svigers langt, men trenger råd

[Anonym bruker]

Først av alt vil jeg si at jeg ikke misliker svigerforeldrene mine i hele tatt, før jeg og samboer fikk barn var de verdens herligeste!

Vi var mye på besøk hos samboer sine foreldre og jeg likte meg. Men så kom verdens mest fantastiske skapning og de begynte å vise seg fra en helt annen side!

Og jeg har latt begge familiene se ham like mye! Jeg har ikke gjort forskjell av noe slag selv om jeg føler meg mer avslappet med min familie da de hører på meg. Jeg har gjort alt likt for å sleppe noe som helst slags sure miner!

 

Siden vi er studenter har vi ”fri” i sommerferien, og jul osv. og i år er det likeens. Gullet ble født i april og vi/samboer var ferdig med eksamen i slutten av mai. Åh som vi gledet oss til å komme hjem å vise fram nurket men det ble noe helt annet en herlig. Allerede for første dag hjemme ble alt annerledes, vi hadde jo klart oss alene uten hjelp fra noen, men når vi kom hjem skulle alt vi gjorde med gutten pirkes på.

 

De fikk ikke nok tid med lille gutt, og begynte å dulle, kile og ”riste” i han i håp om å se noen øyne. Gutten var sliten av alle folk rundt og så hadde han hatt gulsott og var fremdeles litt sliten etter det, gul fargen hang en god stund i øynene has.

Selv om jeg sa at nå må han få sove slik at han blir utkvilt og er klar for en ”ny” koserunde. (jeg fikk aldri ha han selv for jeg hadde jo han ellers- med det mente de om natten!) Lillegutt var så å si aldri våken, så jeg begynte med faste leggetider(ganske tidlig, allerede når han var bare 1 mnd og noen uker) bare fordi han skulle få ligge og sove i fred.) og jeg likte ikke tanken på at han sov på rommet til samboer alene, hadde jo babycall, men uansett, så vi hadde han i vuggen i stua. Men selv om lillegutt hadde pysj på og lå å sov i vuggen skulle de bort å pirke og vekke han, selv om at jeg sa at han må sove slik at han skjønner forskjellen på natt og dag. Det hørte de absolutt ikke på! Så jeg begynte å legge han på rommet. Og i innsovningsfasen så trengte han bare tutt, han grein så å si aldri, så med han var det bare å putte i tutten når den datt ut og han begynte å grynte, en gang skulle jeg til å springe ned å gjøre det, men jeg var opptatt med å vaske opp, så sa svigermor, jeg kan putte i tutten, å så flott tenkte jeg og fortsatte med det jeg holdt på med. Hun var borte lenge og jeg så på babycallen, den var blitt skrudd av, og svigermor var borte enda. Jeg gikk ned og hun hørte jeg kom la han ned i senga, putta tutten i og skrudde på callen og sa jeg ble bare sittende å se på han! Der lå han lys våken og spytta ut tutten, jeg måtte da begynne på nytt med å få han til å sove så han kunne være utkvilt dagen etter.

Både svigermor og svigerfar er spydige mot meg når de får sjansen, de er veldig kristne av seg og banner ikke, og formulerer seg litt annleis enn det vi andre er "vant" med, men man må nesten være der for å skjønne hva jeg mener med spydig. Men uansett. Etter dåpen til gullet var han så sliten og overtrøtt og ville ikke legge seg, hylskreik og jeg trøstet og trøstet, satt på rommet og til slutt ga han seg og sovnet. Jeg fikk da slengt i trynet av svigermor: ”Ganske unødvendig av deg å legge han så tidlig” med en kvass stemme og gikk opp trappen med trampende skritt og ga ikke meg muligheten til å forsvare meg. Og de sier når de får sjansen ”Mamma har bestemt at du skal legge deg!” selv om det er jeg og samboer som har kommet frem til løsningen. eller andre ting.

Det de gjorde når samboer var liten var at de vekte han bare slik at de kunne kose med han før de la seg å sove. Helt uhørt etter min mening!

 

de har også tatt han opp av vognen når jeg har tatt ham fra de(når han har sovnet) og sagt tror han må få sove litt så han strekker seg ut og er klar og våken til neste runde. la han i vognen han sov fortsatt. jeg skulle hente noe i bilen og var borte to minutt, jeg kunne høre om gutten grein for avstanden ned til bilen var ikke stor! snakk om 5-6 meter. jeg kom opp og såg hun legge han i vognen igjen.

 

Når nurket var 6 uker gammel stakk hun på trilletur uten å spør meg, de tar valg om lillegutt som vi som foreldre skal ta.

Ja, hva skal jeg si, jeg gleder meg ikke akkurat til jul og jeg lurer på hvordan jeg skal takle det. I sommer var jeg brøkdeler nær for å kollapse av psykisk nedtrykking. Min familie ville ta en alvorsprat med dem, og men jeg sa nei, det blir sikkert bedre når gutten blir større. Og vi skal dessuten reise tilbake snart.

