HJELP meg!!!

[Anonym bruker]

Jeg har det helt forferdelig for tiden....

Jeg har akkurat flyttet sammen med kjæresten min, men alt går rett i dass. Han har en syk bestefar og dette takler han ikke. (denne bestefaren har fungert som hans far i alle år)

Vi har omtrent ikke hatt sex nå på 6 mnd pga dette.

Jeg har selv mistet et nært familiemedlem (nærmerer enn bestefar) det siste året, og har slitt litt selv, men har ikke latt det gå sånn utover forholdet mitt.

Jeg blir helt gal, stresser, klarer ikke konsentre meg på jobb, blir kjempefornærme og snurt for alt mulig og blir sjalu, mistenksom osv osv

 

Det ødelegger så fælt for oss, og jeg synes det er så leit at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger...

 

Jeg prøver å være i godt humør og å ta initiativ til sex, men jeg blir bare avvist og det er så utrolig ødeleggende for meg som ikke har allverdens av selvtillit fra før av.

 

Noen kloke damer med gode råd til hva vi kan gjøre?

 

Ikke foreslå at han skal snakke med noen om dette - tror meg det er det mange mnd siden jeg foreslo...

 

Sukk.... nå ligger jeg på sofaen igjen. Klarer ikke sove i senga min engang.

[Anonym bruker]

Folksørger forskjellig, men hver sorg betyr like mye.. Selv om du har mistet et familiemedlem som var nærmere en bestefar, så betydde jo denne mannen tydeligvis en god del for din samboer.

 

Dere må snakke sammen, desverre. Kanskje ikke det du ville høre, så bør faktisk han og snakke med noen. Kanskje dere kan snakke med noen sammen?

[Anonym bruker]

ja, folk sørger forskjellig og det er greit. Men dette familiemedlemmet hans er på bedringens vei - og det er ingen tegn til at han kommer til å dø med det første. Og godt er da det

 

Det var min mor som døde ifjor, og vi var veldig nærme. Selvmord. Jeg fikk til psykolog en periode etter dette for å bearbeide litt.

 

Hver gang vi prøver å snakke sammen så blir det bare tårer og kjefting, og jeg blir så lei meg

 

Jeg har et veldig behov for å bli bekreftet gjennom sex, og når den biten faller helt bort føler jeg at jeg ikke blir satt pris på i det hele tatt. Det er sikkert en eller annen psykologisk forklaring på nettopp det, men det spiller liten rolle for meg akkurat nå.

Det gjør jo ikke ting bedre at han ikke hjelper til i det hele tatt med sønnen min. Jeg er nå i praksis en alenemor uten sex og meg en samboer som er på en annen planet.

 

Ja, jeg syter, men dette har holdt på i 6 mnd nå. Takler ikke mer.

[Anonym bruker]

Ah, jeg misforstod, trodde personen var død etter sykeleie. Bra at han er på bedringens vei da.

 

Har dere kanskje en sykepleier du kan snakke med, som kanskje kan snakke med din samboer? De skal jo kunne slike ting, og da kommer det fra andre en deg..

 

Syns ikke det er syting, og man blir sliten av slikt.

[Anonym bruker]

er selv sykepleier

 

nei, personen er ikke død. Samboeren min sørger på en måte på forskudd. Noe som er helt skrudd egentlig, siden det ikke er noen dårlig prognose inne i bildet.

 

Har prøvd å få ham til å snakke med fastlege for evt å få en henvisning til psykolog, men nei han vil "se an ting litt til", "gi det litt tid" - og i mellomtiden så går ting til helvete!!!

 

blir så psykisk sliten av dette, og samtidig så savner jeg mamman min fælt i sånne situasjoner - jeg ville vanligvis spurt henne om råd...

 

tusen takk for svar

[Anonym bruker]

Kjære, deg HI. Dette er ingen enkel situasjon med noe quick-fix.

 

Du skriver du trenger bekreftelse igjennom sex.. Hva med å jobbe med degselv i denne tiden da? Og blir kvitt det presset på degselv? Har vært der selv, men da jeg og min kjære ble sammen, så jobba han 80% av tia, borte...og det er hardt når en er akkurat blitt kjærester første året, og jeg trengte sexen for å vite at han "digga meg".

 

Hvis du klarer å konsentrere deg litt om degselv nå, så kanskje dere får litt "ro" fra hverandre og kranglingen og. Det hjelper verken for deg eller han!!

 

Ikke mas på han. Skjønner det er hardt for deg og.. Spesielt uten mamma'en din.. Men desto mer du maser og presser på, desto lengre unna vil han trekke seg.

 

Har du fortalt han om ditt behov for å få bekrefta at han elsker deg igjennom sex'en?? Dere burde prøvd å snakke skikkelig sammen. Forkare hvordan du OG han har det oppi dette. Hva kan dere gjøre for å gjøre det litt enklere for den andre o.s.v.

 

Håper virkelig det ordner seg for dere, HI. Det er trist hvis en tragedie en skal gå igjennom sammen, blir det som drar en fra hverandre..

 

*klem*