Min fantastiske lille sønn er kommet til verden <3 <3 <3 (laaang fødselshistorie)

[lillebie på`n igjen]

Hei jenter - her er jeg igjen ) ser flere har etterlyst meg her inne i det siste- så utrolig koselig at dere passer på å følger med )

 

Jeg kom hjem fra sykehuset i går, etter å ha ligget inne siden 2. desember. Hjem igjen fikk jeg med meg en vakker liten gutt som kom til verden kl 00.05 den 4. desember 2009 )

 

Men det hele skjedde ikke uten dramatikk...

 

Som jeg skrev et innlegg om, skulle jeg til samtale på Ahus på termindato 2 desember kl 10:00 for spm vedr igangsettelse pga veldig kraftig bekkenløsning. Jeg ble innlagt med en gang - rakk ikke reise hjem for bagen engang:o)

kl 13 ble det forsøkt satt ballongkateter 3 ganger (!!) uten hell...den ene sprakk, de to andre gled bare ut igjen- så jeg var visstnok klar for modningspiller.

 

jeg fikk 2 piller 2 desember- uten noe særlig fremgang Jeg begynner å få en vondt følelse at dette ikke skal gå bra, men får vite at man prøver med optil 6-7 piller før de "gir opp"

 

3 desember: dagen starter med en ny modningspille. Den gir meg noen få tak og 1 cm åpning- slimproppen begynner å gå

men jordmor får et bekymret blikk under ctg registreringen. jeg ser selv at kurven går dalende - for så å stresse babyen etter hver lille modningsri jeg fikk

legen blir tilkalt - som titter på registreringen.

 

Jormor kommer inn igjen, og setter seg ned og forteller at det kan se ut til at babyen ikke har det så bra gjennom takene mine, og at om dette fortsetter kan det gå mot keisersnitt dersom jeg ikke får 3 cm åpning og de kan ta vannet innen kort tid. Hun beroliger meg med at dette ikke vil skje som et "hastekeisersnitt" men at jeg vil få et klokkeslett for KS noen timer senere dersom det skulle bli aktuelt.hun roer meg også ned med at de følger med fra kontoret de sitter på, digitalt med ctg registreringen hele tiden - og at alt var under kontroll.

 

legen vurderer at jeg får en ny modningspille:

 

ingenting skjer med åpning, men ctg er nå fin - så vi fortsetter som planlagt og jeg får en pille til. Jeg begynner nå å bekymre meg over lite liv i magen - mens jordmor sier at alt ser fint ut og at jeg ikke kjenner noe pga at magen er så stram,,,

 

så skjer et vaktskifte - og det kommer en ny jordmor på vakt. hun kommer inn og gir meg neste pille - og det har enda ikke skjedd noe med modning. Jeg prøver å formidle til henne at jeg føler meg bekymret , og om at jeg kanskje ikke burde spise med tanke på at keisersnitt har vært nevnt. hun blar tilbake i ctg registreringen som jeg har hatt på meg ganske mye iløpet av dagen " nej her var ingen fel med barnet- ingen ting at uroa seg før" sier hun - med en alt for overdreven lystig stemme...jeg sier da at det var en ganske alvorlig jordmor og lege før henne som var inne å tittet tidligere. hun sier da at om jeg skulle bekymre meg mer så kunne hun godt ta en ekstra ctg før jeg skulle sove . Timene går og jeg får litt mere tak.. klokken nærmer seg 22.30 og jeg tenker jeg skal få meg litt søv...men den vonde følelsen slipper ikke taket...jeg har prøvd å kjenne etter livstegn fra lillegutt lenge - men nå føles det unormalt stille.

 

jeg ringer i snora, og den svenske jordmoren kommer inn igjen. jeg føler at jeg nesten må overtale henne til å koble meg til ctg igjen. hun gjentar flere ganger at alt var fint ved forrige registrering og at hun ikke så noen grunn til at jeg burde bekymre meg - men at hun kunne kjøre en kort ctg for å berolige meg. Ctg skrus på- og hun skal til å gå ut av rommet. hun snur da hun hører det samme som meg- sakte puls foren baby å være, skjermen viser 80 slag pr min - og går etter rien er ferdig opp til 178 slag pr min.... hun snur og titter på skjermen...i oppholdet mellom de svake riene mine slår hjertet 140 slap pr min - akkurat slik som normalt. hun smiler og sier at det var nok en feil registrering - men hun følger med utenifra om det skulle være noe.

