Kan man kjøre parallelt med IVF og adopsjon?

[Anonym bruker]

Vet jo atmange sier nei til dette, pga at adopsjonsbyråene vil at man skal ha bearbeidet sorgen over ikke få egne barn, og forsont seg med det, Men, vi har faktisk lyst til å adoptere, i tillegg til å få egne barn. Nå viser jo dette seg å være litt vanskelig da, men vi har lyst til å prøve litt til, samt å starte adopsjonsprosessen. Går det???

[Emma*den lykkelige venter]

Når barnevernet starter å behandle søknaden deres SKAL dere være ferdig med prøverør!

 

Dobbeltløp går IKKE.

[akicha]

Dere må bestemme dere for hva dere vil gjøre først. Det er ikke moralsk ok å kjøre dobbeltløp og heller ikke lovlig. Når dere starter opp en adopsjonsprosess hos barneverntjenesten så forplikter dere dere også til å ikke prøve å få biologiske barn i løpet av prosessen.

 

Hvis det er sånn at dere både ønsker biologiske og adopterte barn, så må dere rett og slett bestemme dere for hva dere ønsker dere først og gå for det. Går dere for biologiske barn, men at det ikke skjer for dere, så må dere vente med å starte adopsjonsprosessen til dere har bestemt dere for å gi opp å prøve på biologiske barn.

 

Jeg tror jeg er godt innafor sannheten uten at jeg VET det når jeg sier at alle barneverntjenester i landet har dårlig kapasitet. Og da syns jeg det er helt feil at den må bruke masse tid på å godkjenne par som driver med f.eks prøverør og som blir gravide underveis i prosessen. Å "ta" en adpsjonssøknad er veldig tidkrevende og antagelig mer tidkrevende enn de fleste tror! -Og jeg HÅPER jeg klarer å appellere til samvittigheten til de som tenker på å kjøre dobbeltløp. Ha i det minste såpass sosial samvittighet at dere sier i fra til barneverntjenesten slik at dere får satt søknaden på vent inntil dere har gjort unna forsøkene...

 

 

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg tror verken adopsjonsforeningene, barnevernet eller Bufetat tvinger dere til å bruke p-pille eller kondom ;-)

 

I og med at fastlegen skal skrive ut en helseerklæring på dere, er det dumt om h*n vet at dere holder på med IVF samtidig som dere søker om adopsjon - dere for nok ikke vedkommende til å juge i en slik helseattest.

 

Vi kjørte parallelle løp og hadde siste ICSI-forsøk mens søknaden var inne hos Bufetat. Mulig dette er umoralsk, men da barneønsket var stoooooort, hadde vi ikke mange betenkligheter. Og vi er ikke noe mindre glad i lille Even(tyret) vårt av den grunn! Han er det beste som har skjedd oss :-)

 

Leste i siste "Adopsjonsforum" at myndighetene vurdere å lempe på regelen om at det ikke er lov med parallelle løp fordi ventetiden, både i Norge og utlandet, har blitt så umenneskelig lang.

[MK73]

Hei, Snøfilla.

 

Interessant det siste du nevner.. Kan du gi meg noe mer informasjon om det? (Skal sjekke nettsiden deres, kanskje jeg finner noe der..)

 

Vi er jo i tenkeboksen ift veien videre, og må planlegge rekkefølge, timing etc.. Må nok starte med å gifte oss ;-)

(selv om jeg har følt meg "gift" lenge, etter 15 år sammen og rundt 13,5 av dem som samboere...)

[Anonym bruker]

Ja det er veldig interessant. Problemet vårt er at jeg ikke vet om det kommer til å gå bra selv om jeg skulle klare å bli gravid. Har 4 spontanaborter bak meg. Og mistet sønnen min i juli pga svar livmorhals. Så jeg vet ikke om jeg har et barn i armene før jeg er over 30 uker,.... Derfor er det så vanskelig for oss å bestemme enten adopsjon eller å fortsette å prøve. I mitt drømmetilfelle vil vi gjerne adoptere, samtidig som vi får et egenfødt barn til. Men virkeligheten er desverre ikke sånn. Vi kommer nok til å prøve litt til, og evt sende inn en adopsjonssøknad, samtidig som vi fortsetter å prøve. Masse lykke til alle sammen....

