Nå har jeg litt dårlig samvittighet overfor jenta mi.

[Anonym bruker]

Syns det er veldig mange klage-på-mannen-sin-innlegg her om dagen, men... Tyder på at vi har en gjeng med udugelige menn!

 

Jeg startet på jobb igjen denne uka etter 10 mnd i permisjon. Har sett jenta mi bare noen timer hver ettermiddag. I løpet av uka har mannen min gjort fint lite hjemme i huset. Han har gjort de tingene jeg har skrevet opp til han, for han klarer ikke å se dette selv, så NOE har han jo gjort. Men jeg har jo ikke bedt han om å støvsuge eller brette sammen rene/tørre klær, og da har jo ikke det blitt gjort.

 

Jeg er sånn som trives når det er rent og ryddig rundt meg. Jeg er kanskje litt "nazi" på rydding, men sånn er jeg bare. Hvis det ikke ser ut når jeg kommer hjem, så starter jeg alltid med å rydde før jeg setter meg ned og slapper av. Klarer ikke å slappe av før det er gjort. Sånn er ikke mannen min.

 

Så i dag da jeg kom hjem fra jobb, hadde heldigvis mannen min akkurat gitt jenta vår middag, men han hadde jo ikke gjort en dritt annet. Jeg hadde til og med lagt en haug med møkkete klær i vaskebalja med en lapp oppå om hvilket program han skulle vaske det på, men var vaskebalja rørt? Neida! Så ettermiddagen min begynte med rydding, støvsuging og klesvask. Prøvde å legge jenta mi litt, men hun ville absolutt ikke sove. Så hun fikk være med på støvsuginga da. (Krabber etter uansett hvor støvsugern går.)

 

Men det tok meg rimelig lang tid å få orden på ting her hjemme, så det ble liten tid jeg fikk til å leke med dattern min. Jeg burde kanskje prioritert annerledes, driti i ryddinga og bare kost meg med henne, men jeg klarer ikke. Og nå som hun ligger så søt og sover, så får jeg plutselig skikkelig dårlig samvittighet.

 

Jeg ventet jo med klesvaska til hun hadde lagt seg da, men støvsuging og rydding bråker så fælt, så det tok jeg mens hun var våken.

 

Poenget mitt er at når jeg er på jobb hele dagen og ikke ser dattern min i det hele tatt, så har jeg lyst til å bruke tiden min på henne når jeg kommer hjem, ikke rydde og vaske klær. Jeg syns mannen min burde klare å finne fram støvsugeren selv en gang i blant, SE at det faktisk trengs å støvsuges. Han har sluppet å gjøre ALT mens jeg var i permisjon. Jeg har gjort absolutt alt. Så hvorfor kan ikke han gjøre bare bittelitt uten at jeg må mase hele tiden? Det blir jo bare dårlig stemning av det!

 

Kveldens lille utblåsning!