 

klokka tikker...det går 15 min....30 min....det samme mønsteret som dukket opp på ctg skjermen tidligere på dagen er nå enda mer fallende... jeg blir stresset å ringer på snora...ingen kommer... det går 45 min,..... så 1 time - jeg ligger å kjenner redselen for hva jordmor og lege på gangen sitter å ser på skjermen.... så går det noen minutter over 1 time, og en ny jordmor kommer inn! " heisann, næimen ligger du med registrering du da, det har ikke jeg fått beskjed om" ...... da viser det seg at svensken har reist hjem for 45 min siden og det har vært vaktskifte....hun har ikke fulgt med i det hele tatt!!!

 

jeg kjenner panikken tar meg og sier at noe er galt med babyen min, jordmoren ser på skjermen, og blir stille, før hun sier hun må ta en tlf. ett min senere er en lege på plass. hun står å ser på registreringen et par minutter før hun går ut av rommet, men døra står på gløtt så det jeg hører er " ja en hel time uten tilsyn- hun skal inn NÅ"

 

jeg rekker å strekke meg til mobilen å sende sms til kona " kom NÅ " før legen kommer inn å setter seg ved siden av meg og sier at nå må babyen ut, han har det ikke noe bra - dette blir keisersnitt. Jeg bryter ut i hysterisk gråt - min største frykt!! jeg har vært bekymret for keisersnitt siden dag 1 av svangerskapet. Når sier jeg? det skjer nå, så prøv å få tak i den som skal være med på fødselen så håper jeg henne kommer tidsnok" jeg gråter og gråter og skjelver så hele sengen rister - jeg har aldri vært så redd- jeg gråter ut "hva er galt med babyen min" og føler meg så utrolig hjelpesløs

 

så går det hva som virker som 3 sekunder, rommet fylles av hvitkledde personer , en river av meg trusa og skal sette inn kateter, to stikker armen min, og bommer - gjenntatte ganger- de kler på meg operasjonslue osv. jeg tar tak i tlf og ringer kona - alt jeg klarer å få ut er et hylgrin - hun svarer tilbake at hun er på vei så fort hun bare kan kjøre, etter det husker jeg ikke hva jeg gjorde eller tenkte, jeg var så redd! ut trilles jeg og akkurat da kommer kona løpende- hun rekker å få være med inn i salen! de registerer babyen hele tiden - og de vurdere at det er tid å ta epidural- heldigvis får jeg være våken!

jeg tar meg selv i å tenke - når jeg ser alle de grønnkledde menneskene med munnbind - står de slik beredt inne på operasjonstua hele dagen å venter på fødende kvinner som tar keisersnitt?

 

kroppen min skjelver så hele benken rister. jeg får vite av anestisi sykepleier at de fleste skjelver av epiduralen også..jeg roer ned gråten når jeg ikke kjenner bena mine mer,...virker som de har gitt meg noe beroligende... kona kommer inn og får sitte ved siden av meg- men det husker jeg faktisk ikke- jeg var så stiv av skrekk at jeg faktisk ikke husker henne!! hun sa etterpå at hun satt ved hodet mitt og snakket beroligende til meg hele tiden- men alt jeg fokuserte på var hva anestisi menneskene sa til meg... de var kjempeflinke og fortalte underveis hvor langt de var i operasjonen og at alt var bra med meg osv.

 

så kjenner jeg en voldsom dytting og pressing - "svopp" så kjenner jeg at en stor vekt av kroppen min blir borte.. "er han ute nå" sier jeg - anestisi titter over forhenget " ja det er han" så blir det en merkelig stillhet noen sekunder- jeg spør om alt er bra? det går noen sekunder til og jeg hører et lite gurgl! åh takk gud!!! løpende kommer en pleier med et syn jeg aldri glemmer - en lilla liten gutt med vidåpne øyne og munn som forsøker skrike - han har ikke en eneste blodflekk eller noe på seg- pleieren legger han til ansiktet mitt et lite sekund og jeg får gitt han et kyss, så forsvinner hun ut, og kona blir med.....

 

alle gratulerer meg - og jeg ligger med verdens merkeligste følelse,,,har jeg virkelig blitt mamma?? minuttene går...de syr meg igjen.....vet ikke hvor lang tid det tok -- men for meg føltes det ut som en evighet... "hvorfor kommer de ikke tilbake med han" spurte jeg nok om 99 ganger- etterpå vet jeg jo at det var fordi barnelege osv stod klare til å ta han i mot

 

så hører jeg de fineste ordene jeg har hørt i mitt liv:

 

" nå kommer det noen inn å besøker deg" og på brystet får jeg en nydelig velskapt liten gutt på 3840 gram, 51 cm og 37 cm rundt hodet!han ligger med fingrene i munn og sutter og stirrer på meg med store mørke øyne. han har ikke en eneste skrukke på seg, han er helt ren og det første jeg sier " herregud han har helt like øyne som meg" - og med ett var jeg forelsket i drømmeprinsen min - han er rett og slett bare verdens nydeligste.