[Søskenhåp adopterer]

Det jeg synes er dumt er at man ikke kan kjøre paralelle løp. Hovedproblemet med dette er vel for søkerne/prøverne fordi dette for mange blir ufattelig dyrt..... Blir man gravid i løpet av adopsjonsprosessen enten med ivf eller naturlig så skjer jo ikke annet enn at man detter ut av køen og gir plassen til andre. Så ja, jeg håper dette blir mer "lov". Det jeg IKKE synes er greit er å bevisst "unngå og nevne" at man holder på med/har tenkt til å drive med ivf samtidig som man søker om adopsjon, da dette er ensbetydende med å lyve, og jeg har lite respekt for folk som lyver. På skjemaene man fyller ut skal man jo krysse av for om man holder på med ivf behandling, og da er det meningen man skal være ærlig her... Men som sagt jeg håper reglene blir endret.

[Anonym bruker]

Jeg ville kjørt dobbelt løp. Jeg ville heller tenkt på hva som er riktig for oss og ikke hvordan det offentlige har det. Tiden går, og både adopsjonsprosessen og ivf prosessen tar lang tid. Jeg ville gjort det som var riktig for min familie. Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Kjenner dette innlegget provoserer meg veldig! Jeg kjenner jeg er veldig glad for at jeg lever i et samfunn som IKKE er tuftet på dine verdier, slik tankegang må jeg bare si at jeg har all forakt for.

 

Jeg er der jeg også, vi må gjøre oss ferdig med prøving og IVF først- og SÅ starter vi prosessen med adopsjon. Jeg vet akkurat hvor navlebeskuende man kan bli og hvor uendelig lang tid det virker som alt tar og aller helst skulle det skjedd i går!, men jeg må si at jeg er glad for at jeg er såpass klarsynt at jeg ser at alt ikke handler om MEG selv om jeg har det kjipt og er i en kjip situasjon.

 

Her er det da ikke snakk om hvordan det offentlige har det, hva mener du med det egentlig? De stakkars kuratorene på barnevernkontoret de har jo endeløse lister av oppgaver som skulle vært gjort for lenge siden, og må bare jobbe seg gjennom det en ting (familie/barn) om gangen. Det er jo alle de andre søkerne som faktisk ikke har samvittighet til å drite i alle andre og for ikke å snakke om alle de familiene som trenger tiltak fra barneverntjenesten det går utover når noen faktisk rett og slett JUKSER!

[Anonym bruker]

Ja, da ser vi litt anerledes på denne prosessen. Jeg tenker ikke på "juksing" når det handler om å få barn. Jeg mener at hver enkelt må ta ansvar for sin situasjon og gjøre det som de føler er riktig å gjøre. Jeg mener at det ikke er det offentliges ansvar å avgjør om hvor en skal være i sorgprosessen over å ikke få egne barn, eller hvilke forsøk en skal gjøre for å få barn og i hvilke rekkefølge de skal gjøres.

[Anonym bruker]

Skal vi ta det fra begynnelsen? Hva en velferdsstat er og hvorfor det er bra for et samfunn og hvordan velferdsstaten kan overleve?

 

Med din tankegang så hadde velferdsstaten vært long gone, og alle måtte ha betalt hva det faktisk koster å gå gjennom prøverør og adopsjon. Med din tankegang måtte vi hatt markedsmodell hvor vi må betale for hele prosessen selv time for time. For, du er vel klar over at det ikke er gratis? At det koster mange tusen å ferdigstille EN søknad hos barneverntjenesten? Ressurser som blir brukt for å hjelpe familier i vanskelige situasjoner men som blir kasta ut av vinduet fordi "ooops, vi tok visst et par IVF samtidig hehe...".

 

Jeg syns vi lever i et godt samfunn som jeg håper kan bestå. En av grunnene til at det faktisk KAN bestå er at folk flest, forholder seg til de regelene som faktisk er. Det vil være noen egoister her og der som snylter på oss andre, men stort sett så fungerer dette faktisk ganske godt. Hvis vi skal kunne fortsette å leve og ha det så godt som vi har det er vi faktisk avhengig av at folk flest, og det inkluderer deg, tar ansvar og gjør det som er riktig!

 

Jeg sier ikke at det er å jukse å ønske seg barn, jeg sier at det er å jukse når man vet at det ikke er lov å ha prøverørforsøk mens barneverntjenesten jobber med søknaden og likevel gjør det. Man jukser i køen i forhold til de som faktisk forholder seg til det som er bestemt og man jukser i samfunnet fordi en av grunnene til at den regelen er der, er at mange ellers ville fått behandlet søknaden sin helt bortkasta fordi de blir gravide. En mulig konsekvens hvis flere og flere tenker slik som deg, ville kanskje vært at barneverntjenesten hadde en minimum ventetid på si et til to år for å sikre at familien har hatt tid til å gå gjennom IVF før søknaden behandles. Det ER allerede stor frustrasjon i BUFdir ang. dette, og jeg håper virkelig ikke det vil bli slike konsekvenser nettopp fordi jeg tror at mange faktisk gjør ting i riktig rekkefølge og de fortjener kortest mulig ventetid.

