camilla gutt 06+gutt10 FØDT:) Skrevet 12. desember 2009 #1 Skrevet 12. desember 2009 Hei. Har jo gledet meg til lillebror kommer, men kanskje gruet meg litt og. I dag var jeg hos svigers og hentet frem boksen med guttetøy 50-56. Gikk gjennom alt nå og satte det i gang til vask. Var så koselig å se igjen alt tøyet. Husket plutselig mange gode og koselige stunder fra sist Tok med boksen med ammetingene og, litt mer blandete følelser til den etter en strevsom ammestart sist. Satser på at det går bedre denne gangen... Noen andre som har det på samme måte, at de gleder seg, men gruer seg litt og? Ble enda mer virkelig at det faktisk kommer en ny baby i huset om ikke så lange. Ha en god helg videre, damer!
småen og smulan Skrevet 12. desember 2009 #2 Skrevet 12. desember 2009 Jeg kjenner det i veldig stor grad som deg. På den ene siden kan jeg nesten ikke vente, men på den andre siden "gruer" jeg meg litt til det blir to barn i huset. Det er nok ikke helt uvanlig, men tror nok det blir helt fantastisk når lillemann melder sin ankomst:)
AnLin *j07* med januargutt. Skrevet 13. desember 2009 #3 Skrevet 13. desember 2009 Jepp her er det også litt ambivalente følelser. Lurer fælt på hvordan det skal bli å være tobarnsmor.. Hvor skal man få energien fra til å være nok til begge to liksom? Men samtidig gleder jeg meg til en ny baby, kos, amming, permisjon, turer og se hvem denne karen i magen blir, hvem ligner han , er han like sta som sin storesøster..etc etc.. Mange tanker.
Gjest Skrevet 13. desember 2009 #4 Skrevet 13. desember 2009 jeg gleder meg kjempe masse til gutten min har kommet ut, men som førstegangs må jeg jo si at fødselen er en om ikke mye, men litt skremmende tanke. har hatt noen syke tak med menssmerter i natt, klarte ikke stå eller gå, måtte bare stå på alle fire i sengen, og siden rier er mye verre lurer jeg felt på hvordan jeg kommer til å takle det...
Vimsetrollet Skrevet 13. desember 2009 #5 Skrevet 13. desember 2009 Slenger meg på her. Venter nr 2 i januar, og skjønner ikke hvordan jeg skal ha tid!! Tenker mye på 3 åringen min og, har bare SÅÅÅÅÅ dårlig samvittighet, om 5 uker blir livet hans snudd på hodet... Når skal jeg få tid til å kose med han da?? Skjønner egentlig ikke hva jeg tenkte på når jeg hadde lyst på baby igjen - nå kjennes det ut som jeg kunne greid meg lenge med 3åringen... Håper dette ender seg når babyen kommer ut, for jeg er samtidig livredd for at jeg ikke skal greie å bli glad i babyen!! Mange følelser i sving ja!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå