Noen som har erfaring med barnefordeling?

[Anonym bruker]

For å gjøre en lang historie kort - jeg vurderer å gå fra mannen min.

Han har et voldsomt temperament som stort sett går ut over meg, men også min sønn fra et tidligere forhold. Kjefter og smeller for idiotiske bagateller og "beordrer" blant annet sønnen min rundt til å gjøre oppgaver han selv ikke ville tenkt på å gjøre selv.. Bare for å få "herske"

 

Han har aldri slått meg, men har gjentatte ganger tatt tak i meg og kløpet meg blå på overarmene..

Selvsagt sier han at det er fordi jeg provoserer han - noe jeg sikkert gjør i en desperat situasjon.

I går sa jeg så rolig jeg kunne at dersom det ikke ble slutt på sinnet og ropingen så tok jeg barna og dro. Vi har en sammen.

Han klikket totalt og ble halt gal i fjeset. Kløp tak i meg så i dag har jeg et par blåflekker.

 

Egentlig skulle jeg ønske han bare innså hva han holder på med og endre seg, men jeg skjønner jo at det er å forvente for mye. Noen som har erfaring med menn som har endret slik oppførsel?

 

Vet han kommer til å be om unnskyldning og si at han handlet i desperasjon for at jeg truer med å ta fra han ungen.

 

Det som er saken er at jeg er ikke interessert i å ta fra han ungen. Jeg vil alltids følge opp en samværsordning. Men jeg ønsker ikke 50/50.

Yngste er bare 7 mnd og jeg ammer. Synes det er uansett for tidlig å være uten mamma. Hva kan han kreve i en slik situasjon. Tror aldri han er en person som kan samarbeide på et fornuftig plan dersom jeg går fra han. Han kommer til å prøve å ødelegge meg.

 

Hva kan jeg forvente dersom jeg finner ut at å gå er det beste?

[Anonym bruker]

Er jo veldig få som har 50/50 på så små barn....(og egentlig generelt få som jeg kjenner) Jeg mener personlig at det er en meget dårlig ordning, men det er da meg- skal ikke legge ut om det.

 

Om det skulle gå så langt som til rettssystemet skal det SVÆRT SVÆRT mye til for at de skal tildele far omsorgen! (slik er det bare i Norge...)

Så om du skulle bestemme deg for å dra så må dere jo på mekling- og der kommer jo mange til enighet. Får håpe dette gjelder dere også

[Anonym bruker]

Som anno 10:47 sier:

Om det skulle gå så langt som til rettssystemet skal det SVÆRT SVÆRT mye til for at de skal tildele far omsorgen! (slik er det bare i Norge...). Dommer gir heller ikke delt omsorg 50/50. Så du kan være helt trygg på at du kan ta barnet å gå fra ham.

 

Hadde du derimot kjønnene vært byttet om, og du (den snille) bare var far til barnet, DA hadde du hatt et problem.

 

Samfunnet, Dibbere, dommere etc. ser nemlig bort fra at dette kan forekomme.

[Anonym bruker]

Hvordan i all verden kan du tillate samvær med en voldelig mann? Du burde anmelde volden og få det dokumentert. (bilder av blåmerker etc) Hvordan tror du han vil håndtere barna sine når de blir tenåringer og i opposisjon?

[Anonym bruker]

Nå er hans barn bare babyen enda, og han er fantastisk flink med barnet. Hva som skjer i trassalder og tenåringsopposisjon kan man jo bare gjette, men da får man heller ta det da.

 

Jeg er svært nært å bare dra, for han knuser jo alt jeg har av følelser for det første. For det andre har jeg en sønn til å ta hensyn til.

Jeg ønsker ikke at barna skal vokse opp under slike forhold, men mest av alt ønsker jeg jo at han skal "våkne" opp og skjønne hva han driver med.

 

Har ikke alltid vært slik, startet for alvor da jeg ble gravid. Enda barnet var planlagt og ønsket av oss begge.

Er litt i villrede jeg...

[Anonym bruker]

17.39 er HI

[Anonym bruker]

Huff... jeg tenker og tenker.. Er ikke enkelt å ta en slik avgjørelse.

Virker ikke som han synes det er noe underlig at han bruker fysisk vold i en krangel. Og det skuffer meg. Han prøver å legge skylden på meg med å si: Tenk på hva som ble sagt i foranledningen til dette.

Men jeg er ganske oppegående (hva enn dere måtte tro) og skjønner faktisk at uansett hva jeg har sagt så kan ikke slik oppførsel unnskyldes.

 

Jeg har ikke tatt opp episoden før i dag (er 5 dager siden nå), og selvsagt klarte jeg å lire det av meg i sinne. Hadde lovet meg selv å holde munn til han enten tok det opp eller vente på en gylden anledning hvor vi begge er rolige og i et mer nøytralt humør.

 

Så jeg klarte å rope til han at han er stygg mot meg og slem, og han reagerer med en voldsomt sinne. Ble nok ganske lei seg også, men det skjuler han jo selvsagt.

 

Han er ute nå, men lurer litt på hva som venter når han kommer hjem. Mer krangel eller en unnskyldning?

Blir så sliten av dette...

 

Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, men er så frustrert...

 

HI

[Anonym bruker]

Familierådgivning til dere begge og alternativ til vold til mannen din.

 

Men husk å dokumentere skadene dine.