bør eg egentlig gi opp? (sykemeldes)

[Stolt mamma og englemamma]

Jobber i barnehage.. vert på jobb siden dag en og vert syk bare en dag i hele svangerskapet..! men no har eg 9 dager igjen på jobb, før eg går i permisjon.. og eg kjenner det sliter veldig på!

 

Ting går tregere, eg merker eg blir fort irritert på barna og er veldig trøtt..

Men så er det jo KUN 9 dager igjen, og det er så kjipt å må sykemeldes når eg nesten er i mål!

 

Men samtidig bør eg vell ta litt hensyn til kroppen??

og det blir feil at det skal gå utover de søte gullungene på jobb:(

 

i dag, etter jobb skulle eg ta meg en tur og handle litt småpø som jeg mangler hjemme. men det var så vondt å gå, at eg satt meg på en kafe, spiste og reiste hjem!

 

uff, ble egentlig mest et syteinnlegg dette.. men tar gjerne imot råd:)

[Ladybird82]

Hva er viktigst for deg? Å holde deg på beina lengst mulig fordi du tenker at det er rett, eller å lytte til kroppen? Du skal ikke ha dårlig samvittighet hvis kroppen protesterer, høres ut som en fysisk krevende jobb!

 

Det er ingen som takker deg i etterkant for å ha tatt deg selv helt ut. -uansett er det en omstilling å gå fra "arbeidsfør" til "sykemeldt".

 

Tenk over hva du vil og ta en tlf til legen, han eller hun tar avgjørelsen hvis du er usikker.

[Stolt mamma og englemamma]

tusen takk for svar.. skal ha halv dag i morgen.. pga. begravelse.. så er det helg.. ! blir deiligt.. eg får kjenne på kroppen i helgen om eg virkelig orker en uke til!!

 

det er kanskje sant det.. eg jobber vel egentlig bare fordi eg VIL klare å jobbe helt ut..! men kanskje det ikkje går:( bør vell høre litt på kroppen og ja!

[Lisa,Vegard&Tarjeis*mor]

Forstår at du tenker at du kan klare å holde ut fordi det kun er 9 dager igjen på jobb. Det er sånn vi er. Selvoppofrende med dårlig samvittighet hvis vi setter oss selv forran jobb. Men, du kan jo snu litt på det også og tenke: Så bra at du har holdt ut sååå lenge! Du har vært kjempeflink, men nå er grensa nådd.

Jeg trappet gradvis ned selv. Jeg er lærer. Jeg ville holde ut så lenge som mulig, men de 4 siste ukene klarte jeg ikke mer, og har vært 100% sykemeldt. Jeg vet at det var helt riktig av meg. Kroppen protesterte på alle mulige måter. Jeg venter mitt 3.barn, og dette svangerskapet har vært tyngre enn de andre, og jeg måtte bare innfinne meg med nederlaget.

Det er ingen som takker deg og klapper deg på skuldren fordi du presser deg selv. Noen ting er viktigere enn jobb, og helsa di og barnet du bærer er noen av dem!

Lykke til kjære deg.