 

jeg får vite at navlestrengen hans var rundt hodet 3 ganger!! de forteller meg også (etter operasjonen) at hadde vannet mitt gått feks hjemme, eller fødselen hadde satt i gang feks hjemme, og jeg hadde ringt føden for så å avvente "til det gjør så vondt at du ikke kan snakke" som man får beskjed om når man ringer dit, så ville han kanskje ikke klart seg! og at keisersnitt ville vært hans eneste mulighet .tenk for en skjebne at jeg ble lagt inn for å bli satt igang? og jeg som har brukt alle triks i boka for å sette fødselen i gang...hadde jeg bare visst sier jeg bare!!!! og takk GUD for at vi kvinner er født med instinktene våre - hadde det ikke vært for dette så kunne historien kanskje ikke blitt så hyggelig å fortelle!

 

jeg har slitt litt med mareritt etter hendelsen, den satte virkelig støkk i meg!

 

Men ALT gikk bra til slutt- jeg er verdens lykkeligste mamma ))))))

Gled dere jenter- ord blir fattige når man får det lille nurket på brystet sitt!!

 

 

lykke til videre jenter - jeg kommer innom å følger med flere av dere frem til dere føder- så spent å høre fra dere )))))

 

 

stor og lykkelig klem fra

 

 

[<3 lykkeligeida er mamma <3]

Gratulerer til deg og kona! Herledussen for en historie. nå gråt jeg av mange grunner. Var nok en mening ja at fødselen ikke satt i gang av seg selv. Takk for en ekte, fin og rørende historie. sitter selv her nå med begynnende rier så jeg kan ikke vente på og treffe gullet i magen. Fy og flink du /dere har vert. Nå kan dere nyte tiden sammen med lillegutt. Kos dere hjemme og tusen takk for alt du skrev. )

 

Stooor gratulasjons klem til dere.

[HeidiL]

oi - det var virkelig en dramatisk fødsel!

ja, det er i alle fall sikkert at jeg er fortsatt hellig overbevist om at jeg SKAL føde på sykehus! Da er ekspertisen der når man trenger den som mest (selv om de nok ikke bare står klare på operasjonssalen hele dagen ))

 

utrolig flott at alt gikk bra med både deg og gullet! håper du klarer å bearbeide opplevelsen slik at det ikke ødelegger noe på sikt!

 

kos dere maaasse!

[NurseShark]

Jeg har grått meg gjennom fødehistorien din jeg og;) godt av alt endte bra! All lykke ønskes dere:-)

[nordlyset]

Gratulere så mye til dere alle tre.

 

Rørende historie,må si t en tåre ble felt.

Gla før at alt gikk så fint tel slutt.

skjønner godt at man sitter igjen med sjokk etter noe slikt.

 

Kos dere masse med den lille.

Klem

[stasimor0603]

Ooo GRATULERER SÅ MYE MED LILLE NURKET:-) ønsker dere alt det beste fra hele verden, masse lykke til:-) uff stakkar så mye dere måtte gjennom, men dere har vært veldig sterke og flinke. Kos dere masse og god jul:-)

 

Har veldig lyst å anmelde hun svenske jordmor, noen bør absolutt ikke jobbe som jm hvis de dritter hva mødrene sier.

 

 

 

Kos dere og lykke til

[Hellobaby]

Gratulere så mye :-) jeg, som alle andre som leser denne historien her, gråter nå.. bra alt gikk bra til slutt! masse klemmer til dere!

[ES76]

Gratulerer, Lillebie, så bra at alt gikk fint til slutt! En tåre i øyekroken her nå, ja. Ha en strålende jul:)

[Trultetryne]

Gratulerer! Godt at alt gikk bra til slutt! God jul til dere

[Mammas lille venn heter Liam]

Ååååå gratulerer så utrolig mye med lillegutt ;o)

 

Fantastisk historie, og utrolig hvor mye du har fått med deg. Tusen takk for at du ville dele den med oss ;o) Trillet nok noen tårer på kinnet mitt også ;o)

 

Nå må dere kose der kjempe mye hjemme alle 3, og ha en fin adventstid og julefeiring.

 

Mange gode klemmer fra meg ;o)

 

Men, jo. Det står (skal iallefall) alltid et rom klart på operasjonssalen ledig for haste keisersnitt, og et team som også er klart. Det gjør iallefall det der jeg har vært, der jeg jobber. Har også vært med på flere snitt (sectio), planlagte og haste i varierende grad. Var med på en der vi løp ned fra føden med mor i senga og far i hælene og babyn var ute etter få min.

