Rettsak ang samvær

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg har noen spørsmål ang samvær osv, og håper det er noen her som vet mer enn meg og kan svare meg. Jeg vet at dette er et forum for folk som venter barn, men håper likevell at det finnes noen her som har barn og som kanskje er/ har vært i samme situasjon som meg.

 

Jeg fikk en datter for snart to år siden. Den tiden jeg ble gravid, og de første månedene, var jeg sammen med barnehagen. Det ble raskt slutt, og han sluttet helt å stille opp. Valgte andre veier, med rus og kriminalitet.

 

Etter at datteren min ble født ga jeg han en ny sjangse. Jeg gjorde absolutt alt jeg kunne, og ville at han skulle være hos datteren sin så mye som mulig. Han nektet, og uansett hvor mye jeg prøvde så nektet han å komme på besøk. Alt i alt kom han vel 2-3 ganger, men de gangene bare oversåg han alt som hadde med ungen å gjøre. Han ville bare sove eller se tv, fordi han var så sliten og trøtt.

 

Når datteren min var rundt en mnd, kuttet jeg kontakten med han. Jeg orket ikke prøve mer. Man kan ikke tvinge noen til å være pappa, ikke sant?

 

Det gikk en stund før vi hørte noe, og jeg fikk meg etterhvert ny kjæreste. Først da tok plutselig barnefaren kontakt igjen, og begynte å true med det ene og det andre - hvis han ikke fikk se datteren sin. Jeg sa at han måtte være rusfri, og at han da skulle få se henne. Han kunne komme med mange trusler, og så plutselig stoppet han igjen og det kunne gå et halvt år før jeg hørte noe igjen.

 

Nå er, som sagt, datteren min snart to år. Etter vi kuttet kontakten har hun bare møtt faren sin en gang, og da snakket han ikke til henne engang. Han maset i flere uker, og når han endelig fikk komme så viste han ikke noe interesse i det hele tatt.

 

For et par uker siden fikk jeg en melding om at hvis jeg ikke ville samarbeide med han, så kom han til å gå videre til rettsak - og at det var noe jeg ville tape mye på. Han sa at han hadde snakket med advokat, barnevern og familievernkontoret - og at alle sa at han kom til å vinne en evt. rettsak. Jeg kan tilføye at han er en lysløgner, så det er godt mulig at han bare dikter dette opp. Iallefall, jeg skjønner ikke hvorfor han plutselig truer med rettsak, i og med at jeg ikke har hørt noe fra han siden før sommeren, men så har jeg aldri forstått meg på han heller.

 

Hva burde jeg gjøre?

Er jeg virkelig helt idiot som vil holde min egen datter borte fra en gutt som ruser seg og ikke klarer å ta vare på seg selv engang?

 

Burde jeg kontakte advokat? Isåfall, har jeg rett på gratis advokat når jeg er alenemor?

 

Han har foresten hatt veldig masse problemer med både politi og barnevern, har ikke jobb og bor i en liten hytte. Jeg er helt 100 % sikker på at han forsatt ruser seg og at han selger til andre. Folka han henger med er endten narkomane eller så er de 13-15 år gamle.

 

Har han virkelig så god sjangse i retten som han påstår? Jeg nekter å tro at det er bra for datteren min å være alene med han. Da spesielt med tanke på at han kun kommer til å stille opp når det passer han. Jeg mener, skal hun ha en far så må han være der hele tiden, det kan ikke gå et år mellom hver gang.

 

Og, først vil det vel bli mekling. Kan de bestemme noe der, eller er det bare for veiledning?

 

Det ble kanskje litt langt, men håper noen kan svare meg. Dette plager meg virkelig, siden jeg ikke har noen som helst peiling på hvordan dette fungerer. Det eneste jeg vet, er at jeg gjør det som er best for min datter.

[Anonym bruker]

Hvis du bestiller deg time på familievernkontoret kan de hjelpe deg med info og rettigheter osv... det er helt gratis:)

[Anonym bruker]

Jeg kan nesten med handen på hjerte, uten at jeg har vært i en slik situasjon

eller egentlig har peiling på hvordan det fungerer, si at han IKKE har så store sjangser som han sier.

 

Utifra det du skrive, så vil jeg tro at han ikke vil få noe slags samvær, UTEN tilsyn, før han har bevist for deg og barnevernet at han er rusfri og kan ta godt vare på ungen.

