Holde fast

[8621]

Er det greit at man holder fast en 4 åring å pusser tenner på den dersom den en dag er trassig å ikke vil? Eller holder fast 4 åringen dersom den er sint eller frustrert for noe å gjerne i den forbindelse skriker og er urolig?

 

Jeg syntes selv ikke det er greit, og har prøvd å finne info på nett om hvordan barnet egentlig opplever dette uten helt å bli klok på det.

 

Noen som har meninger om dette og/eller vet om link til side om dette temaet.

[Gjest Filifjonka]

Ingen link, men en mening :-).

 

Jeg mener at i barneoppdragelsen må man velge sine kamper med omhu. Du kan ikke kjempe alle slag, og vinne. Så tenk gjennom noen få ting du mener at SKAL være slik, og gjennomfør det. Om så med makt.

 

Jeg mener ikke at ubegrenset maktbruk er greit, men i visse tilfeller må man. Hva om barnet ditt løper ut på motorveien og setter seg ned der? Da vil de aller aller fleste mene at det er greit å løfte barnet opp og fjerne det med fysisk styrke, uten å ta seg tid til å forhandle og dille. I visse tilfeller MÅ man, og det må barna lære seg. Mener jeg.

 

I vårt hjem er det blant annet sikring i bil som har vært et ufravikelig MÅ. Og fordi vi har vært superkonsekvente er ikke dette et problem lenger. Tannpuss er en annen slik MÅ. fordi jeg selv har hatt en del hull, og syns det er fælt å gå til tannlegen.

 

Jeg har holdt mine barn fast og pusset med tvang. Pussen blir ikke spesielt nøye og bra da, men tennene blir pusset. Og min erfaring er at ting som blir gjennomført uansett, det går uten kamp etter hvert.

 

Hvis barnet lærer at han/hun slipper dersom han er trassig, sint, skriker og protesterer, så vil han innimellom unngå tannpussen. Og dette er ikke et valg jeg mener at barn kan ta. De forstår ikke konsekvensene av å la være. Vi voksne må ta dette valget, og jeg har gjort det for mine barn. Nå vet jeg ikke om det er derfor, men ingen av dem har hatt hull i tennene ennå, og den eldste er 15 år. I den alderen hadde jeg god kjennskap til tannlegeboret.

 

I andre situasjoner har jeg vurdert ting til å være forholdsvis uviktige, og da tar jeg ikke opp kampen. Sinte og trassige barn bør i noen tilfeller holdes, i andre tilfeller absolutt ikke. Dette avhenger av barnet. Noen barn blir redde når de mister totalt kontrollen over seg selv, og anfallet eskalerer. De bør holdes. Andre blir enda sintere og raser mer om de blir holdt. Man må jo også vurdere om raseriet går ut over andre, for eksempel søsken. De bør jo selvsagt beskyttes.

 

Det er aldri gøy eller føles godt å bruke makt mot et barn, men i noen tilfeller må man, jf motorvei-analogien.