Flere som er

[Anonym bruker]

lei og sliten?

Er snart høygravid, og med en liten fra før.

Og føler meg stortsett som en alenemamma med ansvar for alt av hus og barn osv.

Sliter med kraftig bekkenløsning og en del annet.

Visst jeg skal få noe som helst hjelp,uansett hva til,så må jeg mase og mase og i tilegg forklare og stortsett tilslutt gjøre tingene selv.

Kan ikke skjønne at det kan være så vanskelig å la meg få sove ut litt (aldri skjedd,som jeg kan huske..) , aldri klare å ta mini med seg noe sted og la meg få sjangs og slappe av 2sek eller lage middag.(lager alltid mat).klarer ikke finne fram klær og kle på mini.klarer ikke rydde etter seg selv,eller hjelpe med noe.

Sier jeg må spørre,men føler jeg ikke gjør noe annet.Er så sliten og lei til tider og vurderer sterkt og gå i fra han.Men samtidig elsker jeg han og vil at barna skal vokse opp med faren sin.

Savner kos og nærhet,sex,omsorg,kjærlighet og hjelp.Klarer så vidt å gå(ofte),men allikevel må jeg,da jeg har en liten en.

Når kvelden kommer,vil han stortsett spille og slappe av på pc eller tv.

Vet ikke hva jeg vil med tråden,bare få ut litt frustrasjon tror jeg.

De som vil slenge dritt og si gå fra han,trenger jeg ikke svar fra.

Vil gjerne høre om det er flere som har det sånn og hva gjør dere med det?

Takk for at dere gadd å lese ,har mye mer om dette ,men vil ike skrive ned alt her no :-)

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde det litt som deg i svangerskapet mitt. Hadde ikke barn fra før, men en stesønn på 6 år. Mannen min var ikke mye "tilstede". Han satt mest foran data'n, og satt også oppe til kl.3-4 på natta.Han hjalp meg med ting når jeg spurte, og han forstod at jeg var sliten og hadde det vondt mot slutten, men stort sett gjorde jeg alt.

 

Nå etter at dattern min ble født, så slapper han bare av igjen. Gjør INGENTING. Hvertfall ikke uten å bli bedt om det. Jeg gjør alt for han, dattern min og sønnen hans. Syns egentlig han er ganske så udugelig for tida.

 

Det er ikke stort å gjøre med saken. Jeg vurderer også å gå fra han om dagen, men det er det også andre grunner til (utroskap, løgner, pengemas). Noen mannfolk bare er sånn, og for å få dem til å skjønne alvoret, så må man vel flytte ut da/be han flytte.

[Anna Anka]

Og denne mannen bor du med, har fått barn med fordi?

Sorry litt dritt her men det er frustrerende lesning når kvinner velger et mindreverdig liv.

[Anonym bruker]

Det jeg ikke skjønner er hvorfor du ønsker et barn til med han med en så liten i tillegg!

 

Jeg hadde ventet noen år evt om jeg var deg, for du har jo visst dette her lenge (iom at du aldri har fått sovet ut).

 

HVORFOR VELGER FOLK SOM DE GJØR?

 

En stor del av grunnen til at jeg velger å vente noen år er at jeg vet jeg ikke kommer til å takle så mye ansvar jeg har nå med en liten i magen i tillegg, og det vil ikke bli annerledes heller, mest pga jobbsituasjon til mannen.

 

WHYYYYYYYYYYY???

[Anonym bruker]

Signerer 21:15.

 

Selvdestruktivt.