 

Regner med de som sitter å bestemmer slikt, er oppegående mennesker, MAO ikke gir noe samvær uten tilsyn, til en slik fyr.

 

Jeg mener også å tro, at OM han hadde vært rusfri, hatt jobb og hus, ikke ville fått mer en "normalt" samvær med ungen, siden han ikke har hatt noe særlig med ungen å gjøre.

 

DU sier også, at du har tilbudt han å komme på besøk før, og prøvd å få til at han skal ha kontakt med ungen, og det er også noe som de som skal avgkøre noe ser på, at du har prøvd. Det bruker å ha mye å si. Hadde vært noe annet om du hadde nektet han å møte ungen, hele veien!

 

Dessuten tror jeg nok at ALLE oppegående mennesker skjønner hvorfor han ikke får ha henne alene, OM han er slik du beskriver.

 

Igjen: Jeg har aldri vært gjennom noe slik, så dette er bare det jeg TROR.

 

Uansett, du er mammaen, og pappaen er ikke helt god, så ikke bekymre deg så altfor mye om at han skal "ta fra" deg barnet, før han har bevist at han kan ta gode valg i livet.

 

Lykke til! Dette ble langt.

[Anonym bruker]

Jeg har allerede vært der, og føler egentlig ikke at jeg fikk noe særlig til hjelp. Det eneste som ble sagt var at jeg bare skulle ignorere han, og vente til at HAN tok kontakt med familievernkontoret selv.

 

Men jeg vil jo vite hva som evt. skjer når han gjør det.

[Anonym bruker]

Kan legge til at han har diverse dommer på seg, men at han alltid slipper "unna" med det. I starten av dette året satt han i varetekt i en mnd pågrunn at rus, innbrudd, biltyveri og hærverk på en kirke. Etter en mnd slapp han ut igjen, og han vant rettsaken. Da fikk han selvfølgelig 130 timer samfunnstjeneste, noe han ikke har møtt opp til - etter hva jeg har hørt. Har også hørt at det er snakk om at han må inn å sone igjen pga det.

 

En av grunnene til at han ikke måtte sitte lenger i fengsel var fordi "han hadde vist positiv fremgang". MEN, jeg har snakket med folk som satt inne samtidig som han, og han fortalte meg at BF bare satt å skrøt over at han var europas største dealer og at han gledet seg til å komme ut å forsette med det igjen. Jeg vet også helt sikkert at han ikke har skjerpet seg, og har sikre kilder på at han forsatt både selger og ruser seg selv.

 

Problemet er at han er utrolig manipulerende, og han er veldig flink til å lure folk trill rund med å få de til å tro at det er kjempesynd i han og at han er uskyldig.

 

Jeg har foresten ingenting på meg. Jeg har tatt meg av datteren min siden hun ble født, og har aldri hatt noe problemer med det. Har aldri vært i kontakt med barnevern, eller politi. Aldri ruset meg eller noe sånt. Nå er jeg student, og leier leilighet der jeg bor sammen med datteren min. Har også en kjæreste som har vært her for både meg og datteren min hele veien.

[Anonym bruker]

Hei her kommer et langt svar

 

Dette ligner veldig på min situasjon. Mitt barn er nå 7 år gammelt og vi har vært igjennom mye..

 

Vi begynte på samme måte som dere har det nå.

Bf gikk og begynte å ruse seg og det ble verre og verre, hardere stoffer og hardt miljø..

 

Vi var først på familiekontoret og der følte jeg meg tvunget til å gå med på en avtale som var helt absurd.. da var barnet nesten to år og bf ville at h*n skulle bo 50/50 selv om han faktisk bodde i sverige!!!

Følte meg presset til å gå med på et helgesamvær i sverige der jeg skulle bo på et herberget over 1 time unna så jeg var i "nærheten".

 

Barnet kjente ikke sin pappa og jeg viste pappa ruset seg og hans nye samboer hadde problemer med bv (hun hadde et barn fra før)..

 

Jeg ble stemplet som ung (20år) og bitter. Jeg ble fortalt at jeg ikke kunne være vanskelig fordi jeg var bitter pga ting som hadde skjedd mellom oss voksne..

 

Jeg var ung og jeg var redd. De to var imot meg og presset meg veldig! Bf har alltid vært utrolig likenes og god til å prate for seg og dama på fvk falt pladask og slukte alt han sa..

