omfanget. Mine tremeninger har aldri bodd på internet, ikke før de gikk på gymnas i Norge, og ble undervist hjemme som vi også ble i perioder uten tilgang på skole. Vi skal feire jul sammen med min misjonærtante på snart 90 år, og hun mener hardnakket at en ikke kunne kombinere misjonskallet med familie om en ikke kunne undervise egne barn og skape en trygg situasjon for barna. Jeg tror jammen jeg må høre litt med henne.

 

Nå må jeg vel legge til at vi i nær omgangskrets har en person som tidlig varslet om forholdene, og hun har fått full støtte fra familie. Men omfanget, om det stemmer, er frykelig. Jeg tror min gamle, biske tante har et godt poeng.

 

[Gjest cunning stunts]

Jeg har støtt på en del misjonærbarn opp gjennom, i forskjellige studie- og jobbsammenhenger, og også noen foreldre som i div sammenhenger har hatt internatbarn - enten pga misjon eller pga bistandsarbeid. Og det har alltid slått meg som så utrolig stort svik mot ungene - å la dem betale for foreldrenes ambisjoner, uansett om de kaller ambisjonen for "hellig kall" eller bistand eller karriereplan. Den eneste forskjellen mellom hellige og profane ambisjoner er at de hellige kan man enda mindre verge seg mot fordi det er en synd mot hele det indoktrinerte bildet man er vokst opp i.

[:::) Frøken Velferdsrett]

min barndomsvenninnes ektemann var misjonærbarn. jeg kjenner ikke detaljene i hans oppvekst. men det han har fortalt er at det var veldig ensomt. de hadde liten kontakt med foreldrene sine og om de hadde det så var det formanene i form av "du er så heldig og de andre barna har det så ille".

 

han er selv veldig kristen (min venninne også), men han er fast bestemt på at sine barn ikke skal vokse opp sånn.

[Gjest cunning stunts]

Nettopp - en er selv så heldig siden en ikke er både fattig og hedning og foreldreløs og sulten på en gang, så uansett hva som skjer kan en ikke klage. Det er mange måter å mishandle sine barn på...

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja :/

[erteposen + 4]

Jeg er bistandsbarn selv. Forskjellen mellom bistandabarn og misjonærbarn er tydelig, men mindre nå enn før. Misjonærbarna har en helt annen hverdag enn før. Misjonsmarkene har endret karakter, infrastrukturen er god, en kan kommunisere med sine foreldre, lønna er grei nok til at en av foreldrene kan ta seg av barna på fulltid og ikke minst er de fleste organisasjoner oppdaterte og har ressurser til å ta seg av hele familien.

[Lektor Doppler med tillegg]

Link?

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg antar at det er denne

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3420391.ece

[Gjest cunning stunts]

Og det er jo kjempebra. De jeg "kjenner" er vokst opp på seksti-syttitallet, det var et helt annet verdensbilde.

Ja, bistandsbarn slipper i alle fall hele auraen av å svikte det aller viktigste og helligste. Likevel - å bli forlatt er sjelden heldig. Og det slår så forskjellig ut - selv i en søskenflokk.

[Gjest cunning stunts]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3420391.ece