 

Beklager for langt innlegg, men trenger sårt noen råd. Og det er ikke det at jeg ikke liker svigers, men jeg stoler ikke på de nok til å passe lille gutt, og det kommer de til å forlange i julen, rett og slett for at de ikke respekterer meg og det jeg sier.

 

[Anonym bruker]

Skjønner at du ikke ser frem mot julen sammen med svigers.

 

Syns dette er noe du og samboeren din, eventuellt bare han må ta opp med dem!

 

Det er sikkert ubehagelig, men det er ingen vits å utsette det!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Huff, ikke lett dette her. Synes du skal få din samboer til å ta en prat med sine foreldre om hvordan DERE opplevde sommeren, og hva dere forventer skal endre seg til neste besøk. Poengtere at dere vil bli vist respekt for deres regler. Slike "uenigheter" gjør jo ikke annet enn å forsure miljøet unødvendig.

Men synes det er samboer som bør ta denne praten, og være klar på at disse tingene er noe dere er enig om. Slik at ikke du blir sett på som "ulven".

Lykke til!

[Anonym bruker]

takk for svar:)

 

samboer pratet med sin mor når hun stakk av med lillegutt når han var 6 uker, men de virker som det går inn det ene øret og ut det andre. de tøyer grensene hele tiden. jeg har sagt hele tiden hvordan jeg øsnker å ha det. men, vil ikke høre.det skal skje på deres pimisser.

 

etter denne vogn episoden så spurte hun meg om hun kunne ta en trilletur ned på snuplassen og oppgjen, dette er innenformitt synsfelt så jeg sa så lenge jeg ser dere så er det bare å gå. hun kunne trillet så mye hun ville ned der og oppgjen, men hun fortsatte videre utover veien, utenfor mitt synsfelt. det hadde ikke tatt så mye energi av hene å spør om det gikk bra om hun gikk litt lenger. hun bare fortsatte fordi jeg kunne ikke lage noen "sene" siden det var familie samling. hun var såpass lenge vekke at jeg fikk finne samboer og gikk etter, og der kom hun. hun/ de tøyer grensene hele tatt og stopper akkurat der de vet at nå sprekker jeg slik at jeg ikke kan ta noe på de..

[Anonym bruker]

der skal stå primisser, og det er forresten HI:)

 

takk for svar,jeg er evig takknemlig:) men samboer ser ikke på dette som noe problem lenger, siden de episodene har vært når han ikke har vært der. de med spydighetene osv. og det jeg skrev ovenfor er bare toppen av isfjellet.

de har ett helt annet syn på oppdragelse, og samboer er oppdratt deretter så han har vanskelig med å se at dette er "galt" for meg. og morfaren til samboer har sagt at konen hans, altså samboers mormor var likeens med barnebarna sine og svigerdøtrene sine.

men han er redd for datteren siden hun har en bestemt hånd på han, og han tørr ikke annet enn å høre på henne.

dette er noe morfaren har sagt til meg i fortrolighet. han vet ikke hvordan forholdene mellom meg og svigermor er, men har sagt det etter at han sa jeg og samboer ikke trenger noen råd fra noen for vi behandler lillegutt som porselen.

[Anonym bruker]

kjønner ikke at du ikke kan glede deg over at din svigerfam elsker barnet deres og vil utnytte all den tid de har til rådighet.. det er jo bare kjærlighet .. og alle de rutinene du starta fra barnet var 1 mnd osv vil det bli endring på uansett ... så la dem vise sin kjærlighet ... trur ikke barnet har noe skade av å bli elsket ...

 

Skulle ønske mine svigerfam el familie var sånn..de bryr seg ikke engang.

 

men høres mer ut som om du er litt sånn eiesyk .. slapp av de vil ikke ta barnet fra deg eller endre det til dem...

[V.A.B]

Jeg hadde sagt at dersom de ikke skjerper seg så gidder ikke du komme på besøk mer med gutten, for nå er du dritt lei av å bli overkjørt. Drit i om de blir sure, bare få det sagt. Det er DIN unge, og jeg hadde ALDRI tillatt dette her. Hadde klikka og reist hjem på dagen for å være ærlig. For en oppførsel, nei dette skal du ikke godta.

 

 

[V.A.B]

Du høres rimelig tett ut 11.02.

 

Det er ikke snakk om at de ikke kan være glad i gutten, men de kan vel for pokker gjøre det når han er VÅKEN. Det er jo helt sinnsykt å holde en liten baby våken fordi de vil kose med ham. Alle vet at de fleste babyer sover masse, og stakkars unge som blir vekket i hytt og pine.

[Anonym bruker]

drama queen

[Anonym bruker]

jeg fikk bare muligheten med å kose med han om natten når han ville ha mat, også bare når han skulle ha pupp(og jeg hatet å amme) jeg begynte å like det litt for det var eneste tiden jeg fikk ha han..

 

heg syntes de skulle få kose med han og jeg synes det er koselig å se dem sammen,men min familie behandler ikke meg sånn eller lillegutt, de klarer å vise kjærligheten for han på andre måter.

viss jeg hadde vært eiesyk så hadde de ikke fått hatt ham mer enn det jeg fikk.

