Svigerfamilien (litt sutring rett og slett)

[Anonym bruker]

Vi bor i min manns hjemby, og dette er endel mil fra min hjemby. Jeg har svært lite av egen familie her hvor vi bor, de aller fleste bor temmelig langt unna. Min manns familie, derimot, bor derimot et stenkast unna.

 

Dagens sak:

 

Min mann har to søstre og en bror. Vi bor alle ganske nært hverandre, og det samme gjør svigers.

Vi er da fire damer i familien, i samme nabolag. Idag fortalte mannen min at svigermor og hans to søstre skulle ut og handle julegaver sammen. Kjempekoselig det, men jeg må si at jeg rett og slett ble litt lei meg for at jeg ikke ble invitert med. Vi bor såpass tett, og de er jo den eneste familien min/vår her.

 

Nå hørtes dette utrolig sutrete ut, jeg vet. Men, det er litt sårt. Føler litt på at de ikke er så engasjerte. Jeg er ganske sikker på at dersom mine svigerinner hadde vært i mine sko, så hadde de nok reagert på dette selv. Såpass godt kjenner jeg dem.

 

Vi opplever også at min ene svigerinnne og min svoger ofte er hjemme hos svigers på middag, mens vi aldri blir invitert (med mindre det er julaften da).

 

Overreagerer jeg usannsynlig mye? Ender nesten opp med følelse av at de ikke liker meg (selv om det er få indikasjoner på det ellers da...). Det er kanskje mer følelsen av å bli utelatt jeg ikke liker...

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt at du blir lei deg, det er ufint å ikke invitere deg med. De burde faktisk tenke langt nok til å inkludere deg.

[Anonym bruker]

Du får selv ta initiativ til å finne på ting sammen med dem. Invitere svigermor og svigersøstre på shopping, invitere på middag / kaffeslabberas el.

 

[Anonym bruker]

Det kunne jeg nevnt i hovedinnlegget; jeg har flere ganger invitert f.eks. svigermor på kaffe, osv. Så jeg føler ikke jeg har ligget på latsiden der heller.

Vi har også invitert på middag noen ganger, uten at entusiasmen har strålt hos de inviterte, for å si det sånn. Det er vel kanskje på tide å ta hintet, og flytte seg hjemover til hjemlige trakter..?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg skjønner det til en viss grad, men ser det vel også i et litt annet perspektiv. At din svigermor tar med sine døtre på shopping uten at svigerdøtrene inviteres med synes jeg er helt greit. De er hennes døtre, og uansett hvor godt hun liker deg, så står de henne nærmere enn det du gjør. Men dersom hennes andre svigerdatter hadde vært invitert, så ville det absolutt vært naturlig å føle seg utelatt.

 

Når det gjelder middager hos svigerforeldrene dine.... Er du sikker på at det det er de som inviterer, og ikke de andre som inviterer seg selv? Noen (bl.a. mine foreldre) inviterer oss aldri. Det er ikke fordi de ikke vil ha oss på besøk (tvert i mot), men de mener at det er opp til oss å finne tidspunkt som passer oss. De tar det mao for gitt at vi skjønner at vi er velkomne så å si når som helst.

[Ranveig Risengrynsgraut]

Skjønar deg eg, synest svigerfamilien kunne tenkt seg litt meir om.

 

Eg ville gjerne når eg snakka med svigermor rett og slett fortalt at eg hadde synest det var kjekt å vere med på f.eks. handling saman med dei andre. Det er rett og slett ikkje sikkert at dei tenkar så langt. Det er jo og lov å invitere seg sjølv på middag (f.eks. ringe og spørre om du skal handle med mat og så kan dåke lage/ete i lag), det er mulig svigermor er redd for å blande seg for mykje og virke masete. Kanskje ho rett og slett trur at du ikkje har interresse av å komme inn i ein såpass samansveisa gjeng?

 

Her er eg i svigersituasjonen, kona til bror min har familie eit godt stykke unna, her har ho "berre" meg, søstrene mine og mamma. Eg trur vi er flinke til å inkludere ho. Av og til gjer vi ting saman, andre gongar drar eg på handling med mamma, eller ho drar på handling med mamma. Det hender for øvrig ganske ofte at mamma og pappa inviterer den nokon men ikkje alle på middag, rett og slett fordi det blir så mykje folk på ein gong dersom alle er samla. Blir meir avslappa å dele det opp litt.

[Anonym bruker]

Takk for fine svar :-)

 

Ja, jeg ser det litt også fra perspektivet om mor alene ute med døtrene sine for å handle. Men jeg har aldri opplevd at de har vært så "ivrige" på dette tidligere.

Forøvrig så er min svoger er singel, så jeg er eneste svigerdatteren. Hadde vi vært to så hadde jeg selvsagt ikke sett slik på det som jeg nå gjør.

 

Når det kommer til middagene så kan det godt være at de er flinke til å invitere seg selv. Det burde kanskje vi også være, men jeg liker ikke å "trenge" meg på.

 

Ranveig; så flott å lese at du/dere er flinke til å inkludere svigerinnen din

 

Jeg tror nok ikke de ser på seg selv som en så sammensveiset gjeng. Jeg føler jeg kjenner dem godt, og har opplevd deres feider seg imellom. Jeg er dessuten i klubb med den ene av mine svigerinner, så jeg anser oss som temmelig "i gjeng" vi også.

 

Jeg får gjøre et ekstra forsøk på å få opp kontakten litt. Både for ungene, mannens, og min egen del.

 

Mest sannsynlig (og forhåpentligvis) så er det kun tankeløshet fra deres side. Likevel, det svir litt ekstra. Særlig nå når det nærmer seg jul, og min egen familie føles som en evighet borte...

[Ranveig Risengrynsgraut]

Ja, gjer ein liten ekstra innsats. Det virkar jo som du har eit bra forhold til svigerfamilien, så det burde vere mulig å snakke om dette? Om enn ikkje på ein veldig direkte måte. Dumt om svigers føler seg anklaga for noko.

 

Lykke til!

 

)

[Anonym bruker]

kanskje de skulle kjøpe julegave til deg og familien din idag, å at det var derfor du ikke ble invitert med... bare en tanke.