Dette blir fælt.

[Anonym bruker]

Jeg har alltid sett på meg selv som en sterk person, klarer å takle de fleste situasjonene. Nå går det ikke lengre, og idag må jeg snakke med legen. Huff. Jeg gruer meg, føler meg egentlig litt dum som sliter med ting, selv om jeg egentlig vet at det er helt normalt, men ikke for meg. Og føler at det jeg sliter med er hverdagslige ting som alle sliter med, huff. Er redd for at legen ler det bort, eller ikke tar det alvorlig, for det høres jo ikke alvorlig ut egentlig.

 

Er førstegangs, og har så mange bekymringer angående svangerskapet, selv om jeg vet at alt er iorden! Og det er så utrolig slitsomt, klarer nesten ikken nyte det i det hele tatt, og jeg er langt over 1tri..

 

I tillegg til dette, så sliter jeg med en familie som rett å slett gjør jeg meg psykisk sliten, jeg må alltid være der for de, og stille opp for dem og alle problemene dem sliter med. Må mekle mellom tante og onkel, ungene dems osv. Jeg orker ikke det heller mer.. Er mer en dette, men dette er toppen av isberget og jeg er så sliten!

 

Vet egentlig ikke hva legen kan gjøre, henviser han meg videre? Og til hva isåfall?

[blond]

Legen kan snakke med deg slik at du ser situasjonen din tydeligere og det blir lettere å se hva du skal gjøre. Det høres ut som du har det slitsomt og da må du redusere på det som sliter deg ut. Hvorfor påtar du deg rollen som forhandler mm? Du MÅ ikke mekle osv, det er noe du velger selv.

 

Det er helt vanlig å ha småbekymringer i svangerskapet. Det er med på å forberede deg på foreldreskapet.

[Anonym bruker]

Du, har du hørt om å si nei?

Det er veldig vanskelig å si det fordi tenk om de blir sure på meg, skuffet eller ikke liker meg noe mer, men det er deilig å endelig ha lært seg å si nei. Det er faktisk lett, Nei, dette vil jeg ikke, dere er store nok til å rydde opp i dette selv og det er ikke mitt ansvar at dere ikke klarer å snakke sammen. Det er deres ansvar og derfor velger jeg det som er best for meg nå nemlig å si nei!!

 

Du trenger ikke å ta i mot alle minene som blir sendt din vei, du må velge hvilke av dem du VIL ta imot og dermed ta ansvar for!!

Alle menesker fungerer i en sirkel, hvis du løser andre sine problemmer så har det blitt dems sirkel. Vi spør kari, hun er jo så flink til å ornde dette. Det har hun sikkert ikke noe imot, dessuten har hun jo tid til det er tankegangen du møter. Derfor er det viktig at du sier nei og at folk kan lærer å hanskes med egne problemmer.

 

 

Til legen kan du si at du trenger å snakke med noen fordi du trenger noen pekepinner på hvordan du skal lære deg å takle alt det livet sender din vei. At du er sliten både psykisk og fysisk. Du vil få en henvisning til psy og da må du ta kontakt med psykologer for å få en avtale.

[Anonym bruker]

Hvis legen ikkje snakker med deg selv, så henviser han muligens deg videre ja. Evt. til psykolog...

 

Var/er som deg. Alltid sett på megselv som en sterk person. Alltid den som bryter "normene" i vår familie, istedenfor å holde kjeft og godta ting. Har laga maange krangler mellom meg og min mor. Var tidligere bufferen til alle små familiekonflikter som gikk, helt til jeg fikk nok og sa klart ifra. Slutt å sette meg i midten! Jeg takler det ikke!!

 

Anyway. Men en psykolog kan være god å ha. Spesielt om du føler deg som den alle legger byrden sin på. En psykolog tar hele byrden fra deg, og hjelper deg å dele det opp i små biter som er enklere å bære. Kan hjelpe deg å lette dine egne bekymringer når de tar overhånd.

 

Det er et smart valg du har tatt, om å gå til legen. Når en gravid blir for mye bekymret så tar de deg på alvor, skal du se

 

Goood klem!!

 

Men bare husk.. Nå starter du din egen familie.. Da må resten av din "gamle" familie komme på andre plass!!

[blond]

Hvis du ikke får god nok hjelp hos legen kan du kontakte jordmor (på noen sykehus har de psykiatriske team, de har gjerne fokus på fødsel og amming, men kan hende de kan hjelpe deg likevel) eller du kan kontakte psykiatrisk team i kommunen og få gratis samtale uten lang ventetid.