Jaja, da skal falske svigermor komme...

[Anonym bruker]

...rekende på besøk ei helg, med svigerfar på slep.(han har aldri så mye han skal ha sagt, stakkar)

De få gangene de ringer sier hun at de lengter etter jenta vår, gleder seg til å se henne bla bla bla. Men når de kommer, så orker hun aldri leke med henne, har aldri sett rommet hennes, engasjerer seg aldri i hva hun kan, sier og liker å gjøre. Hun står opp sent, sitter ved frokostbordet lenge og så bruker hun 5 min. på å prøve å tvinge jentungen til å sitte på fanget, noe hun ikke vil, hun vi leke og vise frem tingene sine i stua, noe som er "for mye styr" for svigermor, så da går hun bare å setter seg med et ukeblad. Så drar de ut og bruker hele dagen inne i Oslo på shopping o.l, kommer tilbake til dekket middagsbord og så er det leggetid for jentungen. Neste dag drar de hjem.

 

Jentungen hadde nylig 2-årsdag. Ingen telefon fra mor og far, ingen gave, ikke engang et kort i posten.

De tar vel kanskje med forsinka gave nå, en måned for sent, men hun kunne da tatt bryet med å sende i posten vel? I det minste et kort! De gjør aldri det, hverken jul eller bursdag. Bortkasta å sende når man skal sees en måned eller to senere, liksom. Ok, en 2-åring skjønner ingenting av det enda, men det gjør hun nok til neste år. De har god tid(ferske afp-pensjonister), er ved god helse og har god råd, så er ikke det det er snakk om.

 

Greit at de ikke er så engasjerte, men hvorfor gidder hun å late som ved å si slike ting? Så snakker hun masse om de andre barnebarna som de har "hjemme", alt de engasjerer seg i hos dem, hva barnebarna er opptatt av for tida osv, men å spørre oss om vesla vår, det er visst helt uinteressant.

 

Ville ikke noe med dette innlegget, bare se om det virker like rart på trykk som det gjør i hodet mitt.