[mitt hjerte ❤ mitt liv]

Å, gratulerer så mye! Har tårer i øynene her jeg sitter. Takk Gud for at det gikk bra. Skjøner at det satt en støkk i deg, og at det kan være tøft. Av og til er det bare meningen at ting skjer som de gjør.

 

Gratulerer så masse med lille nurket deres. Kos dere masse

God klem

[2 prinsesser + liten spire=)]

Åh guri. Nå gråter jeg virkelig her! Men så flott historie da, alt gikk fint til slutt. Akkurat som et eventyr! Gratulerer!

[Kristi*trebarnsmor*]

Gratulerer så mye med gutten! Som alle andre her sier, dere har vært gjennom mye nå...! Men nå kan dere slappe av og kose dere med baby til jul! Også håper jeg at bekkenet ditt blir fort bra igjen!

 

Klem

[Miss Hannigan]

Uffameg, kjære deg, for en opplevelse! Vil gjerne få si gratulerer så mye med en velskapt sønn! Det er jo tross alt det som er det viktigste, men skjønner at opplevelsen vil sitte i en stund. Har hatt ks selv, og den følelsen av skjelvende skrekk kjente jeg så godt igjen! Måtte grine litt her jeg sitter, men igjen, la oss fokusere på det viktigste: du har fått gutten din:))

[Isadoramamma]

Gratulerer så masse! Litt av en fødsel.. men fantastisk at alt gikk bra til slutt:-) Kos dere med lillemann i denne søte førjulstid!

[Jenny2010 har født!]

Gratulerer så mye, så bra at det endte godt til slutt! For en opplevelse sier jeg, blir helt svett og redd når jeg leser om jm som den svenske. Uffamei... Så utrolig flink du har vært, jeg ble helt rørt!

Lysten til å føde ble ikke større, for å si det sånn, etter denne historien, hehe.

Håper dere får en strålende jul og nyttår, kos dere )

Klem

[Betti spaghetti]

SNUFS! Så fint du skriver, levde meg helt inn i dette jeg! Gratulerer så masse med baby til dere, og GOD JUL!

Selv må jeg nok vagge julen i møte, har enda 9-10 uker igjen.

 

[hønny-bunny]

hei,Lillebie,jeg har etterlyst deg i flere dager,så utrolig glad for at det bra med dere.Du har vært kjempeflink!!! Kom hjem fra sykehuset nå jeg,skulle bare på kontroll igåg,men begynnene svangerskapforgifting og antyding til blodpropp så ble det en natt på sykehuset. Fikk reise hjem idag,men blir antagelig satt igang til fredag,da er jeg i uke 37. KOOOS deg med prinsen din,masse klemmer

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Å, for en fødselshistorie!! Hjelpe meg hva dere måtte gjennom... Godt at alt endte bra til slutt:) Tårene bare trillet her også. Kos dere med fantastiske gutten og ha en flott førjulstid!! Gratulerer!!

[lillebie på`n igjen]

Tusen takk for alle de vamre gratulasjonene ) glad for å kunne dele historien med dere - og var ikke meningen å skremme noen av dere- men historien endte hvertfall godt )))

 

Legene på sykehusene i norge er flinke og passer på (selv om det dessverre er noen sløve ansatte i helsenorge)

 

derfor er det viktig å kjenne på magefølelsen og morsinnstinktet! Vi kjenner kroppen og babyen vår best:o)

 

hønny-bønny tenk bare en uke til du skal få møte babyen din )

[hønny-bunny]

Jeg gleder meg:-))) Håper formen blir litt bedre,så jeg har litt krefter til fødselen. Var så sliten og uggen igår,vondt i hodet,kvalm,kastet opp og trykk i brystet. Ble ikke bedre da 5 åringen ente med og gå Lucia i barnehagen alene da min x ikke stilte opp,gud og jeg grein og følte meg som verdens verste mor. Mens min kjære prøvde og trøste meg,vi får ikke gjort noe med det nå,de vurderer og ta ut babyen,du kan ikke sitte i barnehagen nå...men sånn tenker en jo ikke,bare hvor skuffet poden ble,følte det var min skyld:-(

[Turbomamma<3<3<3]

Åååå, det var en fin historie, når den endte så bra! Det var litt drama der ja, klart det er skremmende.

Gratulerer så mye med gutten og kos dere masse!

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Gratulerer så mye, og takk for lang og fin historie! Min fødsel endte også i ks, men forløpet var ikke så dramatisk hos meg. Bra at du fulgte instinktene dine. Når det kommer til stykket kan man bare stole på seg selv. Kjempefint at alt gikk bra til slutt. Nå kan dere kose dere ordentlig med adventstid og julekos. Det finnes ingen lykke større enn dette :-)