Skal jeg gå fra han?

[Anonym bruker]

Vi har to søte små som han er flink med. Vi har vært gift i fem år. Men hver gang han blir sint må han ta tak i meg fysisk. Han kan riste meg, og dytte hardt så jeg faller. Han har spent meg så jeg har blitt blå flere ganger, og trykket ansiktet mitt ned i vasken fordi jeg hadde griset med tannkremen. Han ber meg om å reise til helvete og sier at jeg gjør han kvalm...

 

I det siste har han holdt seg rolig, sier at han skal bli snill, men jeg kjenner at det har vokst seg et hav av avstand mellom oss. Jeg vil ikke kysse han, eller ha sex, syns ikke han er noe attraktiv. Skjønner at det er han som har skapt denne kulden hos meg.

 

Likevell tenker jeg at det er jeg som har fremprovosert oppførselen hans. Vet at jeg kan provosere, og han har jo noen hærlige sider også. Men når han ser på tven og ikke på meg når vi skal snakke om noe, da slår jeg av fjernsynet. Har han rett til å true med å rive hodet av meg forde?

 

Jeg har høgskoleutdanning og vet jeg kan klare meg alene. Men han blir å kreve barna. Kjenner meg kald og matt....

[Anonym bruker]

Kast han ut! Ser barn at han gjør dette???

[Anonym bruker]

Her burde varsellampene begynne å ringe med en gang! Skal du liksom ha fremprovosert disse "anfallene"? For ingen med normale verdier reagerer slik som dette. Han får ikke behandle deg slik! Be han gå med en gang. Før det eskalerer.

[Anonym bruker]

HI her.

Han roet seg etter at han skjønte at jeg mente alvor i at jeg ikke ville leve livet mitt på denne måten. Har vart i et par uker nå. Han ble kjempe lei seg og la seg på sofaen. Sier at han skal flytte ut på nyåret. For første gang kjente jeg meg sint og spurte hvorfor han kunne bli så lei seg for å miste meg, når han tydeligvis ikke liker meg.....

Kommer slik oppførsel til å opphøre, eller skal jeg bare bryte opp nå?

Takk for svar.

 

...og ja, hun største har nok fått med seg litt...

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Enten må du gå fra han, eller så MÅ han begynne med behandling for sinnet sitt.

 

 

Tenk om det er et av barna han tar tak i neste gang?

[Anonym bruker]

Jeg blir så oppgitt når jeg hører om slik. Skal jeg gå fra han? Han sparker, slår,dytter, truer og blir kvalm av meg.

 

Neida dette er en kjernekar du, syns du skal være sammen med denne herlige mannen for resten av livet. Litt blåmerker må du vel tåle.

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke du burde kaste han ut. Han trenger jo hjelp. Kontakt noen som har sånn sinnemestringskurs.

 

Han har det nok ikke noe godt han heller når han kjenner han blir så sint som han blir. Og det er jo ikke akseptabelt å bli behandlet sånn. På en måte er begge to ofre her. Den som har minst skyld i dette er deg og barna.

 

Om dere er gift så er det i gode og onde dager. Om han ikke klarer å ta seg sammen etter terapi så kan du jo heller vurdere å flytte ut.

[Anonym bruker]

Jeg bruker aldri å anbefale at noen skal gå fra mannen sin, men her er det vel ingen tvil?

Han er fysisk mot deg, det er vel kanskje den beste grunnen til å forlate noen.

Du vil ikke at barna dine skal vokse opp med en konemishandler til far, det er jo det han er.

Ingen som er ved sine fulle fem oppfører seg sånn.

 

Pakk ned det du og barna trenger og kom deg bort derfra.

[Anonym bruker]

Hei kjære du!

 

Skjønner at dette er vanskelig. Var selv sammen med en fyr som slo meg i noen år, hadde heldigvis ikke barn med ham, men vet at sånne ting sjelden synes svart/hvitt når man står midt oppi... Og det gjør det vanskelig å bestemme seg for å gå, selv om det nok er det de fleste umiddelbart vil råde en til.

 

Du tenker på barna dine, og sier at han vil kreve dem? Åssen mener du? Han har vel ikke mer rett til det enn deg?

 

Du skriver også at du kan provosere, og det stemmer sikkert - det kan jo vi alle. Men det er ikke alle menn som synes vold mot en kvinne er en adekvat reaksjon likevel. Kan forstå det om noen fiker til hverandre (begge kjønn) i en opphetet situasjon, men det du beskriver i eksempelet med tannkrem på vasken høres ikke helt sunt ut...

 

Er det mulig å snakke med han om dette? Hvis han er flink med barna deres, skjønner han kanskje at de ikke bør vokse opp som vitne til at deres mor får bank av pappa.

 

Anyway, ønsker deg lykke til. Håper ikke jeg fremstår som noen bedreviter her, det er overhodet ikke meningen...

 

Klem fra meg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

HI her.

Takk for mange svar! Snakket faktisk med han i telefonen nå. Han sier at han er villig til å gå i terapi, at han aldri skal røre meg igjen og heller gå ut eller noe når han blir så sint... Tror han er oppriktig lei seg. Men føles som om jeg har blitt vekket. Vet ikke om jeg er villig til å satse lengre.