[V.A.B]

Er du HI? Uansett, det blir ikke bedre om du ikke står opp for deg selv å sier klart i fra hvordan ting skal være. Samma hvor masse drama queen og teite andre måtte synes du er, det er IKKE bra for ungen å bli vekket i hytt og pine, ikke få sove når han er trøtt osv. Skjønner ikke at noen hadde syntes det var greit at svigers gjorde dette jeg, dere må jo være helt tette.

[Anonym bruker]

Nå får du gi deg, anonym 11:02. Det er stor forskjell på å bry seg om barnebarnet sitt, og på å tråkke på moren til barnet. Jeg syns det er helt forferdelig med svigerforeldre som er på denne måten, enten det er morens foreldre eller farens, samme greia det. Når barnet sover, skal det sove, og ikke bli vekket. Uansett om det var sånn de gjorde da dems barn var små, vil det ikke si at det er helt greit å gjøre det samme med barnebarnet, særlig ikke når foreldrene har sagt klart i fra at sånn og sånn er det.

 

Trist at du ikke har svigerforeldre som bryr seg, 11:02, men det er jaggu ikke barebare med svigerforeldre som bryr seg altfor mye heller. Ikke alle som skjønner at det finnes en mellomting.

 

Håper dere får ordna opp i dette, HI, at dere får snakket ut med foreldrene til mannen din,slik at det ikke fortsetter sånn i en evighet. Må være helt forferdelig tungt

 

Masse lykke til fremover iallefall!

 

Hilsen ei som har problemer med sine svigerforeldre også...

[Anonym bruker]

Det er det vanskeligeste i verden og være på kant med svigers. Og jeg kjenner så godt va du mener. Jeg er veldig glade i mine svigers, og jeg trives i deres selskap.

 

Jeg er nå gravid, og er litt usikker på hvordan det skal gå når babyen kommer til våren. Broren til min kjære fikk en sønn for to år siden, og det er tilsynelatende ingen store problemer når di skal være med han. men vi får høre det... Det er så mange ting di gjør med vesle gogutten til bestemor og bestefar som er helt feil. Og det er klart at det er dama i heimen som står for akkurat disse avgjørelsene. Ikke sønnen(som faktisk er sær nåkk til å være den som faktisk har bestemt det).

 

Nå føler jeg meg ganske overlegen, og har et litt bedre "tak" på svigermor enn min kjøre svigerinne. Og jeg vet jo nå hvordan hun mener at ting skal være. Og det er ikke akkurat slik jeg tenker at vi kommer til og ha det...

 

Mitt lille råd til deg, er og ikke forandre din væremåte ovenfor svigers. Bare være kjempehyggelig, og glad som du pleier. Men om di ber og få passe gutten din, eller vil styre med han når han skal såve. Må du bare si strengt ifra, at det ikke kommer på tale. Di skal få være så mye ilag med han som di vil, men det skal være i sammen med deg eller din samboer...

 

Jeg tror ikke det har noe for seg at din kjære tar saken på egenhånd, for da kan di gjøre akkurat som di vil bare ikke han er der... Og det blir jo feil.

 

Si ifra så alle hører det, og argumenter med det di allerede har gjort. At du har tatt dem på fersken i å stjele søvn fra gutten så mange ganger at dere ikke stoler på dem lengre, og at det kan ta en stund før di får den tilliten tilbake...

 

Det er det jeg mener som burde bli gjort... Men jeg vet hvor vanskelig det er å si fra i en familiesetting. Og at det virker som verdens skumleste ting og komme på kant med svigers...

 

Så jeg ønsker deg lykke til. Håper du får en god og avslappet jul, og at du ikke trenger og tenke på det for mye=)

 

Go klem.

[Anonym bruker]

Skjønner deg kjempegodt! Jeg er selv veldig heldig som har greie og hensynsfulle svigerforeldre, men jeg kan lett forestille meg hvor vanskelig jeg ville følt det i din situasjon.

Det er helt klart at mannen din bør ta styring siden det er hans familie. Jeg synes det er hans ansvar å snakke dem til rette. Det er DERES barn og da er det dere som avgjør hvordan dere ønsker at rutinene skal være. Selv om det er kos med besteforeldre, så er det IKKE greit å tvangsvekke en overtrøtt baby som akkurat har sovnet!

Du sier at de stopper rett før du sprekker slik at du ikke kan "ta dem på noe". Hva hvis du bare lar reaksjonen komme? Grin og rop og si akkurat hvor ille du synes det er å bli behandlet på den måten! Kanskje de får øynene litt opp hvis du sier at du ikke takler å besøke dem slik tingene er nå? Alt de trenger å gjøre er jo å ta seg sammen litt og respektere dere som foreldre. Det er tydelig at du i utgangspunktet er glad for at de vil kose med og være sammen med barnebarnet sitt, og det kan du også fortelle dem.

Snakk om umoden oppførsel fra voksne mennesker....!

[Anonym bruker]

skriver HI først så jeg husker det:P

 

tusen takk for svar:) jeg vet også at jeg bør si det, men jeg føler jeg står alene, siden samboer ikke "ser" det.. men får prøve å se hvordan det går..