 

Jeg må si jeg undrer meg over hvem du mener som skal legge premissene for lover og regler her i samfunnet. Er det opp til hver enkelt å gjøre det en føler er riktig ALLTID? Eller er det et unntak når man skal i gang med prøverør og kunne tenke seg adopsjon hvis prøverør ikke går? For noen så føles det riktig å betale en korrupt lege for å sørge for at de får uføretrygd uten at det foreligger noen helsemessige årsaker til dette, og fordi dette for mange er en fin ekstrainntekt. For dem så føles det riktig å få så mye penger som mulig fra staten og jobbe svart ved siden av eller kanskje ligge på solseng på sydkysten av Spania. Syns du det er opp til dem å bestemme dette selv? Å gjøre det de syns er riktig? Hvis man virkelig vil, så kan man kjøpe barn illegalt også. Syns du det er greit hvis man selv føler det er riktig? Hva med barneprostitusjon? Er det greit hvis man føler det er riktig for en selv? "Det er ikke min feil at jeg er pedofil og det føles riktig for meg!". Nå setter jeg det på spissen, men prinsippet er det samme.

 

Jeg er HELT enig med deg at hver enkelt må ta ansvar for sin situasjon. Fortsettelsen burde vært: "-og gjøre det som er det RETTE å gjøre".

 

Jeg håper at vi også i fremtiden kan nyte godt av gode velferdsordninger når vi er å sårbare og vanskelige situasjoner. Jeg håper at vi kan holde f.eks kostnader for den enkelte ved adopsjon på et minimumnivå slik at flest mulig, også de med lite penger kan ha mulighet til å adoptere (for jeg tror at de med lite penger har like mye rett til å adoptere og kan være like gode foreldre som de med mye penger). Hvis det blir mange nok som tenker som deg, er jeg redd det ikke blir mulig. Velferdsordningene vil koste for mye, og egenandeler (det man må betale selv) vil gå opp.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Velferdsstaten står nok ikke for fall fordi noen velger å kjøre dobbelt. :-)

[Anonym bruker]

He he, nei det tror ikke jeg heller gitt......;O)

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg krysser fingre og tær for at myndighetene snart gjør noe med situasjonen og tillater parallelle løp - da slipper noen å føle seg som "juksere", anonyme offentlige ansatte slipper å gå av skaftet på velferdstatens vegne og alle kan håpe på å få barneønsket oppfylt på den ene eller andre måten.

 

Den tida hvor tildelingene (særlig fra Kina) gikk relativt kjapt, skjønner jeg at man tenkte på barnets beste og ikke ønsket at nygravide skulle dra på hentereise samtidig. Nå, med en ventetid i mange land på over 3 år, er den problematikken lite aktuell.

 

Jeg håper politikere og myndigheter endrer lovverket slik at det blir tillatt med parallelle løp fram til godkjenningen fra Bufetat foreligger!

[Anonym bruker]

OK, man har prøvd å få barn siden man var 32 år, nå er man 36 og funnet ut at man må gjennom IVF. Kanskje mannen din allerede er fylt 40 år? Samtidig vet man at det kan ta opptil 4-5 år å få et adoptivbarn, avhengig av adopsjonsland og kommunen man bor i. Det finnes en aldersgrense både for IVF og adopsjon. Hva gjør man? Hvor rettferdig er det å forvente at man går gjennom IVF i flere år til man nesten er 40 år, FØR man begynner på adopsjonsprosessen, og da er det nesten for sent å adoptere fordi man er for gammel? Dette mener jeg er urettferdig! Ting har endret seg siden disse reglene ble laget. Vi tar lengre utdannelser enn før, finner den riktige partneren senere i livet enn før, prøver å få barn senere i livet. Samtidig har adopsjonskøene vokst forferdelig mye de siste årene og det tar veldig lang tid å adoptere. Det eneste som ikke har endret med tiden er alderen man ikke lenger er fruktbar på og aldersgrensen for å kunne adoptere. Så, "JA!!" til paralleltløp!!

[Anonym bruker]

Amen til deg 10:20 )

[Anonym bruker]

Jeg kan bare si meg enig i det jeg og. Ja til parallell løp.

Det er nå så ufattelig lange køer for å få adoptere gjerne 5 år.. Det bli i mine øyne helt feil å ikke kunne prøve samtidig.

 

Det kan diskuteres hvorvidt man skal lyve om hva man gjør, MEN det bør i alle fall bli lov.