 

Jeg kan huske den frykten jeg følte da jeg gikk fra det kontoret, det var ubeskrivelig! Jeg gikk til en advokat og fikk masse hjelp!!

 

Tiden som fulgte var vond og vanskelig. Følte jeg hadde blitt "stemplet" og han kunne ha forskjellige personligheter og var flink til å prate for seg. Jeg var ung og ekstremt sjenert..

Men jeg viste dette gjaldt mitt barn og jeg hadde ingen planer om å gi opp!!

Jeg fikk brev fra barnehage i sverige om at mitt barn hadde fått plass der. Bf var å lusket og lagde mange planer bak min rygg.

 

Det verste er at han aldri hadde eller har hatt noen følelser for barnet og han gjorde det ikke av den grunn. Han har sagt til meg at han skal bruke all sin tid, makt og penger på å ødelegge meg og han viste at mitt såreste punkt var barnet.

 

Vi var igjennom samvær med barnepsykologer, høringer i retten, samtaler med diverse og barnet fikk reaksjoner som var grusomme å se på (bla nattskrekk, våknet om natten og var hysterisk redd)

Det var så mye fremmed og vanskelig som skjedde.. og jeg måtte gjennomføre dette vitende om at bf med vitende vilje gjorde det jævlig for oss..

 

Han trakk sin sak tilslutt fordi han ble usikker og redd og skjønte han ikke kunne vinne kampen. Jeg rikket meg ikke!

 

Det var en grusom tid med mye angst..

 

Jeg fikk utrolig god hjelp fra min advokat som kunne råde meg og hjelpe meg med alt jeg lurte på.

Hvis han truet eller ville komme å hente barnet så ringte jeg henne så ble alt loggført og jeg hadde mitt på reine når jeg nektet han å komme..

 

Så etter gode råd fra advokat og noen erfaringer rikere vet jeg at så lenge jeg gjør det som er best for mitt barn ( det er ikke å ha samvær med en narkoman far som ikke kan ta vare på seg selv, brutte løfter, usikkerhet og det som følger med) så kan han bare true så mye han vil. Han kommer ingen vei.

 

Mitt råd er å kontakte en advokat som kan hjelpe deg. Evt gi deg råd til hvordan du skal håndtere situasjonen.

Du får gratis rettshjelp når du er alenemor. Ikke gi deg! Stå på for barnet!!

 

 

 

Lykke til og en stor klem til deg! det er tøft...

[Anonym bruker]

Vil han ta dette til retten, så må han først skaffe seg en meklingsattest. Og den må ikke være eldre enn 6 måneder når han starter saksprosessen.

 

Så bare la ting være som de er. Ikke bestill time til mekling. Det får han gjøre om han vil noe med dette.

 

Men du kan bestille time for samtale for deg selv på familievernkontoret, og få snakke med noen bare du. Det kan være godt å få litt støtte og informasjon fra noen som kan dette.

 

Han vinner ingenting i retten, siden han har hatt tilbud om å møte barnet, men selv ikke fulgt det opp. Regner med at når du sier kuttet kontakten, så mener du at du bare har sluttet å mase på ham? La der være et tilbud om å møte barnet, men la grensen gå der. Det teller positivt for deg at du tilbyr møter utfra barnets premisser, og ikke nekter all kontakt. Men husk at han har like stort ansvar i å ta kontakt med dere på eget initiativ. Det er ikke du som skal stå for dette. Du skal bare legge føringer for samværet, og ikke nekte dem å treffes. At du bare lar være å mase på ham, er ikke å nekte eller sabotere samvær. Han har også ansvar for å følge opp på eget initiativ.

 

Det er ganske så vanlig at slike fedre truer med både det ene og det andre, uten at noe skjer.

 

Det er stressende å forholde seg til slike folk, men bare ikke bli redd og føl deg ikke truet. Ikke tenk på dette i hverdagen.

 

Noter ned alt han sier og gjør, og når det skjer. Og noter ned med dato når han har møtt ungen og hvordan han har vært. Ha dette i bakhånd. Noter også ned ting du vet han driver med/har drevet med ang stoff osv, bare for å ha dette for deg selv. Dette siste kan du nok ikke bruke til så mye, men det kan være greit å ha en liten oversikt.

 

Jeg tror inntektsgrensen for fri rettshjelp er ca 280 000(fra ligningen). Og samværssaker kommer under fri rettshjelpordningen.