Gravid - burde jeg ikke være overlykkelig ?

[Anonym bruker]

I stedet er jeg bare lei meg og deprimert, humørsyk og jævlig..

Jada vet det er hormoner, men dette er nr 3 og jeg burde da være forberedt. I stedet nesten angrer jeg, bare gråter og gruer meg.......

[Anonym bruker]

Kjære vene, dette hørtes ikke bra ut. Men det blir bedre, jeg lover. Så bare gråt du, få det ut og tenk på at det kommer dager fylt med glede;)

[Anonym bruker]

Vet du, har to barn jeg og. To tette.

Hadde jeg blitt gravid nå hadde vi ikke tatt abort, vi er imot det, men jeg hadde nok oppført meg på lik måte som det du beskriver.

Hadde nok grått mine modige tårer, og ikke vært helt fornøyd nei.

Er jo slik at vi som har flere unger, og kanskje nok med de vi har, som faktisk vet nøyaktig hva vi går til.

Er ikke like overhyggelig som det er med førstemann, hvor en kan trille tur når en vil og sove når barnet sover. Å drasse på en barnevogn med to ville barn på selp bare for turen sin del er ikke det samme

 

Men tror at både du som meg, den dagen du får barnet ditt og blir kjent med det, så hadde vi nok til syvende og sist vært glad for dette barnet

 

[Gunn og Gutta]

Heisann, man behøver vel ikke å være overlykkelig.....det tar liksom litt tid å venne seg til tanken på at man har baby i magen, og med 2 barn på utsiden har du annet å tenke på, og med en god porsjon hormoner er det vel ikke rart det blir endel humørsvingninger....ta det med ro, dette går seg til etterhvert......hilsen nybakt, overlykkelig 3 barnsmor.

[Makko med to små gutter]

Høres helt normalt ut spør du meg... Jeg var sur og gretten for alt når jeg var gravid. Satt en gang på gulvet å hylgrein (og lo litt, for jeg skjønte jo hvor dumt det var) fordi jeg ble for sein til søppelbilen!

- Å ja, jeg "gleder" meg til å gjøre dette igjen ;-)

 

-At du har vært gjennom det før, gjør det vel ikke lettere? MEN snakk med jm om du tror det er unormalt, eller at du har mistanke om at du kan være deprimert.

[Anonym bruker]

Nei, å være gravid har for meg vært et følelsesmessig helvete. Det til tross for at våre barn er prøverørsbarn og var sterkt savnet. Jeg var dårlig fysisk + hadde temperament som en heks.

[Anonym bruker]

Takk for svar :-)

Heks ja, det er mildt sagt det jeg føler meg som.

 

Går seg vel seg til dette, hadde bare helt andre forventinger, tror faktisk man glemmer fra gang til gang, har nok alltid vært hormonbombe under graviditeten.

 

Skulle bare ønske at jeg hadde sluppet å jobbe 100% , ser for meg at det blit veldig travelt med 3, men vi har så pass mye gjeld at det er ingen vei utenom. Vi kan jo evt selge og kjøpe mindre bolig, får se...