 

Tenker mye på barna. Jeg har et godt forhold til dem nå, og er redd det blir ødelagt hvis alt fortsetter! Tror kanskje de også kan få dårlig holdning til meg.

 

Han kan ikke få barna mer enn 50%. Men er redd for tia uten dem. Jeg har minstemann i senga min om natten, og vet ikke hvordan jeg skal få sove uten...

[Anonym bruker]

Hei!

 

Hvis han tar dette alvorlig nå (og det kan det jo synes som han gjør), kan du kanskje foreslå noe sånt som at han begynner i terapi OG flytter ut - inntil videre. Hvis han faktisk klarer å forandre seg, kan dere kanskje komme nærmere hverandre igjen, og etter hvert forsøke å bo sammen også.

 

Etter det han har gjort, bør han vise at han virkelig innser alvoret. Han bør også forstå at du har rett til å stille ultimatum, utifra det som har skjedd.

 

Hvis delt omsorg (50-50%) er best for barna deres, og dere er i stand til å samarbeide, gå for det. Og ja, det vil nok bli vanskelig å sove aleine, og være uten dem. Man mister noe av seg sjøl i sånne forhold, og en ser det klart når det er over, når det blir stille og man er aleine. Skal ikke legge skjul på at det kan være veldig tungt. Kan bare snakke for meg sjøl, men da det ble klart for meg hvordan jeg hadde gitt opp respekten for meg sjøl føltes det nesten verre enn å bli slått. Og jeg begynte å tenke over hvordan vi begår overgrep mot oss sjøl når vi tillater andre å gjøre det... Men, for å komme til poenget, du er kanskje nødt til å gå igjennom noen ensomme dager (og netter) uten ungene dine for å finne ut av tingene igjen.

 

Klem

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Nei ærlig talt! Hvorfor blir du hos han? pga barna? og de barna får se hans oppførsel?? Fy faen! Kom det til he..... bort fra den mannen der. Hverken du eller barna dine har godt av det der. DU fortjener bedre! BARNA fortjener bedre!!! Sier ikke at han ikke er en god far, for det er han tydeligvis, men barna bør ikke se dette her!! Hva tror du barna synes om han da?? og hva synes de om deg? som godtar slike ting? Hva tror barna om framtiden? De må være redde!!!

Glem hans lovnader, glem hans gode sider!! Du vet tydeligvis ikke hva en god mann er!! Han er kanskje der ute en plass til deg, men han fyren som er faren til dine barn. Beklager, han er ikke den rette!! Kom deg bort!! NÅ!!!!

 

 

 

 

 

 

lykke til. Kjempeklem..

 

[Anonym bruker]

JA!!! Løp!!

 

Bare tenk når de små utfordrer han om noen år, kanskje han vil gjøre det samme til dem. Og bare at de er i huset når han hisser seg opp mot deg er ikke sundt.

[tre ønsker fler]

Godt han er villig til å søke profesjonell hjelp. Men vær klar over at menn som har dårlig impulskontroll, les er voldelige har en lang vei å gå i forhold til terapi.

Jeg har selv vært i en lignende situasjon og fikk hjelp av familievernkontoret på hjemstedet mitt og noe som kalles alternativ til vold.

 

Forholdet vært sto ikke til å redde, jeg kunne ikke leve med en mann som jeg måtte gå på nåler for. Alt ble feil, han ble sint fordi jeg "gikk på nåler" og han ble sint når jeg var meg selv. Til slutt innså jeg at det ikke var meg det var noe galt med, men han!

Han har i ettertid ingen forståelse for situasjonen, slike menn har sjelden empati for hva de utsetter andre for.

Ta vare på deg selv og barna, lykke til med valget ditt.

[Anonym bruker]

HI her:

Takk for mange utfyllende og seriøse svar! Ser at det er mange som har vært i lignende situasjoner. Kjente meg igjen i det å "gå på nåler".

 

Er det noen som vet om familevernkontoret anbefaler at barn under tre år bor hos mor mesteparten av tia? Har liksom hørt det...

 

Jeg var atten år da vi ble i lag, og skjønte kanskje ikke at slik oppførsel ikke kom til å endres. Kjenner at jeg er lei, og at jeg vil ut. Det virker ikke så dumt å be han om å flytte ut en stund, slik at vi kan ordne opp på avstand liksom. Det beste for barna vil jo være å ha fred.

[Anonym bruker]

Denne mannen er ikke en god far heller, for en god far ville aldri behandlet barnas mor på denne måten!

Du sier at eldstedatteren "har nok fått med seg litt".

Er du klar over hvor ødeleggende det er for barn å være vitne til fysisk vold i hjemmet? Det som kommer til å skje, er at denne datteren vokser opp og går ut og finner seg en voldelig mann hun også! Vil du virkelig risikere dette for jenta di?

Kom deg vekk fortere enn svint!!!!

[Anonym bruker]

Kan ikke annet enn å støtte deg i det du har begynt å tenkte på. Du må komme deg vekk.

 

Kan ikke i min villeste fantasi tro at han har krav på barna når han oppfører seg sånn. Jeg synes du skal rådføre deg med noen, om det er familievernkontor eller advokat vet jeg ikke. Men spør hvordan du skal håndtere denne situasjonen videre, ettersom han både er voldelig og truer med å ta barna.

 

Har tro på at du klarer dette, lykke til!